D/S «Drammen» – forliset 6. november 1914

D/S «Drammen» forliste ved Steilene 6. november 1914. «Drammen» hadde da gått i fast trafikk mellom Drammen og Kristiania siden 1888.

Dampskibet «Drammen» gaar tilbunds i Christianiafjorden. Mandskapet reddet. Ved 10-tiden torsdag aften blev dampskibet D/S «Drammen» rendt isænk av Skiensbaaten «Union 3». D/S «Drammen» var på utgaaende fra Christiania og sammenstøtet skede ved Steilene en times vei ut fra byen.

Omtrent slik lød overskriftene om D/S «Drammen»s forlis i de fleste østlandsaviser på morgenen den 6. november 1914. Norsk Bjergningskompagni gjorde undersøkelser samme år med tanke på berging, men dette ble ikke noe av. Siden har vraket fått ligge i fred der ute, uten at man visste eksakt hvor det lå. Først i 1993 ble det dykket iherdig etter vraket og med hjelp av datidens mest moderne utstyr ble vraket lokalisert.

Kollisjon

Den 5. november 1914 så ut til å bli en ordinær dag for mannskapet om bord i dampskipet «Drammen». Etter mange år i fast rute mellom Christiania og Drammen var denne tralten blitt ren rutine. Fullastet forlot skipet Christiania denne kvelden og styrte de faste kurser ut forbi Nesoddtangen. Lasten besto av 400 sekker mel, 370 sekker sement, 120 fat olje, en del kaffe, samt diverse kolonialvarer og adskillig øl og brennevin. Ved Steilene ble det en brå og voldsom slutt på dette skipets 26-årige livsløp. På kryssende kurs kom D/S «Union 3», og folkene om bord oppdaget for sent hva som var i ferd med å skje. «Union 3» traff «Drammen» med slik kraft at skipets baug stod nesten halvveis inn i «Drammen». Fartøyene gled fra hverandre igjen, og med et slikt hull i skutesiden varte det ikke lenge før «Drammen» var borte fra overflaten. Kaptein på «Drammen» var Hans Gulbrandsen, kapteinen som senere omkom da «Farmanden» forliste utenfor Filtvet fyr 19. januar 1923.

Intervju med kapteinen i Buskeruds Blad dagen etter forliset

Vi dampet utover ved 9-tiden. Nebel og jeg var på broen og Ramberg i maskinen. Det var opholdveir, litt koldt, men klart og sigtbart. Alt gik godt til vi skulde runde Steilene. Da ser vi en baat komme like paa os. Jeg gir et støt i fløiten, men det ser ikke ut til at den tar det ringeste notis av signalet, for den svarer ikke. Jeg ser nu at det er fare paa færde og at et sammenstøt er uungaaelig. Mandskapet er gaat tilkøis forut, det var ikke tid til at faa dem paa dæk før sammenstøtet skede, og det gjaldt da om at faa baaten svinget saapas til side, at lugaren gikk fri. Det blev ogsaa gjort, men det var i siste liten, for i samme øieblik rendte baaten ind i siden paa «Drammen» omtrent ved lasterummet. Det var ikke mange minuterne at orientere sig paa for vandet fosset ind og baaten sank hurtigt. Vi fik prammen paa vandet i en fart, mandskapet gik ombord, og vi skulde netop sætte fra da jeg la merke til at maskinisten ikke var med, Der blev ropt paa ham, men ingen maskinist saa vi. Det var heller ikke raadelig at gaa ombord å lete efter ham for baaten kunde gaa tilbunds hvert øieblik og vi var saavidt kommet fra skibssiden da «Drammen» sank. Det viste sig siden at maskinisten var hoppet i sjøen og var berget ombord i «Union 3».

Hvordan ulykken kunde foregå?

- Ja, det er mere end jeg skjønner selv, forteller kaptein Gulbrandsen.

Sjøforklaring og dykkerundersøkelse

Utrolig nok berget altså alle mann livet, hele mannskapet på «Drammen» ble tatt om bord i «Union 3» som deretter gikk til havnen i Christiania. Her vanket det varm mat og nye klær til det nesten nakne mannskapet som hadde sovet forut.

Den 7. og 9. november 1914 ble sjøforklaring avholdt i henholdsvis Christiania og Drammen. Mannskapene gav motstridende forklaringer og ingen part ville innrømme skyld, men etter de opplysningene som forelå ble det antatt at «Union 3» hadde vikeplikt. Retten fant at ulykken skyldes skjønnsfeil fra «Union 3», men dette tilfellet ga ikke anledning til forføyning fra påtalemyndighetenes side, og saken ble henlagt.

To dager etter forliset er Norsk Bjergnigskompagni på plass med en av sine beregningsdampere. Ved hjelp av gode vitnebeskrivelser og ved observasjon av ting som fortsatt fløt opp fra vraket, lokaliserer de raskt «Drammen». Hjelmdykker blir sendt i vannet for å undersøke om det er mulig å berge skipet. Drammens Tidende og Buskerud Blad skriver:

Ved dykkerens undersøkelse av det sunkne dampskib «Drammen», er det konstatert, at skibet ligger 3 1/2 kabellængde nordvest fra Steilene fyr, og paa en fjeldknaus, hvis top er meget større end baaten selv og hvor dybden er 18 favner. Fjeldet er brat avgaaende fra under baugen, saa forskibet henger fritt utover stupet indtil forluken. Baaten ligger saaledes meget paa ende med baugen i sørøstlig rætning og med læt slagside til babord. Mast og skorsten staar paa plass, men styrehuset er borte. Lasten kan sees i rummet, men ligger ogsaa forøvrig spredt utover fjeldsiderne. 20 favner er som bekjendt, grænsen for den dybde hvorpaa dykkerne uten livsfare kan arbeide. Arbeidet med at ta «Drammen» op vil sandsynligvis derfor bli saa vanskelig og kostbart, at det er tvilsomt om det vil kunne lønne sig, især da skibet jo er gammelt. Det er assueret for ca. 30 000 kroner i et tysk selskab.

Den som leter finner

Ut fra disse skriveriene fra 1914 kunne man regne med at «Drammen» aldri ble hevet. Med så gode opplysninger på posisjon og dybde var DS «Drammen» et interessant leteprosjekt for vrakdykkere. Det var Oslo-dykkerne Tore Smerud, Geir Nyjorde, Dag Eide og Kai Garseg som, etter iherdig leting, lokaliserte vraket i 1993.

Kilder

• Basert på en artikkel av Kai Garseg i fagbladet Dykking nr. 4, 1993. Tilrettelagt for historieboka av Jens Erik Gulbrandsen.