Bitten Eriksen
Bitten Eriksen (født Birgit L. Heien 13. januar 1900 i Kristiania, død 14. januar 1996 i Oslo) var en norsk designer av strikkemønstre og skientusiast.
Familie
Hun var datter av melkehandler Lars Mikalsen Heien fra Asker (1857-1948) og Marie E. Heien fra Eiker (1874-1953).
I folketellingen i 1900 bodde familien med tjenestejenta Karen J. Egeberg (født 1878 i Lier) i Paulus' plass 3 på Grünerløkka, mens i folketellingen i 1910 bodde familien og tjenestejenta Jenny Aldrida Sørensen (født 1896 i Drammen) i tredje etasje i forhuset i Paulus' plass 6 på Grünerløkka. Da hun giftet seg var hun registrert i Pilestredet 15.
Hun giftet seg 13. januar 1921 med (Emil) Marius Eriksen (1886-1950) fra Barbu ved Arendal. De fikk sønnene Marius (1922-2009) og Stein Eriksen (1927-2015) og familien bodde i Doktor Holms vei 13 i Vestre Aker i Oslo. Sønnen Marius var jagerflyver under andre verdenskrig og ble skutt ned over kysten av Frankrike 2. mai 1943 og satt i krigsfangenskap resten av krigen.
Dette var en idrettsfamilie. Marius sr. fikk en olympisk bronsemedalje i turn i Stockholm i 1912. De to sønnene gjorde seg bemerket som alpinister, mest kjent er sønnen Steins gullmedalje under Vinter-OL i Oslo i 1952. Marius jr. fikk sølv i utfor i Vinter-OL i St. Moritz i 1948.
Virke
Bitten Eriksen designet en rekke strikkemønstre fra slutten av 1920-tallet. Hun fikk jobb som mønsterdesigner for Dale Garn og Trikotasje og skapte gensere basert på setesdalsmønster der hun utelot lusene. Hun strikket den første genseren til sønnen Marius ble påbegynt i 1943 da han kom i krigsfangenskap og gitt sønnen da han i 1945 kom hjem etter frigjøringen.
Unn Søyland Dalen samarbeidet med Eriksens sportsforretning og laget en variant av Bitten Eriksens mønster som Sandnes Uldvarefabrikk ga ut under navnet «Mariusgenser» og ble kjent gjennom filmen Troll i ord der sønnen Marius medvirket. Det oppsto senere strid om opphavsretten da Bitten Eriksen hevdet at dette var kopi av et mønster hun hadde skapt allerede før krigen.
Til Vinter-OL i Cortina i 1956 designet Bitten Eriksen den offisielle OL-genseren «Cortina», lansert av Sønnen Stein, senere «Espen» og «Istapp» og deretter «Cortina II», som ble solgt som strikkeoppskrift til Dale Garn og Trikotasje.
Bitten Eriksen designet ni av de ti bestselgermodellene i heftet Ti på Topp som Dale ga ut rundt 1960.
Eriksens mønster «Cortina II» (modell nr 307) ble fra 1960 solgt som ferdig håndstrikket genser, kalt Marius-sweater, blant annet fra hennes egen forretning i Oslo.
Selv var Bitten Eriksen en aktiv skiløper i en tid da kvinner normalt ikke konkurrerte. Sammen med Halldis Neegård Østbye var hun initiativtaker til Damenes Skiklubb i 1931, hvor hun var nestformann til desember 1935 og formann til klubben ble lagt ned i 1945.
Bitte Eriksen er gravlagt på Vestre gravlund sammen med sin ektemann, sine foreldre og flere andre familiemedlemmer.
Kilder
- Sundbø, Annemor: Lusekofta fra Setesdal, ss. 102–104. Utg. Høyskoleforl.. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sundbø, Annemor: Kvardagsstrikk, s. 55. Utg. Samlaget. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske skiløpere, ss. 398-401. Utg. Skiforlaget - Erling Ranheim. Oslo. 1956. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kirkvaag, Rolf: Tomm Murstad,s. 54. Utg. Aschehoug. Oslo. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Oppføring hos gravferdsetaten
- Birgith L. Heien i Historisk befolkningsregister.