Brattfoss under Hofoss (Kongsvinger gnr. 141)
| Bratfoss | |
|---|---|
| |
| Bratfoss er fortsatt avmerket som gard på kart ajourført i 1862, men som teksten viser er nok plassen allerede fraflyttet. Kartet viser også andre gardstun under Hofoss, blant annet Helgebøl. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Først nevnt: | Tidlig 1700-tall |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | u. 141/1 |
| Type: | Tidl. rydningsplass og gard |
Bratfoss var en rydningsplass og boplass og en tid også egen gard på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og tilhørte i sin tid Hokkåsen skolekrets. Plassen var imidlertid fraflyttet før fastskoleordningen ble innført i 1862.
Bratfoss lå på sørsiden av Skasåa og sørøst for tunet på Mjølnerud under. Bratfoss er nevnt alt tidlig på 1700-tallet, var egen gard inntil den ble slått sammen med Hofoss noe før 1838, og inngikk under bnr, 1, Gamletun.
Hans Olsen skal ha bodd her på Bratfoss på tidlig 1700-tall. Han var gift med Gjøran Engebretsdatter og de hadde flere barn, blant annet Hans, Arne og Ingrid som senere nevnes under Helgebøl og Ole som overtok her.
Ole Hansen, født før 1700, ble i 1730 gift med Berthe Eriksdatter, født rundt 1710. De var etablert på Bratfoss da de fikk Hans i 1730, død 1735, Mari i 1732, Ingrid i 1734, Ragnhild i 1736. Olea i 1739 og en ny Hans i 1746 og Eli i 1750. De skal også ha fått Berthe i 1741 som blir værende på plassen og sønnen Ole i 1748. I 1741 blir Sivert Hansen og Ingrid Eriksdatter foreldre til Hans her på Bratfoss.
Arne Bergersen, født 1744 fra Sander, blir i 1771 gift med Oles datter Berthe. Her på Bratfoss får de Anne i 1772, Ole i 1773, Brede i 1775, død samme år, en ny Brede i 1777, Anders født 1779, død samme år. En ny Anders døpes i 1780, Arne kom i 1781, Erik i 1783 og Hans i 1786. Arne er oppført som gardbruker på Bratfoss ved tellingen 1801 som da var egen gård. Han og kona Berthe (Andersdatter i tellingen) oppgis begge å være 56 år. På plassen bor også sønnene Anders, Hans og Brede 25 år. Han er skredder, gift med Marie Olsdatter 23 år, og de har datteren Inger på 1 år. Disse overtar etter hvert. Arne Bergersen dør i 1822 – 82 år gammel, mens Berthe dør i 1825 og ble 84 år.
En sønn, Arne, ble konfirmert 1799 – 19 år gammel. En annen sønn, Ole, gifter seg i 1805 med Marthe Hansdatter som i 1801 var 22 år og tjenestepike fra Bjørnstad. Samme år får de sønnen Arne på Bratfoss. Broren Hans gifter seg i 1812 med Kari Olsdatter fra Tollerud. En datter, Anne født 1771, ble 1797 gift med Anders Eriksen, født 1774 fra Trøen. Samme år fikk de datteren Berthe på Bratfoss, men hun døde 3 år gammel. Paret flyttet til Trøen torp rundt 1800, og får dette året datteren Marthe. Anders dør imidlertid 1801 – 28 år gammel. Enken Anne flytter tilbake til Bratfoss og gifter seg på nytt i 1804 med Amund Amundsen fra Tollerud.
Brede Arnesen, sønn til forannevnte, giftet seg år 1800 med Marie Olsdatter fra Hofoss, og de fikk altså datteren Inger samme år. Hun gifter seg i 1824 med husmannssønn Arne Arnesen, født 1797 fra Skasdammen. Da hadde de allerede blitt foreldre til Berthe året før. Marie døde allerede i 1802 – 22 år gammel.
Brede giftet seg på nytt i 1807 med Kari Arnesdatter fra Torstenstun under Hofoss. Samme år får de datteren Mari, men hun lever bare 2 år. I 1810 får de sønnen Arne, og i 1813 får de Ole. I 1816 blir Berthe født, men hun blir bare 2 år. I 1818 får de Brede. I 1823 får Inger en uekte datter, Berthe, med Arne Arnesen fra Skasdammen. Hun gift med Amund Johannesen, født 1831, og i 1865 er de gårdbrukere på Bråten i Grue.
Bredes sønn Ole gifter seg i 1841 med Maren Andersdatter, født 1814 fra Lystadmoen. Broren Arne gifter seg i 1834 og overtar. Brede Arnesen dør som leilending på Bratfoss i 1842 – 66 år gammel. Broren Anders dør som legd her på Bratfoss i 1844 – 65 år gammel.
Arne Bredesen, født 1810, gifter seg i 1834 med Ragnild Guttormsdatter, født 1809 fra Melby. De får Karen i 1834, Gunerius i 1837, Bernt i 1840, Reinhard i 1842, Randine i 1844, Anne i 1846, John i 1848 og Olea i 1851. Så flytter familien til garden Hynnen på Brandval vestside, og der kom Gustava i 1855. Samme år dør mora Ragnhild – 14 dager etter at Gustava ble født.
Ved tellingen 1865 er Karen gift og bor på Tuskind, mens søsteren Anne er tjenestepike hos Fredrik Rustad på Langeland i Vinger, mens øvrige familie ikke er å finne i Brandval. Forklaringen er at enkemann Arne i 1864 skal ha reist til Amerika sammen med sju av barna. Senere dro også de to siste, og flere av barna stiftet familie der. Etterkommere skal senere ha vært i Norge for å finne sine (geografiske) røtter på Bratfoss.
Bratfoss hadde nok ingen gardsdrift etter at familien forlot plassen på 1850-tallet. Imidlertid tyder mye på at en familie holdt til her ved tellingen 1865: Johan Peter Westly bor på Hofoss – og åpenbart på Bratfoss dette året. Han er 43 år og fra Trondheim, og tituleres frihandler. Han er gift med Amalie Westly, født Hynie, 25 år fra Porsgrunn. Maren Olsdatter 25 år er tjenestepike og Jon Arnesen på 18 år er dreng. Ved tellingen i 1865 har de 1 hest og 1 ku, men ingen avling.
I matrikkelen fra 1838 står Erik E. Botner og Gunder P. (Pedersen) Botner som eiere. Dette var løpenummer 432 som senere ble en del av 68.1 (141.1) – sammen med løpenummer 427, 428, 429c og 433a. I matrikkelen fra 1886 står Helge Berger som eier av denne gardparten som ikke har bosetning ved tellingen 1875 eller senere.
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.