Askerbørskogen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommunelege Hjalmar Kierulf på Askerbørskogen ca 1890. Veien mellom Heggedal og Dikemark gikk den gang på sørsiden av Verkenselven, gård-i-mellom.
Foto: Hjalmar Kierulf

Askerbørskogen er et strøk i Asker kommune, nær Heggedal. Det blir ofte kalt Askerbørskauen eller bare Skauen, og omfatter dalføret på begge sider av Verkenselva fra Dikemark til Heggedal. Det begrenses mot sør av Kjekstadmarka og mot nord av Vardåsen og Slottsberget. Stavelsen «bør» i navnet går kanskje tilbake på «et berg» som viser til Vardåsfjellveggen.

Verkenselva – som har navn etter Dikemark jernverk – renner fra Verkensvannet til Gjellumvannet. Ved utløpet fra Verkensvannet danner den en foss som gav kraft til jernverket, og før utløpet i Gjellumvannet ligger Sætrefossen, som gav kraft til Sætre Kjæksfabrik. Underveis flyter den så langsomt at det er dannet meandersvinger – elven graver i yttersving og sedimenterer i innersving. Nedenfor Holstein er det rester etter en «pølsesjø». Fjellgrunnen består av drammensgranitt – en dyperuptiv bergart som er velegnet som bygningsstein. De mest kjente bruddene var opp for Solberg gård mot nord og ved Schaulunds steinhoggeri i Gamle Heggedalsveien 37. Blokkene ble brukt som grunnmurer og trapper bl.a. i Asker nye kirke i 1879 og Dikemark sykehus i 1905 og i syretårn på Notodden og Rjukan for Norsk Hydro. Drammensgranitten er syrefast. Omkring 1905 ble det sendt granitt til byggingen av Fredspalasset i Haag. Schaulunds steinhoggeri er det best kjente – grunnlagt i 1911 av svensken Nils Jansson (1863–1948), videreført av hans sønn Otto (1907–1991) og senere hans sønn Ivar. Nedlagt i 1980-årene. Den nåværende veien ble bygd i 1870-årene. Heggedal stasjon kom i 1874. Dette «åpnet» Askerbørskogen og gjorde bl.a. steineksporten lettere.

I jernverkstiden gikk malmeksporten vinterstid fra Vollen til Guibekken, over Gjellumvannet, opp Vassbråtekleivene, over Askerbørskogen og frem til verket. Raskeste veier til Asker kirke gikk over skogen fra Hauger, Solberg eller Vinnulstad. De var helst for gående. Veien opp Råtadalen mellom Vardåsen og Slottsfjellet, over Drengsrud var mulig for kjøreredskap. Dikemark jernverk (1698–1805) skapte mange arbeidsplasser, det samme gjorde Dikemark sykehus fra 1905.

I dag er Askerbørskogen det strøk i Asker der gårdsbruk med fedrift er holdt best i hevd, bl.a. på gårdene Strømnes, Sebjørnsrud og Hauger. Vinnulstad hadde det første automatiske fjøs i Asker. Husene på Eriksrud ble lenge brukt som personalbolig for sykehuset, men forfalt og ble brent ned av Asker brannvesen i 1992. Det eldste våningshuset var demontert og ble gjenreist på Nyfjell.

Solberg skole fra 1864 ligger sentralt i området. Plassene inn mot Kjekstadmarka er etter hvert sterkt modernisert, bl.a. Nyfjell, Løkka, Holstein og Enga. Askerbørskogen Vel utgav i 1998 boken Minneverdige steder og gamle boplasser på Askerbørskogen.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Askerbørskogen er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.8071187343515° N 10.416524296142592° Ø