Allmenningsskogene på Hedmarken - historisk vandrerute

Allmenningsskogene på Hedmarken er en av de utvalgte historiske vandrerutene, en felles satsing fra DNT og Riksantikvaren som har som mål å gjøre gamle ferdselsveier bedre kjent og mer brukt. Ruta er en fire dagers fottur gjennom skog og kulturlandskap fra Rokosjøen i Løten til Morskogen ved Mjøsa.

Fløtere ved Malungen i 1923

Foto: O. P. Moe

Historie

Ruta forteller skogens historie og den betydningen skogen har hatt for eiere og bygdene rundt, som arbeidsplass og for bosetting. Ruta går gjennom bygdeallmenningene i Løten, Romedal og Stange. Dette er store skogeiendommer på til sammen 600 000 dekar som er eid av jordbrukseiendommene i bygdene, der de har hatt retten til å bruke disse skogene fra det ble fast bosetting her. Sætring og sommerbeite, uttak av nødvendig tømmer til husbygging, vedhogst, jakt og fiske var det utmarka ble benyttet til felles for gardsbrukene i bygdene. Derfor kalles dette allmenninger. Dette er nevnt i Frostatingsloven og Gulatingsloven fra rundt 900, og gjentatt i Magnus Lagabøters landslov i 1274, senere i Christian V’s lov fra 1687. Her står det at allmenninger skal være som de alltid har vært. Allmenningsinstituttet regnes som det eldste rettsinstitutt i Norge ved siden av odelsretten.  

Allmenningene har hatt en stor betydning for bygdene på Hedmarken. Fra gammel tid hadde sætring og sommerbeite en sentral plass i landbruket. Tømmer til husbygging og ved var viktig på gardsbrukene, samt retten til jakt og fiske. Senere ble tømmer også en viktig handelsvare. Mange fikk skogen som arbeidsplass, og det ble ryddiet mange nye plasser både i og inntil allmenningene. På 1920 - tallet var det 800 som hadde sysselsetting i Romedal Almenning, og 500 i Stange Almenning.

Skogsdrift var sesongbasert: tømmerhogsten startet rundt 1.september. Da ble tømmeret hogd og barket. Hestekjørerne samlet tømmeret i lunner. Når vinteren satte inn, ble tømmeret kjørt fram til sagbruk eller til vassdrag for fløting. Skogsdriftene gikk for fullt fram til våren. Flyttbare sagbruk med dampmaskin som drivkraft ble flyttet etter som driftene gikk. Sagbrukene skar tømmeret til materialer fra nyttår fram til våren. Om våren var det fløting som stod på programmet. På en kort og hektisk sesong skulle store mengder tømmer fraktes ut til kjøperne gjennom fløting. Vedhogst og grøfting var typisk sommerarbeid. Det trengtes mye ved på gardsbrukene i bygda, og det ble hogd store mengder som måtte fraktes ut fra skogen til kjøperne på vinteren. Grøfting var et viktig tiltak for å få mer skogsmark og høyere produksjon. Det ble grøftet myrer og vannsjuk skogsmark. De som arbeidet i skogen, bodde i enkle koier inne på skogen hele uka. Det finnes koier fra ulike tidsperioder langs ruta. Dette vedvarte helt fram til 1960-tallet da bilen ble allemannseie.

Tilrettelegging av ruta inkludert dokuemntasjon og formidling av rutas historien og kulturminner har vært et samarbeidsprosjekt mellom Hamar og Hedemarken Turistforening, Romedal Almennings Turstilag og Løten Almenning, Romedal Almenning og Stange Almenning.

Utsnitt av ruta med kulturminner

Turbeskrivelse

Allmenningsskogene på Hedmarken er en fottur på totalt 72 km som kan gås på 3-6 dagsetapper, ettersom hvor man velger å overnatte underveis. Anbefalt lengde er 4 dagsetapper med overnatting på Tingstadkoia, Fløtdamkoia, Gammelsaga og Morskogen vokterbolig (alle ubetjente DNT-hytter).

Ruta følger Rondanestien, ei nasjonal vandrerute som ble etablert i 2003. Den går på stier, grusveger, og historiske sæterveger og fløterveger i skogsterreng og kulturlandskap. Turen er delt inn i 4 dagsetapper på omtrent 2 mil hver. Underveis er det overnattingshytter på ubetjente DNT-hytter og skogskoier eid av Romedal Almenning. Disse koiene gir et autentisk innblikk i livet til dem som arbeidet i skogen. Det finnes beitedyr i områdene langs ruta. Det går buss i begge ender av ruta, noe som gjør ruta lett tilgjengelig for både lokale og tilreisende. I tillegg er det enkelt å gå deler av ruta fra en rekke ulike utgangspunkt langs fylkesveger og private skogsbilveger.

Severdigheter og kulturminner

Langs ruta er det mulig å oppleve mange severdigheter og kulturminner. Det er kirkeruiner fra 1250-tallet på Rokoberget, koier fra flere tidsepoker, finnebosettinger, sætrer, fløteranlegg med dammer og tømmerrenne, krigsminner fra 2. verdenskrig, fluktruter fra 2. verdenskrig, gruver fra Gullverket på Eidsvoll, sagbruk, gammel gravplass, Pilegrimsleden, kobberverk ved Lysjøen. Det finnes mange tavler og vippeskilt med opplysninger om de ulike kulturminnene. Langs ruta ligger det også flere sætrer som har vært brukt til sæterdrift helt fram til vår tid.

Utvalgte kulturminner langs ruta

Kulturmijø	Beskrivelse	Askeladden ID med lenke til Kulturminnesøk
Kirkeruin Rokoberget	Bygd ca 1250, knyttet til Pilegrimsvandring	85310
Stensåsen	Finnebosetning fra 1600-tallet
Sorten sæter	Ett av flere seteranlegg langs ruta
Målvatnet krigsminnesmerke	Krigsminnesmerke for flyslipp under 2. verdenskrig
Målåvassdammen	Fallåa med restaurerte anlegg etter fløting med dammer, koier, tømmerrenne
Fløtdammen	fløterdam, koie og utstyrsbu
Renndammen	Tømmerrenne
Malungen gjestegård	Adelsfamilien Egebergs jaktslott fra 1800-tallet
Fjæstadsæterdammen	Restaurert fløterdam	78551
Mattisdammen	Fløterdam	85310
Bjørnstaddammen	Fløterdam
Hagajordet	Gammel gravplass	155866
Finnebosetting Lalumsvangen	Tradisjonslokalitet	3885
Gruvberget	Gruver knyttet til utvinning av gull og kobber på Gullverket på Eidsvoll.
Korslund gravfelt	Gravrøysfelt fra jernalder	114449

Kilder

• Gjerlaug, Inger Maren Tibakeblikk og opplevelser i Romedal Allmenning (2021)
• Syversen, Odd Magnar Romedal Allmennings fem bind (1992)
• Stange historielag: Gammalt frå Stange og Romedal (årbøker, flere år)
• Romedal Bygdebøker
• Odal Slektshistorielag

• Hamar og Hedmarken Turistforening

Teksten over er i hovedsak basert på et notat av Even Sveen, skrevet til åpningen av Allmenningsskogene på Hedmarken i 2025

Eksterne lenker

• Turforslag på UT.no
• Hamar og Hedmarken Turistforenings hjemmeside
• Romedal Allmenning Turstilag   
• Artikkel i Stangeavisa 12. juni 2025
• Artikkel i Stangeavisa 9. juli 2024

Artikkelen Allmenningsskogene på Hedmarken - historisk vandrerute inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[1] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten.