Apotekergården (Kongsvinger)
| Apotekergården | |
|---|---|
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1885 |
| Andre navn: | Grundsethgården |
| Første eier: | Bernt Grundseth |
| Andre eier: | Privat eie |
| Arkitekt: | Ukjent |
| Byggmester: | Jon Thoresen |
| Materiale: | Tømmer |
| Formål: | Apotek |
| Adresse: | Digerudvegen 2 |
| Postnummer: | 2208 |
| Sted: | Stasjonssiden |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 72 |
| Bnr: | 16 |
Apotekergården, også kjent som Grundsethgården, er en kombinert forretningsgård og leilighetsgård på Stasjonssiden i Kongsvinger.
Eldre historie
Apotekergården stod ferdig i 1885 som et stort og viktig tilskudd til den stadig voksende stasjonsbyen Kongsvinger. Det var byggmester Jon Thoresen som førte den opp på oppdrag av eier Bernt Grundseth. Grundseth var fra Elverum opprinnelig og på slutten av 1800-tallet en av Kongsvingers rikeste og mest prominente innbyggere. Han tjente godt som allsidig kjøpmann og spesielt gjødsel var noe han solgte mye av til bøndene i distriktet, varen fikk raskt sitt eget navn på folkemunne, «Grundseth-mækka», som visstnok var av prima kvalitet. Det var med pengen fra «Grundseth-mækka», at Apotekergården ble reist.
Apotek
Veien mot et apotek i Kongsvinger var kronglete. Men etter flere års kamp og flere avslåtte søknader var det Gunder Rostrup som fikk det til. Som det aller eldste i hele det gamle Hedmark ble Kongsvinger apotek åpnet i 1836. Det var hele 18 år før Kongsvinger fikk sin bystatus, eller kjøpstadsrettigheter som det da het. I en tid hvor det bodde rundt 400 personer i byen, det vi i dag kjenner som Øvrebyen. Rostrup drev apoteket, som da lå i Øvrebyen, i 8 år før han solgte virksomheten og emigrerte til Chicago. Apoteket kom til Apotekergården i 1930 og ble i 54 år frem til 1984. Og selv om det er flere bygninger som har huset apotek i Kongsvinger, er det ingen som har huset apotek lengre enn nettopp Apotekergården.
Det var Fru Benedicte Malling fra Lyngør som flyttet apoteket sitt fra Øvrebyen til Apotekergården i 1930. Hun hadde arvet apoteket av sin mann, Johan, og hun var selv delaktig i arbeidet, men hadde som regel en apotekbestyrer som sin hjelpende hånd. Dette var i en tid hvor apoteket hadde sitt eget laboratorium, og mange medisiner ble blandet og fremstilt av apotekeren på stedet mens kunden stod og ventet. Det var farlige kjemikalier her og ikke rent sjelden måtte apotekteknikerne jage ut kundene i all hast, fordi de kom inn døra med fyr i pipa eller en påtent sigarett. Familien Malling er og forblir Kongsvingers ubestridte apoteker-familie. Fra 1931, året etter apoteket flyttet hit, var det sønnen Haakon Malling som overtok driften.
Haakon Malling drev apoteket frem til han gikk av med pensjon i 1976, og er med sine 45 år i bransjen den som har drevet apoteket lengst i vår by. Det er årsaken til at plassen vi står på nå heter nettopp Haakon Mallings plass.Utover 1980-tallet vokste behovet for plass og i 1984 flyttet apoteket inn i større lokaler i Jernbanegaten 18, med årene som fulgte fikk byen flere apoteker.
Nyere historie
Apotekergården, Grundsethgården, fikk leve videre som en kombinert leiegård og næringsgård. Her har det vært radio, tannlege og ikke minst kiosken i kjelleren her, for å nevne noe.
Den 26. mai 2024 fikk Apotekergården blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag.
Kilder
- Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket