Concem-ulykka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Concem-ulykka fant sted i Gandsfjorden mellom Stavanger og Sandnes på kvelden den 4. november 1985. Sementblanderskipet «Concem» kantra under arbeid på Gullfaks B-plattformen i fjorden, med 22 personer om bord. Tolv av dem ble redda uten alvorlige skader, men ti mennesker ble først meldt savna, antatt omkommet, og senere bekrefta som omkomne. Selv om omfanget av ulykka var langt mindre enn Alexander Kielland-ulykka fem år tidligere, var den like fullt en av de verste i oljesektoren i Norge.

De første opplysningene som kom tyda på at det hadde skjedd en feil under lasting av sement. Ny sement ble fylt opp i dagtankene i overbygningen, i stedet for i oppbevaringstankene i skroget. Dermed ble tyngdepunktet altfor høyt, og skipet gikk rundt. Det skjedd i løpet av kort tid omkring 20:45 på kvelden. Skipet kantra inn mot plattformen, og blandetårnet ble slått av og sank på omkring 200 meters dyp. Selv med den store beredskapen som var tilgjengelig i området, og en leteaksjon som foregikk gjennom hele natta, klarte man ikke å finne flere overlevende. I tillegg til Sea King fra redningstjenesten deltok et titalls fartøy i aksjonen. Politiet måtte på morgenen konkludere med at de ti savnede etter alt å dømme var omkommet. Noen av dem kunne ha vært inne i blandeverket som sank. Det var også en tid usikkert om noen kunne ha vært på den delen av plattformen som ble truffet av skipet, men det viste seg at det ikke var tilfelle. De overlevende hadde ikke alvorlige skader, men det var blant annet bruddskader fra sammenstøt med skroget da de måtte redde seg ved å skli ned sida på skipet, i tillegg til frost- og sjokkskader.

Tidlig på morgenen 5. november 1985 ble skroget slept på grunn i Hinnavågen, omkring halvannen nautisk mil fra ulykesstedet. Der kunne dykkere skjære hull i skroget under tryggere forhold. På kvelden fant de en av de omkomne i kontrollrommet. De andre var fortsatt ikke gjort rede for. 7. november kunne dykkere gå i sjøen etter at forholdene var kartlagt med en miniubåt. Det virka da sannsynlig at de ni som fortsatt var savna var gått til bunns, muligens inne i blandeverket. Det hadde havna på 240 meters dyp, men med nordsjødykkere tilgjengelig hadde man folk som var vant til slike ekstreme dykkeoppdrag. I løpet av den neste tida ble ytterligere sju omkomne funnet. To ble aldri funnet, og fikk sin grav i fjorden.

Det ble nedsatt en undersøkelseskommisjon, som leverte sin rapport den 16. desember 1985. Kommisjonen satte opp flere hypoteser omkring hva som hadde skjedd, og trakk konklusjonen at det skjedde en brå, større utrasing av sement ned i et krater som hadde oppstått, og at dette førte til ukontrollert krengning. En viktig årsaksfaktor var at sementen ble tilført luft i underkant, som gjorde den ustabil. De konkluderte med at for å drive slike operasjonen med det stabilitetsnivået skipet hadde, måtte man ha fagkyndig, overordna kontroll. Dette mangla helt da ulykka inntraff. Like fullt var det slik at gjeldende regelverk var fulgt, og man kunne ikke se at noen enkeltperson kunne lastes for ulykka. Kommisjonen mente at ansvarlig selskap, Norwegian Contractors. burda ha satt en kyndig person til å overvåke operasjonen. Samtidig kom de ikke med konkrete forslag til reaksjoner mot selskapet, kun en påminnelse om at to bestemmelser i straffeloven kunne være av interesse og at dette måtte være opp til andre å vurdere. For å forhindre liknende ulykker i framtida kom de med flere forslag til tiltak.

Så sent som i 1988 pågikk fortsatt kampen erstatning til pårørende, som i stor grad var misfornøyd med oppgjøret så langt.

De omkomne

Navn Bosted Alder Merknader
Askeland, Jostein Jørpeland 38
El Amraoui, Mohammed N. Sandnes 39
Garvoll, Berit Kristiansand 27
Gjermundsen, Alexander T. Fredrikstad 18
Hesby, Eivind Judaberg 30
Laine, Matti Sandnes 39 Ikke funnet.
Skalle, Arne Tananger 34
Vassbø, Kåre Sandnes 45
Vårdal, Øyvind Madla 26 Ikke funnet.
Øyna, Leif Vennesla 59

Kilder og litteratur