Burud (Bærum gnr. 113)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Burud
Rydda: Middelalderen
Sted: Lommedalen
Kommune: Bærum
Fylke: Viken
Gnr.: 113
Type: Matrikkelgård

Burud, gårdsnr. 113 i Bærum, var en halvgård ryddet i middelalderen. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i Oslo domkirke. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av Bærums Verk i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med leilendinger. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde bekkekvern ved Sagbakkfossen i Burudelva (Burudvannsbekken) som kommer fra Burudvann. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På Annikhaugen 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort gravfelt med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at Anna Krefting d.y. på folkemunne ble kalt Anniken.

Husmannsplasser

I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: Haugen, Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud og Dølaløkka. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.

Søndre Burud

Bruksnr. 113/1, hadde i 1939 129 dekar til jordbruk, men ingen skog. Besetningen var på 4 hester, 1 kalv, 2 kviger og 13 kyr. Brukeren Einar J. Burud dyrket 8 dekar vårhvete, 9,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 26 frukttrær og 5 ripsbusker.

Nordre Burud

Bruksnr. 113/9, hadde i 1939 et totalareal på 434,5 dekar, hvorav 114,5 dekar til jordbruk og 300 dekar barskog. Besetningen var 3 hester, 1 kalv, 1okse, 12 kyr, 2 smågris, 18 høns og 10 kyllinger. Bonden Karl Burud, som fikk kjøpt gården i 1935, dyrket 5 dekar vårhvete, 5 dekar bygg, 28 dekar havre, 4 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 25 frukttrær og 22 ripsbusker.

Haugen (Burudhaugen)

Bruksnr. 113/3, var opprinnelig husmannsplass under Burud og ligger ved nordenden av Burudvannet. I 1923 fikk brukeren Jørgen Martinsen Haugen kjøpt gården av Løvenskiold. Jørgen var en meget aktiv kommunalpolitiker og foreningsmann. I 1939 var Haugen på 474 dekar totalt, hvorav 75 dekar var til jordbruk, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 2 hester, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 5 kyr, 9 sauer, 5 lam, 2 smågriser og 4 høns. Det ble dyrket 3 dekar vårhvete, 9,3 dekar havre, 1,5 dekar poteter og 0,1 dekar kål. I hagen var det 3 sommerepletrær og 8 bærbusker.

Kleiva

Bruksnr. 113/2, var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien Collett/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.

Sleaskjulet

Bruksnr. 113/13 og 6, var opprinnelig en gammel husmannsplass. Navnet kommer av at det i kølbrennertiden sto et skjul til oppbevaring av vinterens kølkjøringsredskaper på plassen. Brukeren Hans Larsen var en sterk kar og er kjent for tidlig på 1800-tallet å ha hamlet opp med selveste «Røtnams-Knut» på vertshuset på Bærums Verk. Hans sønn Hans var en meget dyktig kar. Han bygde i 1905 hus ved Brattebakke og startet Fossli Skaftefabrikk. I 1936 fikk brukeren Helge Bakken kjøpt Sleaskjulet og mye av jorden på plassen Helgerud. I 1939 var gården på 201 dekar, hvorav 61 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 2 kalver, 1 kvige, 7 kyr og 15 høns. Det ble dyrket 4 dekar vårhvete, 10 dekar havre og 1 dekar poteter. I hagen hadde de 3 kirsebærtrær og 10 bærbusker.

Helgerud

Bruksnr. 113/7, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.

Solli

Bruksnr. 113/10, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ligger øst for Burudelva. I 1935 solgte Bærums Verk plassen til Oskar Hansen. I 1939 var Solli på 65 dekar, hvorav 25 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 1 kvige, 3 kyr, 2 fetesvin, 7 høns og 17 kyllinger. Senere har etterkommerne drevet hønseri, og i dag driver de med hester.

Dølaløkka

Var ryddet av finner langt nordvest i Burudmarka og var en gammel husmannsplass under Burud. Den lå ved vinterveien mot Vensåssetra.


Koordinater: 59.9598594539058° N 10.502767692065413° Ø

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Burud (Bærum gnr. 113) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.