Budstikka
- Se også budstikke.
Budstikka er en lokalavis som dekker Asker og Bærum. Den ble grunnlagt som Asker og Bærums Budstikke i 1898 og fikk sitt nåværende, forkortede navn som offisiell tittel i 2004. Politisk grunnsyn har alltid vært konservativt. Avisa begynte i med lokaler i Sandvika i Bærum («Budstikkegården»), men har nå eget bygg på Billingstadsletta 17 i Asker.
Historie
Virksomheten har sin opprinnelse i Aktieselskabet Concordia, etablert i Sandvika i 1898 av boktrykkeren Jørgen Christian Kanitz. Første utgave av Asker og Bærums Budstikke ble utgitt lørdag 10. desember 1898. Avisen kom ut hver onsdag og lørdag. Trykkeriet lå over bakeriet til Thomas Andersen i den gamle skysstasjonen, senere Sandvika Gjestgiveri. Etter et års tid flyttet virksomheten over i Wallegården.
Budstikka spilte en viktig rolle for det politiske liv i Asker og Bærum, gjennom å åpne spaltene for informasjon og debatt. Avisen var en solid støttespiller for de konservative kreftene. 15. oktober 1913 ble det holdt konstituerende generalforsamling i det nye selskapet AS Asker og Bærums Budstikke. Vel 300 aksjonærer deltok, blant andre konsul Magnus Blikstad, enkefru Marie Plahte, mangeårig Bærums-ordfører og senere utenriksminister Christian Fredrik Michelet og tidligere statsminister og eier av Bærums Verk, Carl Otto Løvenskiold. Kanitz var selskapets største aksjonær, og fortsatte å trykke Budstikka, som ble rendyrket som lokalavis under redaktør Johannes Løkens ledelse. Trykkeriet med maskiner og mannskap ble overtatt fra Kanitz i 1923. Samme år gikk avisen over til tre utgivelser i uken—mandag, onsdag og fredag. Opplaget nådde 3600 eksemplarer.
I 1925 kjøpte Budstikka trebygningen Brambanigården, med fasade mot Sandvikas hovedgate, senere gågaten. Første byggetrinn av Budstikkegården ble tegnet av arkitekt Magnus Poulsson, og oppført i 1935. Avisens opplag passerte 10 000 etter krigen. Overgangen fra flattrykk til rotasjon fant sted i 1954. I 1957 overtok redaksjonssekretær Henry Arthur Herstrøm som redaktør. Løken fortsatte som disponent til han døde året etter. Brambanigården ble revet i 1960, for å gi plass til andre byggetrinn av Budstikkegården, som ble åpnet i 1961. Samme år døde Herstrøm. Han ble etterfulgt av redaksjonssekretær Rolf Kluge, mens forretningsfører Sverre Bruun Knudsen ble ansatt som disponent. En ny rotasjonspresse ble plassert i en underjordisk hall under Budstikkegården i 1964. Kluge startet en prosess med å dreie Budstikkas redaksjonelle profil ved å markere større åpenhet og slippe andre politiske partier til i spaltene. I 1969 ble det besluttet å utgi avisen fire ganger i uken, og da Aftenposten i 1971 lanserte «Vestsiden» i konkurranse med Budstikka, svarte lokalavisen med å komme ut fem dager i uken. Opplaget passerte 20 000.
En ny epoke ble innledet i 1974, med anskaffelsen av en settemaskin for fotosats og en offsetpresse for 32 siders aviser. Trykkeribestyrer Odd A. Brevik etterfulgte Bruun Knudsen som disponent i 1982. Budstikka vokste stadig, men det var ingen utvidelsesmuligheter i Sandvika. Etter flere års tomtejakt falt valget på Billingstad, der det nye avishuset stod klart i april 1983. Budstikkegården i Sandvika ble solgt til Bærum Sparebank.
TV-Stikka fikk konsesjon for lokalfjernsyn, med ukentlige sendinger fra oktober 1984. Sendingene ble innstilt etter en tre års prøveperiode, grunnet manglende adgang til reklamefinansiering. I 1987 solgte Budstikkas største aksjonær, Armin Skotvedt, 400 av sine aksjer i selskapet. Salget resulterte i at investeringsselskapet Media Invest AS kunne få tilgang til 40 % av Budstikkas aksjekapital. En dramatisk maktkamp oppstod mellom Media Invest og Budstikkas styre, ledelse og ansatte, sammen med en kjøpergruppe av aksjonærer som ønsket å opprettholde Budstikkas uavhengighet. Media Invest tapte kampen, og Budstikka fikk mange nye eiere—inkludert Budstikkas egne ansatte, med til sammen over 10 %. Budstikkas datterselskap Asker og Bærums Informasjons-Senter (ABIS) har tilbudt tjenester innen markedsføring og kommunikasjon fra 1987/88.
