Anders Jakob Johanssøn
Anders Jakob Johanssøn, kalt Ulabrand (født 1815 i Tjølling, død 29. november 1881 på Oslofjorden) var kjent som en dyktig, snarrådig og uredd los. Han ble borte på sjøen under en storm i 1881, og har siden blitt minnet med et monument på Ulakollen i Tjølling.
Anders Johanssøn var sønn av småbruker og fisker Johan Torgersen og Ragne Andersdatter. Han ble gift med Maren Katrine Thorsdatter Bjønnes i 1841. Slekta hadde bodd i Tjølling i lange tider, og Anders vokste opp på Nordre Eftang. Han skal ha hatt god sangstemme, en rungende bass, som det sies at han arva fra to av sine forfedre som var kirkesangere. I ung alder reiste han til sjøs, og han kom etter hvert i lære hos losen Ola Rasmussøn i Larvik. Som 23-åring begynte han på egen hånd som los, og slo seg ned i uthavna Ula, der huset hans fortsatt står.
Han var gift med Marthe K. Thorsdatter (f. omkr. 1821). I folketellinga 1865 finner vi familien i Ula i Tjølling. Det var da to sønner og ei datter i husstanden.[1]
Tilnavnet hans, Ulabrand, er en kombinasjon av navnet på hjemstedet Ula og dialektordet brand, som betyr «stort og fandenivoldsk mannfolk». Han skal ha fått tilnavnet etter at han høsten 1860 borda en brigg fra Stokke i et forferdelig uvær og fikk skuta trygt i havn i Melsomvik. Han skal ha bedt skipperen om en dram, men skipperen gikk ikke med på å skjenke alkohol mens de prøvde å redde skuta og mannskapet. Da han etterpå serverte den etterlengta drammen i kahytten, skal skipperen ha sagt at Anders Johanssøn var en skikkelig brand.
I tillegg til sitt ry for å redde skip i uvær, var også Ulabrand kjent for å være dyktig til å kapre kunder. Losene konkurrerte mot hverandre, og han var dyktigere enn de fleste til å manøvrere opp til skipssida. Det fortelles at mens andre loser gikk på le side og dermed mista fart, gikk Ulabrand opp på lovart side og kasta seg om bord. Det er en dristig manøver som de fleste nok kvia seg for å gjøre etter ham. Det sies at da dette skjedde i et kappløp med en los fra Nevlunghavn brølte han med sin dype stemme «Her er jeg, du!» til den andre losen etter at han hadde slengt seg ombord.
Den første losbåten hans var en eldre hvalerskøyte med lavt dekk. Den hadde ikke rom til køye eller bysse. Han hadde ei kasse med sand, ei gryte med sand oppi denne og brannjern over, der han kunne koke kaffe. Denne båten hadde han til 1852, da han fikk seg en tenvikbåt, en lokal klinkbygd båt med dekk, køyer og bysse. Den siste båten hans var også lokal, en 35-fots skøyte bygd i Ula.
Hans siste reis skjedde den 28. eller 29. november 1881, da han la ut sammen med sønnen Lars og en losgutt.[2] De brukte Lars' Tenvik-båt, og gikk ut i storm med orkan styrke i kasta. Det antas at de gikk ned sør for Rauer. Rorpinnen og urkassa fra skøyta ble funnet på stranda ved Treidene på Tjøme; utover dette var det ikke spor etter dem.
Ulabrandmonumentet ble reist på hans gamle utkikkspost Ulakollen i 1932. Det er i lokal, grovhogd stein, og ble reist på initiativ fra Tjølling Sangforening. Kunstneren bak monumentet var Hans Holmen fra Hedrum.
Ulabrands vei i Lørenskog er oppkalt etter han.
Referanser
- ↑ Anders J. Johansen i folketelling 1865 for Tjølling prestegjeld fra Digitalarkivet.
- ↑ 29. november nevnes flere steder, men kirkeboka har 28: Anders Jakob Johannesen i Ministerialbok for Tjølling prestegjeld 1877-1886 fra Digitalarkivet.
Kilder
- Thoresen, Per: «Anders Johanssøn» i Norsk biografisk leksikon