Aurskog-Høland kommune
Aurskog-Høland | |
---|---|
Basisdata | |
Kommunenummer | 3026 |
Fylke | Akershus |
Kommunesenter | Bjørkelangen |
Areal | 1053.76 km² |
Areal land | 1053.76 km² |
Areal vann | 0 km² |
Folketall | 17 945 (2023) |
Grunnlagt | 1966 |
Målform | Bokmål |
Nettside | Nettside |
To generasjoner våningshus på Aur prestegård i Aurskog. Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
|
Aurskog-Høland kommune ligger i Akershus fylke. Målt etter areal er den fylkets største og den eneste som ligger opp mot riksgrensa til Sverige. Det er en jord- og skogbrukskommune, men særlig i den nordlige delen av kommunen er det også en del industri. Administrasjonssenteret er Bjørkelangen. Kommunen grenser til Nes i nord, Eidskog, Eda og Årjäng (de to siste i Sverige) i øst, Marker og Indre Østfold i sør, samt Lillestrøm i vest.
Administrativ historikk
Aurskog-Høland kommune ble opprettet 1. januar 1966 etter sammenslåing av Aurskog, Nordre og Søndre Høland samt Setskog. Dette skjedde etter vedtak i Stortinget med 87 mot 52 stemmer. Tre av de fire ordførerne i kommunene støttet sammenslåinga, mens Olaf Morgenlien i Aurskog var imot. I befolkningen var det derimot bred motstand mot sammenslåing i alle fire kommuner. Morgenlien ble første ordfører i storkommunen.[1] Kommunegrensene holdt seg uforandret fram til 1. januar 2020, da Rømskog kommune ble innlemmet i Aurskog-Høland etter avtale av 13. april 2016.
Kommunen er med i Nedre Romerike regionråd.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Aurskog-Høland til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.
Bosetning
Bosetningen er konsentrert til områdene langs Hølandselva og nordover til Aurskog, og her gikk den nedlagte Aurskog-Hølandsbanen. Langs denne aksen ligger tettstedene Hemnes, Løken, Fosser, Bjørkelangen og Aurskog. Det sjette tettstedet er Rømskog, som ligger i de tynt befolkede grensetraktene mot Sverige. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.
Trass i et vesentlig arbeidsplassunderskudd og stor avstand til Osloregionen har Aurskog-Høland hatt en jevn befolkningsvekst siden sammenslutningen i 1966. Det forventes også økende folketall frem til 2050.
Skole, kultur og fritid
Aurskog-Høland har fire skoler for barnetrinnet, og tre kombinerte barne- og ungdomsskoler. I tillegg finnes åtte kommunale, en fylkeskommunal og sju private barnehager. Kommunen har fem fritidsklubber, og dessuten flere anlegg for innendørs og utendørs idrettsaktiviteter. Kommunens kulturhus, KulturArena, ligger på Bjørkelangen og har 381 sitteplasser.
Næringsliv
Jordbruk er en viktig næringsvei, med hovedvekten på kornproduksjon. Skogavvirkningen i kommunen var i 2018 på 199 163 kubikkmeter, som er klart størst blant kommunene i Akershus. Tyngdepunktet for skogbruksnæringen er i Setskog.
Industrien er primært konsentrert om kommunens sentrale og nordlige deler. Viktigst er sagbruk- og trevareindustri, kjemisk industri, særlig plastvareindustri, og verkstedindustri. Den elektriske bilen Think ble produsert i Aurskog i perioden 1999–2006. I sør finnes noe metallvareindustri.
En torvstrøfabrikk utnytter torvforekomstene på Liermosen nord for Bjørkelangen. På Bjørkelangen ligger kommunalt industriutleieanlegg, samt korntørke og kornsilo. Deponi for radioaktivt avfall finnes i dalføret Himdalen nær grensen til Lillestrøm kommune.
Det er svært lite vannkraftproduksjon i Aurskog-Høland. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på tre gigawattimer (GWh) per 2016 fra to kraftverk. Setten vindkraftverk fra 2018 produserer 40 MW.
Galleri
- Mangen kapell.Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Fotnoter
- ↑ «Fire kommuner ble til én mot alle odds» i Indre Akershus Blad, 6. januar 2006.
Eksterne lenker
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Aurskog-Høland kommune (fotoregistreringen) på Digitalt museum.
- Aurskog-Høland kommune (fotoregistreringen) på KulturNav
- Store norske leksikon: Aurskog-Høland
- Aurskog-Høland kommune: Kommunens hjemmeside