Andreas Gjølme overtok som ansvarlig redaktør etter Kluge i 1991. Gjølme gikk også inn i stillingen som administrerende direktør, da Brevik gikk av i 1994. Orkla Media AS kjøpte 27,5 % av aksjene i Budstikka i 1991, mens Schibsted ASA kjøpte 10,1 % året etter. Styret godkjente transaksjonene, men gjorde det klart at ingen av mediekonsernene ville få aksept for ytterligere aksjekjøp. For å bevare den redaksjonelle uavhengigheten og beskytte avisens formålsparagraf og kjerneverdier, ble Stiftelsen Asker og Bærums Budstikke opprettet i 1993. Stiftelsen skal godkjenne ansettelsen av ansvarlig redaktør, og har vetorett ved endringer av avisens formålsparagraf.
Produktutvikling
17. februar 1996 utkom Budstikka med sin første lørdagsutgave. Samme år engasjerte selskapet seg på nytt i lokal-tv, gjennom kjøp av 49 % av aksjene i Asker og Bærum Lokal TV (ABTV). Budstikkas første nettavis ble lansert høsten 1997. I 1999 ble trykkingen av avisen overført til Orkla Trykk i Sande i Vestfold. Distribusjonen ble overført til Aftenposten i 2001, og 1. mars 2002 gikk avisen over til tabloidformat. Samme år ble resten av ABTV kjøpt opp og lagt inn som et heleid datterselskap av Budstikka.
I 2004 ble hovedkontoret bygd om til et moderne mediehus, Budstikka.Media, bestående av avisen Budstikka, lokal-tv-kanalen TV.Budstikka og nettavisen Budstikka.no.
Dette innledet en periode med bred satsning på utvikling av nye redaksjonelle produkter: Lørdagsmagasinet Budstikka Pluss, flere trend- og spesialmagasiner, slik som Budstikka Fornebu, ukebilaget Ung Sport og gratisavisen Ikke Stikka.
Samme år ble Ung Sport, Ikke Stikka og stoff fra trendmagasinene integrert i avisen, og TV.Budstikka lansert på Budstikka.no. Noen av disse har overlevd som faste innslag, som Ung Sport og Botrend, mens andre som Ikke Stikka har forduftet.
Budstikka.no
Budstikka.no er Budstikkas nettsted, med nettutgave av avisa og andre tjenester. I 2007 og 2008 ble budstikka.no kåret til Årets lokale nettsted av Mediebedriftenes Landsforbund..
Eierskap
Høsten 2006 ble Orkla Media solgt til det engelske investeringsselskapet Mecom, som ble Budstikkas største aksjonær med 31,5 % gjennom datterselskapet Edda Media AS. Budstikkas nest største aksjonær, Schibsted, solgte sine aksjer i 2007.
TV.Budstikka AS og Gratisavisen Budstikka.Media AS ble fusjonert med morselskapet. Asker og Bærums Budstikke hadde avdelingskontor i Strøket 6 i Asker sentrum, et godkjent opplag på 27 174 eksemplarer (2009), 2519 aksjonærer, 122 ansatte og en omsetning på 174,5 millioner kroner i 2009.
I 2016 var opplagstallet sunket til 18 496, hvorav rundt 1 500 var digitale abonnenter.
Redaktører
- 1898–1913: Jørgen Chr. Kanitz
- 1913–1915: Chr. Sangesland
- 1913–1917: Audun Hierman
- 1917–1918: Anton B. Onstad
- 1918–1958: Johs. Løken
- 1958–1961: Henry Arthur Herstrøm
- 1961–1991: Rolf Kluge
- 1991-2013: Andreas Gjølme
- 2013-i dag: Kjersti Sortland
Litteratur
- Budstikka%20(Asker%20og%20Bærum) på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek
- Store norske leksikon
- Kluge, Rolf: For Asker og Bærum gjennom 100 år: Asker og Bærums budstikke 1898–1998. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
Budstikka er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |