Christiansborg
Christiansborg fort, i dag også kjent som Osu Castle, er en historisk dansk-norsk festning beliggende i bydelen Osu i Accra, Ghanas hovedstad. Festningen ble påbegynt i 1661 og utviklet seg til å bli hovedkvarteret for Danmark-Norges handelsvirksomhet på Gullkysten i Vest-Afrika gjennom det Vestindisk-Guineiske kompaniet på 1700-tallet. Christiansborg spilte dermed en sentral og tragisk rolle i dansk-norsk transatlantisk slavehandel. Etter salget til Storbritannia i 1850 tjente det som residens for den britiske guvernøren og var Ghanas regjeringsbygning fra uavhengigheten i 1957 frem til 2013.[1]
Tidslinje
1661: Bygging starter (Danmark-Norge)
1685: Blir hovedkvarter for dansk-norsk handel på Gullkysten
1693-1694: Okkupert av Akwamu-folket
1700-tallet: Sentral i slavehandel
1850: Solgt til Storbritannia
1877: Blir residens for britisk guvernør
1957-2013: Ghanas regjeringsbygning
2013-: Museum
Etablering og tidlig drift
Området der Christiansborg ligger, hadde europeisk tilstedeværelse før danskene kom. Et svensk handelskompani bygde en handelslosje der i 1652. Denne ble senere okkupert av et nederlandsk handelskompani før Danmark-Norge overtok stedet i 1660. Etter å ha inngått en samarbeidsavtale med den lokale kongen av Accra, Okai Koy, startet danskene byggingen av et mer permanent fort i stein i 1661. Fortet fikk navnet Christiansborg etter kong Christian V av Danmark og Norge.
Da det eldre danske fortet Fredensborg (Ghana), lenger vest ved Cape Coast, ble forlatt i 1685, overtok Christiansborg rollen som det administrative og kommersielle hovedkvarteret for alle dansk-norske interesser på Gullkysten.
Senter for slavehandelen
Opprinnelig var det Vestindisk-Guineiske kompaniet primært interessert i handel med gull og elfenben. Utover 1700-tallet ble imidlertid denne handelen fullstendig overskygget av den lukrative, men brutale handelen med mennesker. Christiansborg ble et sentralt knutepunkt i den transatlantiske slavehandelen.
Fra stranden nedenfor fortets murer ble slavegjorte afrikanere tvunget om bord i store kanoer og padlet ut til ventende slaveskip for den farefulle ferden over Atlanterhavet. Det er anslått at rundt 100 000 mennesker ble transportert på dansk-norske skip fra Gullkysten mellom slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Mange endte sitt liv under umenneskelige forhold på sukkerplantasjene i Dansk Vestindia, spesielt på øya St. Croix.
For å maksimere tilgangen på slaver, etablerte kompaniet et nettverk av mindre fort og handelslosjer østover fra Christiansborg mot elven Volta. Christiansborg fungerte som sentrum i dette nettverket, hvorfra logistikk og administrasjon ble styrt.
Personell og livet på fortet
Bemanningen på Christiansborg og de andre dansk-norske fortene bestod av flere grupper:
Europeere: Kjernen var europeiske menn, hovedsakelig fra Danmark (litt over halvparten) og Norge (rundt 10 %), men også fra tyskspråklige områder og andre deler av Europa. Mot slutten av 1600-tallet var det rundt 40 europeere på Christiansborg. Antallet varierte på 1700-tallet, men var ofte lavere. Nordmenn tjenestegjorde i alle typer stillinger. Eksempler inkluderer Søren Schielderup (1698–1736) fra Levanger, som var guvernør på 1730-tallet, og Cornelius Pettersøn fra Bergen, som var soldat fra 1729 til 1740-tallet. Europeerne var ansatt på kontrakter (ofte 5 år) og skulle returnere til København etter endt tjeneste. Livet var imidlertid farlig; høy dødelighet grunnet tropiske sykdommer som malaria og gulfeber, samt en usunn livsstil med høyt alkoholforbruk, gjorde at kun rundt én av seks fullførte kontrakten. De fleste døde i løpet av de første tre årene. Overlevde man den første perioden, økte sjansene betraktelig. Et eksempel er Jørgen Waldemar Clausen fra Christiania, som tjenestegjorde i to perioder (1749-1754 og 1764-1773) før han døde på kysten.
Afro-europeere: Barn av europeiske menn og lokale afrikanske kvinner utgjorde en voksende gruppe. Mange ble ansatt som soldater på fortet, kjent som "mulattsoldater". Andre etablerte seg som handelsfolk i Osu utenfor fortets murer. Noen av disse familiene bærer fremdeles skandinaviske etternavn i Accra i dag. Rester etter hus bygget av tjenestefolk og handelsmenn, som Wulffs hus og Richter-gården, finnes fortsatt i Osu.
Fortslaver: En betydelig og økende gruppe var afrikanere som ble holdt som slaver av kompaniet selv, men som ikke ble solgt videre over Atlanterhavet. Disse "fortslavene" utførte viktig arbeid som murere, smeder, kokker, bøkker (tønnemakere) og roere av kanoene som fraktet folk og varer mellom skipene og land. Antallet fortslaver økte fra rundt 10-20 på begynnelsen av 1700-tallet til over 400 mot slutten av århundret.
Avvikling av dansk-norsk styre
Danmark-Norge var det første europeiske landet som formelt forbød den transatlantiske slavehandelen i 1792, med virkning fra 1. januar 1803. Forbudet ble imidlertid ikke umiddelbart effektivt, og ulovlig slavehandel fortsatte fra området et stykke inn på 1800-tallet.
Det ble gjort forsøk på å omstille driften til plantasjebruk på Gullkysten, drevet med lokal (slave)arbeidskraft, men disse forsøkene var lite lønnsomme. Uten slavehandelen som økonomisk motor, mistet de danske besittelsene mye av sin verdi. I 1850 besluttet Danmark derfor å selge Christiansborg og alle andre gjenværende fort og besittelser på Gullkysten til Storbritannia for 10 000 pund.
Bygningshistorie
Christiansborg har gjennomgått betydelige endringer siden 1661. Fortet ble utvidet flere ganger på 1700-tallet for å gi plass til økende personell og administrasjon, men også for å huse de mange slavegjorte menneskene som ble holdt fanget i påvente av transport.
Et kraftig jordskjelv rammet Accra i 1862 og forårsaket store skader på fortet, slik at deler av det raste sammen. Da britiske kolonimyndigheter besluttet å flytte hovedkvarteret for den nye Gullkystkolonien til Accra i 1877, ble Christiansborg gjenoppbygd og modernisert for å tjene som residens for den britiske guvernøren.
Etter Ghanas uavhengighet i 1957 ble fortet ytterligere utvidet med moderne kontorbygninger, spesielt på vestsiden, for å huse landets president og regjeringsapparat.
Etter uavhengigheten og dagens status
Fra 1957 ble Christiansborg det politiske maktsenteret i det uavhengige Ghana, og huset landets statsminister (senere president) og regjering. Navnet ble offisielt Osu Castle, men det ble ofte bare kalt "The Castle". I 2013 flyttet presidenten og administrasjonen til det nye regjeringskomplekset Jubilee House (Flagstaff House). Christiansborg ble deretter omgjort til et presidentmuseum, åpent for publikum.