Barnekjole
Barnekjole var et kjønnsnøytralt plagg brukt til småbarn fram til om lag 1920. Bruken av kjole til småbarn har variert i ulike deler av landet, og skikken har også vært svært ulik i forskjellige klasselag. En ettelevning av dette idag er bruken av dåpskjole. Det var vanlig at gutter gikk med kjole til de var 4-5 år gamle. Overgangen til kjønnsbestemte klær fulgte ikke noen bestemt alder eller hendelse, men avhang av når guttene var rensslige, istand til å få buksene av og på når de skulle på do. Når overgangen skjedde varierte også med familiens økonomi - småbarnklærne ble gjerne sydd av mor, mens gutteklær i bynære strøk gjerne var kjøpeklær.[1] Henrik Wergeland skriver i Hassel-nødder at han fikk sine første bukser i sitt tredje år.[2] Bruk av kjole til småbarn var vanlig både i byene og på landet, i strøk der man brukte folkedrakt og i strøk der klærne varierte med motebildet. Dette er ikke en særnorsk skikk, men noe som var vanlig mange steder i Europa og som for det meste gikk ut av bruk i åra etter første verdenskrig.
For foreldrene var det praktisk at alle barn brukte de samme, eller nesten de samme klærne. I ei tid hvor klærne var svært kjønna, og det først var ved fødsel at man kunne anta barnets kjønn gjorde kjolebruken at foreldra kunne planlegge barneklærne mens barna fortsatt lå i magen. Det gjorde det også mye enklere å arve klær - ved at barn kunne arve klær av hverandre uten for mye omsøm. Kjoler ble brukt på småbarn i den verste voksealderen, og mens bukser fort blir for små, kan man bruke kjoler lenger før de blir fravokst.
Men kjolene hadde også en praktisk funksjon for smågutter. Bukser, særlig sælebukser, er vanskelige å få av og på når man skal på do. Når guttene gikk i kjole til de var store nok til å mestre seler og knapper sjøl, kunne de i større grad klare dobesøka uten hjelp.
At både gutter og jenter gikk i kjole betyr ikke nødvendigvis at de var likt kledd. I noen områder kunne detaljer som var lette å legge til i etterkant fortelle om bærerens kjønn. I Åmli hadde guttene en knapp i beltet.[3] Andre steder viste hodeplagg om det var gutt eller jente som hadde kjolen på. I Setesdal, hvor guttene var kjolekledde til de var 4-5 år gamle, var det vanlig at guttekjolene hadde ermer, mens jentekjolene ikke hadde det.[4]
Kjelder og litteratur
- Fossnes, Torild Ankersdatter. Gull i veggane. Utg. Åmli boknemnd. Åmli. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket. Kjolebruk er omtalt på s. 65.
Referanser
- ↑ LOKALHISTORIEWIKI Wiwar. Rakkestad. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket. side 30-31
- ↑ Wergeland, Henrik. Hassel-nødder med og uden kjerne, dog til tidsfordriv, plukkede af min henvisnede livs-busk. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Fossnes, Torild Ankersdatter. Gull i veggane. Utg. Åmli boknemnd. Åmli. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 65
- ↑ Rette klede i Setesdal. Utg. Valle bygdekvinnelag. Valle. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 19. - Men det kan ikke ha vært noen absolutt regel, for på bildet av Huslyden Innistog i 1910 er det minstejenta som har kjole med ermer, mens gutten ikke har det.
