Båtsfjord tamilske forening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Båtsfjord tamilske forening (Båtsfjord Tamil Sangam) var en forening for tamilske flyktninger i Båtsfjord i Finnmark. De fleste medlemmene i foreningen arbeidet i den lokale fiskeindustrien. Foreningen ble opprettet i 1990 og nedlagt omtrent ti år seinere.[1]

Tamiler i fiskeindustrien

Tamiler hadde allerede siden 1970-åra jobbet i fiskeindustrien i Hammerfest og opparbeidet seg et godt omdømme som effektive og arbeidsomme lønnstakere.[2] Derfor var det mange bedrifter langs finnmarkskysten som reagerte positivt da norske kommuner på midten av 1980-tallet fikk spørsmål om å ta imot tamilske asylsøkere.[3] Flere bedriftsledere i Båtsfjord har seinere fortalt at de hadde hørt om tamilenes dyktighet, og Handelsstandens fiskerigruppe tok initiativet til å få asylsøkere fra Sri Lanka til kommunen.

Båtsfjord-tamilene

De første tamilene kom til Båtsfjord i 1987 og allerede samme år etablerte innvandrere fra Sri Lanka en sportsklubb. To år seinere – i 1987 – organiserte tamilene også en kontaktsentral, som i vesentlig grad hadde sosiale funksjoner. I 1990 slo disse organisasjonene seg sammen og opprettet Båtsfjord tamilske forening, som tok initiativ til å etablere en rekke kulturelle og sosiale tiltak. I samarbeid med biblioteket i Båtsfjord fikk tamilene startet en egen seksjon for tamilske bøker, magasiner, tidsskrifter, videoer osv. Denne nye ordningen blir mye brukt ikke bare av tamiler i Båtsfjord, men også av tamiler bosatt andre steder. Sammen med Mahalingam Kandiah etablerte Thiyagarajah Umaipalan en tamilsk radio, Båtsfjord Radio. Radiostasjonen produserte både nyhetssendinger, underholdningsprogrammer og barneprogrammer. Med støtte fra Båtsfjord kommune startet Båtsfjord tamilske forening en tamilskole i 1991. Barna fikk undervisning i blant annet tamilsk språk og religion. På grunn av stor utflytting av tamiler fra Båtsfjord til Oslo i slutten av 1990-åra ble skolen og foreningen nedlagt.

Referanser

  1. Artikkelen bygger i vesentlig grad på Sinnadurai 2016: s. 173.
  2. Fuglerud 1999: s. 96.
  3. Aure 2008: s. 75f.

Litteratur