Alpint i Bakkenjorda
De sto alpint i Bakkenjorda i Heggen i Harstad, ikke langt unna der Olavsgården i St. Olavsgate 70 langt seinere ble bygd.
I Harstad skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under andre verdenskrig. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på Seljestad skole. Reidar Mathiassen (1923-2011) har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på Pevannet, med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»
Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.
Slik var Heggen i 1920-åra. Vi ser den staselige Nummedalgården og tuberkulosehjemmet i bakgrunnen. Foto: Sør-Troms museum
Etterkrigstid
Da okkupantene forlot, ble tilgangen på ski med stålkanter betraktelig bedret. Dermed kunne en starte et bedre organisert alpinmiljø. Miljøet knyttet seg naturlig til Landsås skilag, og her ble Reidar Mathiassen en av de virkelig gode «primuser». «Bakken-marka» i Heggen ble nå for et nær offisielt treningsanlegg å regne. Det ble litt av et problem dette med å få lyst opp løypa såpass at den kunne bli noenlunde trygg. Men man hadde jo Petromaxen. Gjennom flere år klarte man seg med tre petromaxer og måneskinn som kveldsbelysning. Etter hvert ble det strekt ledning og montert fem 300 W pærer med åpne reflektorer. – Så slapp man til stadighet å måtte pumpe petromaxene.
50- og 60-åra
I Baradina ble det anlagt i barneløype som ble opplyst av tre flomlyskastere på dertil egnede stolper. I Kanebogen ble det og anlagt en bakke med flombelysning i tilknytning til skolen. Men da storbakken «Heia», i Medkila var ferdig etter massiv innsats fra Landsås skilag, ble det skikkelig driv i sporten – som varte til også den ble nedlagt – i 1977.
Kilder
- Etter en artikkel i Harstad Tidende 28. januar 2017.
- Mathiassen, Reidar: «Slalåmbakker i Harstad» i Årbok for Harstad 2004
- Samtaler med Jacob Christensen, Vidkunn Eidnes, Svein Arne Laukli og Astrid Mathiassen.