Alna teglverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Verket fotografert ved nedleggelsen i Oslo.
Foto: Knut B. Eng/Oslo Museum (1966).

Alna teglverk ble etablert i 1896 på tomta som senere fikk adressen Strømsveien 249 i Aker.

Etablering

Verket ble anlagt av Hans Amundsen Furulund på gården Øvre Breivoll, gnr. 119/1, som han hadde kjøpt i 1894 for kr. 36 000 (tilsvarende snaut tre millioner i 2021) og som var hovedbølet på Breivoll. Furulund kjøpte gården med hensikt å opprette et teglverk der, og han drev verket selv til sin død i 1924.

De første årene var produksjonen murstein, kalt rubb. Denne ble laget på stempelpresser, såkalt kolbepressser og drivkraften kom fra lokomobil eller dampmaskin. Leiren ble tatt ut for hånd og med spade, og derpå trillet ned til mølla. Bearbeidingen av leira foregikk i opprettstående møller. Leira ble matet inn på toppen og ved hjelp av «kniver» festet til den vertikale «aksel» presset vannrett ut gjennom en liten åpning i bunnen for senere å ende i stempelpresser.

Det første året var produksjonen rundt halvannen millioner stein, men etter hvert som man begynte å lage bankestein og takstein, økte produksjonen til i underkant av tre millioner enheter.

Sesongarbeid

Alna startet sesongen første mandag i mai og avsluttet som regel andre helg i september. De fleste av sesongfolkene var småbrukere som var på skogsarbeid om vinteren. Hver mai kom «trekkfuglene» til Alna hvor de bodde på brakker, mens kone og barn var hjemme og måtte ta seg av gårdsstellet. På lørdagene kom mannen hjem og hadde helgen på seg til å ta sin del av gårdarbeidet til han måtte tilbake til verket.

Produksjon

Verket produserte av murstein, takstein og drensrør. Før 1920 var det blitt Oslos nest største teglverk, etter Hovin teglverk. I 1940-årene fikk verket også et område for leiruttak på Furuset, dette ble i 1950-årene erstattet med et område på Smalvoll, sørøst for Breivoll.

I 1920 ble maskin innkjøpt for graving av leire til murstein og drensrør og også taksteinsproduksjonen hadde også økt sterk i disse årene. Verket hadde anskaffet fire eksenterpresser for flat takstein og tre for krum takstein. På denne tiden var verket fullt utbygget, og eksteriørmessig var det få endringer fram til det ble revet i 1960-åra. Men det foregikk hele tiden moderniseringer og tekniske forbedringer. Verket på Alna ble i sin tid regnet som meget rasjonelt da de blant annet hadde åtte produksjonssteder rundt de to ringovnene, noe som medførte kortere trilling av stein frem til ovnene.

Etter at utbyggingen var fullført, lå årsproduksjonen i løpet av de 16 arbeidsuker på mellom 5,5 og 6,5 millioner enheter. Dette fordelte seg på ca. 3 millioner murstein (rundt 190 000 i uka), 1,5 millioner rør og rundt 1,5 millioner takstein. Rundt 1930 var det 112 ansatte, og produksjonen var ca. 7 millioner. Særlig mursteinsproduksjonen kunne være variabel fra uke til uke. Helt fram til 1938 ble det anvendt håndkappebord, først da ble det innkjøpt et Keller automatisk kappebord. Ukeproduksjonen var da oppe i 225 000-236 000 enheter.

Aksjeselskap

1. juni 1910 ble virksomheten et aksjeselskap, A/S Alna Teglverk, hvor verkseier Furulund hadde 53 aksjer, og hans to sønner Asbjørn og Hans hadde henholdsvis seks og en aksje. Da verkseier Furulund døde i 1924 ble det valgt et styre for teglverket og fra 1925 var Asbjørn Furulund styrets formann frem til 1. januar 1957.

Videre utvikling

Utover fra 1930 ble konkurransen mellom teglverkene sterkere og for å bedre mursteinen ble leiren tilsatt sagflis og knust brent stein og det ble bygget et siloanlegg. Dette medførte at produktene ble merkbart forbedret. Fra 1938/1939 ble driftsmåten endret noe da enda en maskin for å grave leire til drensrør ble innkjøpt siden det faste øverste gråleirelaget som måtte brukes til drensrør og takstein hadde minket. Leire til takstein ble gravet ut for hånd helt til produksjonen av dette ble nedlagt i 1962/63.

Andre produkter

Ubrent avfall ble i mange år benyttet til produksjon av stubbloftsleire, En del av leiren som ble tørket ved hjelp av spillvann fra ovnen ble også brukt som tørrstoff til leiren hvis den var for bløt. En god del av det knuste, brente avfallet, kalt chamotten ble også solgt som tennisbanemel.

Flytting

Alna teglverk var et av de siste teglverkene i Oslo som ble avviklet. Driften stanset i 1966 og verket ble revet i 1968 for framføring av E6, virksomheten flyttet i 1966 til Haga i Nes kommune, hvor det i 1977 gikk inn i Norsk Leca. Det ble nedlagt i 1990, den siste leveransen var spesialbrent stein til fasaden til Oslo Spektrum.

Kilder


Koordinater: 59.92465° N 10.84343° Ø