Blåbær i Østfold
Blåbær er hjemlig, svært vanlig art i Østfold.
| Blåbær | |
|---|---|
| Vaccinium myrtillus L. | |
| Lyngfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 27.11.2023 |
| |
| 219 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 3631 av 4682 km-ruter | |
| 6222 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1873 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Blåbær er en hjemlig, svært vanlig art i 5x5 km-skalaen og ekstremt vanlig i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt i Østfold[1]. Den finnes nær sagt overalt der det er skog, mens er mindre frekvent i områder som med intensivt jordbrukslandskap som på Raet vest for Sarpsborg og de større jordbrukslandskaps-områdene i Rakkestad, Skiptvet, Eidsberg, Askim og Trøgstad. Selv om den er vanlig i alle høydelag så er den vanligere over enn under marin grense, pga inngrepshistorikk[2].
Økologi
Blåbær vokser i hovedsakelig i lyngdominert barskog, men også i noe rikere mer løvdominert skog, i fattig sumpskog, myrkanter, samt fattig ikke for intensivt beitemark og også litt i åpen grunnlendt mark. Blåbær har ganske vid økologi. Den regnes som en nøkkelart i skogen fordi så mange insekter er avhengig av blomster for nektar, og bærene spises av insekter, fugler og pattedyr.
Oppdagelseshistorikk
Blåbær ble først omtalt i litteraturen fra Spydeberg i 1779 av Jacob Nicolai Wilse. Han skriver at blåbær finnes «paa field, hvor der er tynd og maver jord, eller slet intet, dertil utsadt for vindens strængeste virkninger»[3]. Blåbær ble først samlet fra Skjolden, Haabøl i 1873 av Nordal Wille[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Blåbær er vidt utbredt og svært vanlig i barskog, men populasjonene har stedvis blitt svakere i bestandsdrevne granplantinger, mens det er mindre endringer i bestandsdrevne furuplantinger. Dessuten har den blitt borte eller sterkt redusert i områder hvor skog er omgjort til dyrkamark, tydelig langs Raet, og områder som er lagt ut til ulike utbyggingsformål. Blåbær er fortsatt vanlig.
Forvaltningsstatus
Blåbær er livskraftig (LC) i Norge[5] og samme er tilfelle er i Østfold.
Kulturhistorie
Blåbær og blåbærlyng gir mørk farge på garnet. Tørkede blåbær ble brukt til barn med mark i magen, og blåbær har vært brukt mot diaré[6].
Kilder og litteratur
- ↑ Østfold Botaniske Forening. Blåbær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Knerot i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wille, Nordal 1873. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Ekspertkomité for rødlisting av karplanter. Vurdering av «Art på norsk og latin» for Norge. Rødlista for arter, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Høeg, Ove Arbo 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. - Universitetsforlaget, Oslo. 751 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.