Andreas Brandrud
Andreas Brandrud (født 26. februar 1868 i Sør-Fron, død 14. juni 1957 i Bærum) var utdannet teolog, men virket ikke som prest. Han var professor i kirkehistorie ved universitetet i Kristiania i over 40 år, fra 1897 til 1938, herunder også dekanus ved Det teologiske fakultet i to perioder.
Familie
Andreas Brandrud var sønn av gårdbruker, seere kjøpmann, Torsten Brandrud (1837–1933) og Anna Bleken (1844–1879), og ble gift i 1897 med Anna Broch Martens (1875–1966).
Liv og virke
Andreas Brandrud ble født i Sør-Fron i Gudbrandsdalen, men da han var rundt åtte år flyttet familien til Kristiania, der han vokste opp videre. Han tok examen artium i 1886 og var deretter huslærer, samtidig som han studerte til anneneksamen, som han tok i 1888. Han tok teologisk embetseksamen i 1892, etterfulgt av praktisk-teologisk eksamen i 1893. Deretter arbeidet han som lærer ved flere Kristiania-skoler, samtidig som han fortsatte med egenstudium, særlig innen kirkehistorie.
1895–1896 foretok Brandrud fordypende faglige studier ved utenlandske universiteter, blant annet besøkte han professorene Reinhold Seeberg i Erlangen og Adolf von Harnack i Berlin. Også senere foretok han fagreiser til utlandet.
Brandrud ble sommeren 1896 ansatt som arkivassistent ved Riksarkivet i Kristiania, samtidig som han var timelærer ved Aars og Voss' skole, men allerede i desember 1897 ble han utnevnt til professor i kirkehistorie ved universitetet i Kristiania. Han innehadde dette embetet helt til 1938, da han gikk av med pensjon. Han var også dekanus ved Det teologiske fakultet 1909–1913 og 1923–1925.
Brandrud spesialområde var norsk kirkehistorie etter reformasjonen, men han foreleste også over allmenn kirkehistorie. Han ga ut to helhetsfremstillinger innen fagfeltet; Kirkens historie i kort fremstilling og Den kristne kirkes historie. Brandrud ga ut studien Klosterlasse i 1895, som tok for seg den katolske motreformasjonens arbeid i Norden. Han ga dessuten ut Stavanger domkapitels protokol 1571–1630. I 1917 kom han med en studie over Oslo-biskopen Jens Nilssøn.
Brandrud var medredaktør av Norsk Kirkeblad 1907–1913 og skrev flere debattinnlegg i bøker og blader. Kulturelt sto han nær den frilynte bevegelsen og tilhørte den liberale majoritetsfløy ved universitetets teologiske fakultet.
Ettermæle
I et minneord i Aftenposten 15. juni 1957, signert dosent Kristen Valkner, ble Andreas Brandrud beskrevet slik (utdrag):
| Uredd og djervt fremholdt han sine meninger. Hederlighet og realisme var det over all hans sannhetssøken. Som kirkehistoriker har Brandrud satt de sterkeste spor efter seg. Han er den som for alvor har innført den historisk-kritiske metode i kirkehistorien hos oss. ... Og de mange prester som har vært Brandruds elever, vil huske ham for hans evne til en fengslende forelesningskunst. I den indre teologiske krets har Brandrud gjort seg gjeldende like til det siste. | ||
Andreas Brandrud er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Amundsen, Arne Bugge: Andreas Brandrud i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 12. oktober 2023
- Studenterne fra 1886. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1886. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- "Minneord om professor Andreas Brandrud". Aftenposten 1957.06.15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brandrud, Andreas: Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket