Bjørnekam i Østfold
Bjørnekam er en spontan, flerårig, ganske sjelden art med sørlig utbredelse i Østfold. Den har trolig økt sin utbredelse etter 2000 da den trives i et vintermildt klima. Den koloniserer raskt nye områder med lette sporer som spres med vind.
Hyppighet og utbredelse
Bjørnekam er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden-spredt i 1x1 km-skalaen, med en sørlig utbredelse med østlig tendens i Østfold[1][2]. Den opptrer i relativt fattige skogområder, og er trolig underrepresentert da slike områder er lite kartlagt i forhold til rikere områder.
Økologi
I Østfold påtreffes bjørnekam oftest i blåbærskog (T4-C-1). I tillegg er den funnet den i (svak) storbregneskog (T4-C-17) f.eks. ved Rishagen, Halden med frodige forekomster.
Oppdagelseshistorikk
Bjørnekam er først samlet i Rødskogen, Onsøy, Fredrikstad august 1881 av Elling Ryan[3]. Den er først publisert fra «Onsø: Dale, en steril tue iflg. R.» [=Elling Ryan] av Axel Blytt i 1897[4], høyst sannsynlig basert på forannevnte belegg.
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Bjørnekam har lenge vært ansett som sjelden i Østfold. Imidlertid har Østfold Botaniske Forening brukt lite tid og ressurser på floralegging i de mer fattige skogtypene før etter ca. 2010. Etter 2000 er den funnet på mange nye steder og stadig vekk lenger fra kysten og lenger nord. Ofte har det også vært små tuer som tyder på nyetablering. I Bohuslän kan man påvise en klar framgang hvor den ikke ble funnet på 1940-50-tallet, mens det er gjort flere funn etter 2000[5]. Slik må vi også anta også gjelder for Østfold. Arten profiterer på et fuktigere, og mer vintermildt klima. Hvis trenden med flere milde vintre fortsetter kan vi forvente å finne bjørnekam flere steder, og oftere i fremtiden.
Forvaltningsstatus
Bjørnekam vurderes som livskraftig (LC) i Norge[6]. Jan Ingar Båtvik vurderte i 1992 arten som «hensynskrevende» i Østfold[7]. Arten er funnet på flere nye steder i Østfold etter 2000, samt den påviste framgangen i Bohuslän, vurderes den som livskraftig (LC) i Østfold selv om vi fortsatt omtaler den som ganske sjelden.
Kommentarer
Båtvik har skrevet en komplett status for bjørnekam i Østfold pr. 1992[8].
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Bjørnekam i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Bjørnekam i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Ryan, Elling 8.1874. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel 1897. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 2. Christiania. 40s. Digitalt på BHL.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av bjørnekam Blechnum spicant for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.