Damenes Skiklubb
Damenes Skiklubb, stiftet 16. november 1931 var en norsk forening for fremme av skisport for kvinner, initiativtakere var kvinner som nasjonalt og internasjonalt hadde utmerket seg på ski, i første rekke i slalombakken.
Formål
KLubbens formål var nedfelt i lovenes § 1, å «utvikle skiferdigheten ved instruksjon, treningsrenn og konkurranser, hovedsakelig i slålåm og utforrenn, muligens langrenn, samt å arrangere turer om mulig i forbindelse med instruksjon i bruk av kart og kompass.» Lovenes §2 slo fast at nedre aldersgrense for opptak av medlemmer var 17 år. Dette ble kritisert i samtidens presse, men begrunnelsen var at de i første omfang ikke hadde kapasitet til noe annet.
Stiftelse
Alle de 50 frammøtte kvinnene på stiftelsesmøtet meldte seg som medlemmer etter at initiativet var kunngjort gjennom en avisannonse. Blant initiativtakerne og første formann var Halldis Neegård Østbye, sammen med Birgit «Bitten» Eriksen, mor til alpinistene Marius og Stein Eriksen, som var viseformann ved stiftelsen. De øvrige styremedlemmene i det første styret var Gunvor Ihle, Kate Stangeby og Aslaug Larsen, med Bergljot Fosshaug og Ingrid Plathe Andersen som suppleanter.
Den nye klubben ble ivrig kommentert i pressen, også av tegnere og rimsmeder.
Blant det nye styrets første oppgaver var å skaffe medlemmene hensiktsmessige og kledelige skiantrekk. Det ble komponert en skidrsss med en halvlang, enkeltspent jakke, brede bukser samlet i gamasjer nede ved skistøvelene. Jakke og bukse var sydd i brun garbardin.
Sportslig virke
På trenersiden var særlig Bergliot Steinsvik sentral fra begynnelsen, og etter at Tomm Murstad begynte med sin skiskole ved Øvresetertjern mellom Frognerseteren og toppen av Tryvannshøgda før jul i 1934, innledet de fra 1936 et samarbeid, klubben hadde da 130 medlemmer.
I 1933 kunne en se resultater av klubbens arbeid da medlemmene begynte å dukke opp på resultatlistene. Da dameavdelingen i Oslo Turnforening arrangerte slalåmrenn ved Turnhytta på Kobberhaugen var mange navn fra Damenes Skiklubb representert og klubben kom på tredjeplass om lagpokalen, etter Ullern skiklubb og arrangørklubben. 19. mars samme år avholdt klubben selv sitt første åpne slalåmrenn i Tryvannslia.
Året etter kom den første seieren til en av klubbens utøvere, da Johanne Dybwad, barnebarn av skuespiller Johanne Dybwad vant det åpne rennet i Tryvannslia i februar dette året. Hun fortsatte idrettskarrieren etter krigen i Heming.
Klubben skapte oppmerksomhet og interesse for skisport blant unge jenter og kvinneidrett generelt. Klubben hadde en sterk økning i medlemstallet og fikk i 1935 etablert en slalåmløype øst for Tryvannstårnet og arrangerte her i 1936 kretsrenn for jenter i klassene 12-14 og 14-16 år.
Klubben arrangerte en rekke renn i bakken, det siste gikk 11. februar 1940 med stor deltakelse. Den yngste klassen, jenter 10-13 år ble vunnet av klubbens Berit Stensby, som etter krigen fortsatte karrieren i Ready.
Nedleggelse
Eriksen var formann i klubben fra desember 1935 formann fram til klubben ble lagt ned i 1945 da det ble vanlig at idrettslagene også hadde kvinneidrett på programmet. Det ble da vedtatt å oppløse klubben og be medlemmene å melde seg inn i de lagene hvor de opplevde at de hørte hjemme, enten av geografiske eller andre grunner.
Reetablert 2003
Klubben ble reorganisert og gjenoppstartet i 2003, med følgende målsettinger:
- fremme ski- og turglede i nettverk for damer
- støtte damer som tråkker nye løyper
- synliggjøre damers skihistorie
Kilder og litteratur
- Klubbens nettsted
- Norske skiløpere, ss. 398-401. Utg. Skiforlaget - Erling Ranheim. Oslo. 1956. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kirkvaag, Rolf: Tomm Murstad,s. 54. Utg. Aschehoug. Oslo. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Vevstad, Andreas: Det begynte med Frognerseterskogen, ss. 99-100. Utg. Aschehoug. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Artikkel om skisport og kvinner, hvor klubben nevnes