Carl Dahl (1839–1897)
Carl Dahl (født 14. april 1839 i Flekkefjord, død samme sted 27. august 1897) var reder og seilskuteskipper.
Han ble født i Flekkefjord, men flyttet i 1849 med foreldre og søsken til Stavanger. Foreldrene hans var skomakermester Anders Olsen Dahl og Anne Kathrine Karlsdatter fra Flekkefjord. Carl ble konfirmert i Stavanger domkirke 10. april 1853. Han gikk som barn på skole i Stavanger hos kvekeren Asbjørn Kloster.
Allerede i ung alder begynte Carl på styrmannsskolen i Stavanger. Den 26. mars 1858 tok han styrmannseksamen. Som 28 år gammel styrmann fremstilte Carl Dahl seg i 1867 for byfogd og magistrat Halvor Olaus Christensen i Stavanger for å få borgerbrev.
Han kom etter hvert til Veavågen i Karmøy kommune for å jobbe for David Davidsen, som sammen med flere andre i bygda var partnere i skutene til skipsreder Berner i Stavanger. Carl fikk først jobb som styrmann, og bosatte seg etter hvert permanent i Veavågen, men hadde gjennom hele yrkeskarrieren kontakt med samarbeidspartnere i Stavanger. Senere tok han skipperskolen, og reiste ut i verden. Det var i stor grad Sør-Amerika, Ostindia og Kina som var destinasjonene han reiste til. Carl Dahl var blant annet skipper på seilskutene Thirza, Mentor og Suez. På sine mange reiser sørget han for å bytte til seg flere eksotiske artefakter og biologiske eksemplarer som han donerte til museet i Stavanger. Museet mottok og katalogførte over tusen forskjellige gjenstander. Noen av disse gjenstandene ble også sendt til andre museer i Norge.
Carl Dahl var en svært religiøs mann, og var en av pådriverne, også økonomisk, for at bedehusmiljøet i Veavågen vokste seg sterkt i siste halvdel av 1800-tallet. Presten og politikeren Lars Oftedal fra Stavanger og Carl Dahl utviklet et vennskap over årene med fundament i en sterk religiøs tro, samt at de begge var pådrivere for å starte opp lokale bedehusmiljø på Vestlandet.
Carl Dahl giftet seg i 1867 med Marta Kristine Davidsdatter. De fikk flere barn og har stor nålevende etterslekt på Haugalandet.