Bernhard Getz
Bernhard Getz (født 21. mars 1850 Strinda i nåværende Trondheim kommune, død 1. november 1901) var jurist og lokalpolitiker (H). Han var blant sin generasjons fremste jurister, og var landets første riksadvokat.
Familie
Bernhard Getz var født på gården Bakaunet i Strinda som sønn av kjøpmann og bankbokholder Anton Lauritz Getz (1817–1868) og Anna Christence Jenssen (1825–1894). Han ble gift i 1877 med sin tremenning Fredrikke Johanne Kristine Berg (1855–1924), og var far til jurist og Oslo-ordfører Eyvind Getz (1888-1956).
Liv og virke
Bernhard Getz gikk på Trondhjems Katedralskole og tok i 1868 examen artium som preseterist (med utmerkelse). Han tok juridisk embetseksamen i 1873 med den sjeldne karakteren laud med innstilling.
Getz arbeidet et år som edsvoren fullmektig hos byfogd Bugge i Fredrikstad i 1874, før han i 1875 reiste til utlandet med offentlig stipend. Blant annet oppholdt han seg i Leipzig for å studere strafferett og straffeprosess ved universitetet der. Tilbake i Norge ble han allerede i 1876 utnevnt til professor i lovkyndighet i Christiania, før fylte 26 år. Getz tok aldri juridisk doktorgrad, men ble i 1879 æresdoktor ved Københavns universitet i forbindelse med dets 400-årsjubileum.
I 1885 ble Bernhard Getz av Sverdrup-regjeringen utnevnt til leder for to lovkomiteer, én for å utarbeide forslag til ny straffeprosesslov basert på jurysystemet, og én for å omarbeide straffeloven. Begge komiteers arbeid munnet ut i nytt lovverk. Getz ble utnevnt til landets første riksadvokat i 1889. Han utøvet embetet til 1891, men deretter, med unntak av noen få perioder fram til sin død, hadde han tjenestefri for å fortsette arbeidet med en ny straffelov.
Bernhard Getz var 1883-85 varamann til Stortinget for Høyre, men var ellers ikke rikspolitiker. Han var derimot i flere år medlem av Kristiania bystyre. Fra 1884 var han medlem av formannskapet, i 1889 var han viseordfører og i 1891 ordfører. Han var også leder av Stortingets Nobelkomité fra etableringen i 1897 (komiteen konstituerte seg ikke før i år 1900), til sin død.
Ettermæle
Getz døde 1. november 1901 like etter en reise med Nobelkomiteen til Stockholm. Allerede i aftenutgaven samme dag hadde Aftenposten en fyldig omtale av dødsfallet (utdrag):
| Vi har i dag at bringe det sørgelige budskap, at Riksadvokat Getz imorges kl. 7 er afgaaet ved døden, rammet af hjertelammelse. Det er et stort tab, fædrelandet har lidt – et af alle dypt følt. … Allerede på skolen vakte Getz sine læreres opmerksomhed, ved indsigter og tænkning paa områder, der ellers ligger fjernt fra en almindelig skoleguts interesser, og hans senere udmerkede examiner og hurtige løbebane skuffede heller ikke de forventninger, som man tidlig havde begyndt at nære til ham. | ||
På forsiden av Aftenposten 4. november 1901 sto det trykket et lengre dikt til Getz’ ære, signert Høyre-politikeren, den senere statsråd, Edvard Hagerup Bull (utdrag):
| Og han har elsket dig, vor dyre Moder, - / han bygged Landet - o, som ingen annen,- / han ofred dig sit Arbeid tidlig, silde- / til Hjertet lammedes, og Haanden segned. ... / Han døde i sin Manddoms fulde sommer, / og med ham døde mangt et ufødt Storverk - / hans Plads står tom, og ingen kan den fylde. | ||
Bernhard Getz er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Gravminnet domineres av en byste av ham, avduket 17. september 1907. Også sønnen Eyvind Getz er gravlagt her.
I 1887 ble Getz ridder av St. Olavs Orden, i 1893 kommandør. I Oslo sentrum ble Bernhard Getz' gate navngitt i 1934. Også i Trondheim er det en gate oppkalt etter Bernhard Getz.
Kilder og referanser
- Aftenposten 1. november 1901.
- Aftenposten 4. november 1901.
- Georg Fredrik Rieber-Mohn om Bernhard Getz i Norsk biografisk leksikon.
- Vogt, Adler 1950: Bernhard Getz (biografi). Aschehoug forlag.