Birkenær (Stange gnr. 83/34)
Birkenær | |
---|---|
Utskilt: | 1907 |
Sted: | Ved Stange kirke |
Sokn: | Stange |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Stange |
Gnr.: | 83 |
Bnr: | 34 |
Areal: | 2,1 mål (historisk 6,4 mål) |
Type: | Eiendom |
Birkenær er en eiendom i Stange kommune på Hedmarken. Ifølge Norgeskart[1] ligger den ved Stange kirke.
Bruket ble skilt ut fra Vestre Osvoll i 1907.[1]
Arealet er nå 2,1 mål, mot et historisk oppgitt areal på 6,4 mål.[1]
Eiendommen Birkenær har kanskje fått navnet sitt fra treslaget bjørk. Ifølge Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er "birk" en dansk form av substantivet bjørk. Navnet Birkenær kan derfor indikere at eiendommen ligger i nærheten av, eller er omgitt av, et område med bjørketrær.[2] Dette er en tolkning. Eventuelle alternative forslag er derfor velkomne.
Eiere og brukere
Ole Olsen Osvold[3] (1844-1922) var født på Osvold østre og ble gift i 1868 i Stange med Kristine Birgitte Pedersdatter (1847-1936). Hun var fra Store Lundegaardseie i Ottestad. Paret bodde og arbeidet på Osvold østre, hvor Ole etter hvert tok over gårdsdriften etter sin far.
Familien er beskrevet i slektsboken "Osvold-slekten fra Stange" av Terje Søgaard[4]. Her kan vi lese at Ole var politisk aktiv og blant annet medstifter av Stange Arbeiderforening i 1884. Han var engasjert i lokalpolitikken og ble valgt inn i kommunestyret flere ganger, opprinnelig som venstremann og senere på «Arbeider»-listen. Familien hadde en sterk tilknytning til lokalsamfunnet, og flere beskrev Ole som en vennlig og barnkjær mann. Kristine ble beskrevet som "en dyktig og strevsom kvinne".[5]
Familien slet økonomisk, og Ole måtte ta opp flere lån og pantsatte både Osvold vestre og østre for å få endene til å møtes.[4] I 1907 ble det foretatt en sammenføyning av eiendommene, og navnet ble offisielt "Osvold vestre". Det nye, sammenslåtte bruket besto likevel bare en kort periode før deler ble solgt, og i 1910 ble det gjenværende solgt ved auksjon. Ole og Kristine flyttet deretter til en parsell som de beholdt selv, kalt «Birkenær». Dette ble deres hjem frem til Ole døde i 1922.
De fikk barna:
- Olaf Olsen Osvold (1869-1871)
- Anne Marie Olsdatter Hylen, f. Osvold (1871-1962)
- Bernt Olaf Olsen Osvold (1875-1945)
- Petra Oline Olsdatter Søgård, f. Osvold (1876-1955)
- Borghild Gunda Sofie Olsdatter Osvold (1878-)
- Olga Julie Olsdatter, f. Osvold (1881-)
- Klara Olsdatter, f. Osvold (1885-)
- Jens Peter Olsen Osvold (1887-1937), til USA.
- Sverre Olsen Osvold (1891-)
Da Ole døde, var kun Kristine tilbake på «Birkenær», men hun fikk selskap av datteren Anne Marie, som hadde vendt tilbake til Stange etter mannens død med sine barn. I 1920 bodde Anne Marie igjen i barndomshjemmet sammen med sin mor, og de tok seg av de syv barna hennes. Dette markerte et nytt kapittel for familien, der Kristine hjalp til med oppdragelsen av sine barnebarn.
Anne Marie Hylen f. Osvold[6] (1871-) Hun var utdannet meierske. Hun virket som meierske ved flere meierier i landet. Hun flyttet til Egersund etter å ha fått stipend til videreutdanning i Danmark. I Egersund møtte hun sin ektemann, Kristian Helmerset Hylen (1864–1914), som var lærer. De bodde blant annet i Flosta i Aust Agder. Etter Kristians død vendte hun tilbake til Stange som enke med syv barn. Hun bosatte seg på «Birkenær», hvor hun ble boende resten av sitt liv. Barn:
- Olaf Kristiansen Hylen (1902-), født i Flostad i Nedenes, Aust Agder. Skogsarbeider.
- Hermod Kristiansen Hylen (1903-), født i Flostad i Nedenes, Aust Agder. Gårdsarbeider.
- Alf Kristiansen Hylen (1908-), født i Flostad i Nedenes, Aust Agder.
- Kaare Kristiansen Hylen (1911-), født i Flostad i Nedenes, Aust Agder.
Det skal til sammen ha vært sju barn.
I tillegg var Kaare Johansen Søgaard (1903-) i losji og var gårdsarbeider.
Utskilte bruk
- Lykkebo - denne eiendommen ble skilt ut fra Birkenær i 1970.
Kilder
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Norgeskart fra Kartverket
- ↑ «bjørk». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/bjørk› (hentet november 2024).
- ↑ Ole Olsen Osvold (1844-) i Historisk befolkningsregister
- ↑ 4,0 4,1 Søgaard, Terje. Osvold-slekten fra Stange. Utg. Forf., Munkerudvollen 15, Oslo 11. Oslo. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 'Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1932.06.11. 19320611. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Anne Marie Hylen i Historisk befolkningsregister