Danskehjelpen

Danskehjelpen (kalt "Norskehjelpen" i Danmark) var hjelpesendinger fra Danmark til Norge og blei starta ikke lenge etter den norske kapitulasjonen under andre verdenskrig i 1940.

Da krigen kom til Danmark og Norge våren 1940, bodde norske Borghild Hammerich med sin danske ektemann, admiral Carl Hammerich, i København. Kampene i Norge og de mange bombede norske byene gjorde dypt inntrykk på den norske kolonien i København, og på Borghild Hammerichs initiativ begynte de norske kvinnene der og andre steder i Danmark å samle inn klær for folk i det krigsrammede Norge. Kvinnene danna "Den norske Damekomité" som bestod av omtrent samtlige norske kvinner som befant seg i Danmark på den tida. I ledelsen var Petra Sletten, forretningskvinne og innehaver av "Norsk Fars"-butikkene, Asbjørg la Cour, som var gift med den danske historikeren Vilhelm la Cour og med fru Borghild Hammerich som formann. De tre ble hoveddrivkraften i arbeidet. Høsten 1940 gikk den første sendinga med klær til Røde Kors i Oslo. Sommeren 1941 blei det imidlertid umulig å få utførselstillatelse for disse sendingene. Men i stedet for å gi opp, foreslo Borghild Hammerich at man skulle begynne å sende pakker med mat.

"Den norske Damekomité" blei beholdt som navn på hjelpearbeidet, av hensyn til de tyske myndigheter, men nå var en rekke menn også sterkt engasjert, blant dem admiral Hammerich. Først blei hjelpa sendt som enkeltpakker til private adresser, som man skaffa til veie via venner og kjente, fra norske tilreisende og ved korrespondanse med Norge. “Men snart forsto vi at vi ikke nådde langt nok med enkeltpakker,” forteller Borghild Hammerich i Boken om Danskehjelpen, arbeidet måtte drives på breiere basis.

Til dette trengte man både mer penger og bistand fra danske og norske myndigheter. I mars 1942 tok admiral Hammerich initiativet til å starte "Hjælpefonden av 1942". Deretter leda han arbeidet i Danmark med pengeinnsamling og innkjøp, mens Damekomiteens viktigste oppgave var forbindelsen med Norge og utbygging av kontaktnettet der. Kollektive forsendelser blei sendt i sekker og kasser, mens enkeltpakkene blei pakka av entusiastiske frivillige over hele Danmark. Alt blei så sendt enten med båt til Oslo eller med tog gjennom Sverige. Fra en beskjeden begynnelse på 510 pakker i 1941 steig antallet til hele 183 881 pakker i 1945.

Borghild Hammerich reiste selv til Norge for å knytte kontakter, første gang på nyåret 1942. Hun var henrykt over hvor fint det gikk og besøkte suppestasjoner, sykehus og til og med fengsler. Alt arbeid med fordelinga blei først gjort av frivillige og ei som var sentral i oppbygginga og organiseringa var Gudrun Collett. Etter hvert kom også menighetspleien og kommunale myndigheter med i aksjonen. Fra våren 1943 begynte man også å servere suppe til skolebarn, en hjelp som skoleleger har karakterisert som livsviktig.

Da Damekomiteen kunne avslutte sitt arbeid 1945, hadde den sendt over 32 700 tonn varer til en samlet verdi av 51,5 millioner kroner.

Etter krigen satte Gudrun Collett i gang en innsamling som takk til Danmark for "Danskehjelpen". Pengene blei brukt til å kjøpe Lysebu, og eiendommen blei så gitt til Fondet for dansk-norsk samarbeid som venninna Borghild Hammerich var med å initiere i 1946. Fondet fikk som grunnkapital det som var igjen av pengene fra "Danskehjelpen", ca. 16,5 millioner kroner. Borghild Hammerich var generalsekretær for Fondet – med dets to eiendommer, Lysebu på Voksenkollen i Oslo og Schæffergården i København – til sin død 1978.

Kilder og litteratur

• Mürer, Niels J.: Boken om Danskehjelpen. Gyldendal, 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Nøkleby, Berit: Borghild Hammerich Riefling. i Norsk biografisk leksikon. Snl.no. Besøkt 27.01.2025.
• Sehested, Thomas: Norgeshjælpen. Fondet, 17.11.2013. Besøkt 27.01.2025.
• Fondet for dansk-norsk samarbeid sin hjemmeside. Besøkt 27.01.2025.