Anne-Lisa Amadou
Anne-Lisa Amadou (født Nilsen 4. mars 1930 i Oslo, død 19. mars 2002 samme sted) var litteraturforsker og oversetter med klassisk og moderne fransk litteratur som spesialfelt, med vekt på Marcel Proust. Hun var tilknyttet Universitetet i Oslo som universitetslektor, senere dosent, i fransk litteratur mellom 1964 og 1982.
Familie
Anne-Lisa Nilsen var datter av forretningsmann Leif Oddvar Nilsen (1904-1961) og Berit Ruud (1904-1976), og ble gift i 1957 med den franske religionsforskeren Robert Amadou (1924-2006), ekteskapet oppløst i 1961.
Liv og virke
Anne-Lisa Nilsen vokste opp i Oslo. Etter examen artium studerte hun språk og litteratur, og tok magistergraden i litteraturhistorie i 1959 på avhandlingen Charles Swann og hans plass i Marcel Prousts forfatterskap. 2. juni 1966 disputerte hun for den filosofiske doktorgraden i Oslo på avhandlingen Dikteren og hans verk. En studie i Marcel Prousts estetikk.
Fra 1964 var Anne-Lisa Amadou universitetslektor, og fra 1970 dosent, i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo, Romansk institutt, en stilling hun hadde til hun tok avskjed i 1982 av helseårsaker. Hun fortsatte imidlertid som forsker, veileder, oversetter og formidler også etter dette.
Mellom 1963 og 1992 utga Amadou sin egen oversettelse av Prousts romanserie På sporet av den tapte tid i 12 bind, som ble hennes hovedverk, og som hun mottok flere priser for, blant annet Bastianprisen (1981), Riksmålsforbundets oversetterpris (1981), Fritt Ords honnør (1983), Det Norske Akademi for Sprog og Litteraturs litterære pris (1989) og Norsk kulturråds oversetterpris (1990). Amadou mottok også den franske ordenen Palmes Académiques, og hun var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Hun bidro også på andre felt innen litteraturvitenskapen. I 1970 ga hun ut en bok om Molières verk, Tartuffes ansikt og andre essays om Molière, hun skrev avsnittet om fransk litteratur i mellomkrigstiden i Verdens litteraturhistorie (1974), og i 1978 ga hun ut en samling studier i fransk romankunst fra 1800- og 1900-tallet, Omkring Marcel Proust. Elleve franske romanstudier. Hennes siste arbeid, fra 1994, dreide seg om Sigrid Undset: Å gi kjærligheten et språk. Syv studier i Sigrid Undsets forfatterskap.
Ettermæle
I en nekrolog over Anne-Lisa Amadou i Aftenposten Aftenposten 21. mars 2002, av Erle Moestue Bugge, ble hun beskrevet slik (utdrag):
| Med oversettelsen fra fransk av Marcel Prousts romanserie "På sporet av den tapte tid" viser hun hvor rikt det norske språk kan være. Det man på forhånd trodde ville bli en tålmodighetsprøve, blir en frydefull leseropplevelse gjennom hele 12 bind - like mye på grunn av det overraskende smidige norske språket som det fargerike menneskelige universet som Proust bretter ut. ... Amadous evne til å skape et presist, enkelt og klangfullt norsk er enestående. Ofte finner hun tilbake til nesten glemte ord, men Anne-Lisa Amadou får ordene til å virke friske og levende. ... Som veileder var hun enestående. Bekymrede studenter ble trygge, og selvtilliten blomstret etter møter med henne. | ||
Anne-Lisa Amadou er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Anna-Lisa Amadou på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Aftenposten 3. juni 1966: artikkel om Anne-Lisa Amadous doktordisputas.
- Aftenposten 21. mars 2002: nekrolog over Anne-Lisa Amadou av Erle Moestie Bugge.
- Kittang, Atle: Anna-Lisa Amadou i Norsk biografisk leksikon.
- Anna-Lisa Amadou, begravdeioslo.no.