Arthur Hauge (1896–1958)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arthur Hauge fotografert som oberst og sjef for den første Tysklandsbrigaden.
Foto: Faksimile fra Mannskapsavisa nr. 5/6 1947.

Arthur Reinhardt Hauge (født 6. februar 1896 i Haus utenfor Bergen, død 14. april 1958) var offiser med en variert karriere. Under krigen deltok han i kampene i Norge i april 1940, senere var han engasjert i motstandsarbeid, før han ble tilknyttet Den norske brigaden i Storbritannia. Etter krigen var han blant annet den første brigadesjef for Tysklandsbrigaden, senere generalinspektør for infanteriet, før han i 1955 ble generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, herunder kommandant på Bergenhus, som ble hans siste post.

Familie

Arthur Reinhardt Hauge var sønn av disponent Mons Johannessen Hauge (f. 1865) og Regina, født Mæhle (f. 1861). Han ble gift i 1924 med Solveig Hauge (1903-1970), datter av styrmann Johannes Hauge og hustru Hansine.

Liv og virke

Hauge vokste opp i Bergen-området. I folketellingene for både 1900 og 1910 er familien oppført i Hop i Fana. Han gikk 4. divisjons underoffiserskole i 1917 og tok examen artium i 1919. I 1921 fullførte han Krigsskolens øverste avdeling. Han ble premierløynant i infanteriet i 1921, kaptein i 1936, major i 1942, oberstløytnant i 1945, oberst i 1946 og generalmajor i 1955.

Hauge tjenestegjorde i Garden 1921-1923, deretter var han i 6. divisjon og 4. divisjon i årene fram til krigen. Dette innebar tjeneste ved blant annet Varanger bataljon og Hordaland infanteriregiment nr. 9. Han var i denne perioden også lærer ved Porsgrunn høyere allmennskole, og det var i Porsgrunn han hadde sin hovedbopel i årene før krigen. Under den tyske invasjonen i 1940 var han sjef for styrkene i Hallingdal, deretter ledet han oppbyggingen av det militære motstandsarbeidet i nedre Telemark.

I november 1941 måtte Hauge flykte til Sverige, der han ble sjef for en norsk flyktningleir i Øreryd i Småland. Senere samme år kom han seg over til Storbritannia, hvor han først var øvelsesleder, senere nestkommanderende og sjef for Hærens skole- og øvingsavdeling, tilknyttet den Den norske brigaden i Storbritannia. Han var en tid, både i 1942 og 1943, også attachert til hovedkvarteret til den britiske 52. division.

Hauge var deretter stabssjef ved Distriktskommando Nord-Norge (Distriktskommando Nord) 1944-1945 (ledet fra London, senere flyttet hjem til Norge). I 1946 ble han oberst og sjef for Søndre Hålogaland infanteriregiment nr. 14. Han var brigadesjef for den første kontingenten i Tysklandsbrigaden i 1947 (brigade 471). I 1950 ble han sjef for Telemark infanteriregiment nr. 3, og i 1952 generalinspektør for infanteriet.

I 1955 ble Hauge utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, herunder kommandant på Bergenhus festning, en stilling han hadde til sin død i 1958.

Hauge bodde i Porsgrunn før krigen, og var medlem av Porsgrunn formannskap 1934-1940. Han var turninteressert, og var visepresident i Norges gymnastikk- og turnforbund 1934-1946. Han var også turninstruktør, blant annet for Urædd turnforening i Porsgrunn fra 1926. Han var innehaver av Norges Gymnastikk- og turnforbunds fortjenestemedalje. I 1957 var han president for Landskytterstevnet.

Ettermæle

Arthur Reinhardt Hauge og kona Solveig er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I et minneord over Arthur Hauge i Aftenposten 15. april 1958 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):

Generalmajor Arthur Hauge var en av vår hærs anerkjent dyktigste offiserer. Hans høye moral, arbeidsomhet og evne til å analysere problemer med realisme, sunn fornuft og sans for det menneskelige, gjorde ham til en sjef som offiserer og mannskap så opp til med respekt og tillit. Han viste disse egenskaper i fullt monn både i Storbritannia under krigen og som sjef for den første norske brigade i Tyskland. Generalmajor Hauge var ikke legemlig sterk da han kom hjem efter krigen og hans pliktroskap og arbeidssomhet i tjenesten medførte at han heller aldri fikk unt seg den hvile og ro som trengtes for helt å gjenvinne helsen.

Arthur Reinhardt Hauge ble bisatt i Bergen, der han hadde sitt virke når han gikk bort, men er gravlagt i Oslo, der kona bodde mot slutten av livet. Ekteparet Hauge er gravlagt i urnegrav på Nordre gravlund. Tittelen generalmajor er benyttet på gravminnet.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Arthur_Hauge_(1896–1958)&oldid=2798166»