Den Luthersk Læstadianske menighet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Den Luthersk Læstadianske menighet (DLLM), ofte omtalt som Lyngen-retningen, er en fraksjon innen læstadianismen. Denne retningen finnes bare i Norge, hovedsaklig i Lyngen og Nord-Troms. Skibotn i Storfjord kommune har vært deres sentrale samlingssted. De skiller seg fra de andre læstadianske fraksjonene først og fremst i læren om dåpen. DLLM har lagt mindre vekt på den læstadianske tradisjonen, og har i stedet fremhevet sin tilslutning til den lutherske teologien. De lutherske bekjennelsesskriftene, særlig Konkordieboken, er viktige læredokumenter for denne fraksjonen. Predikanten Erik Johnsen fra Manndalen i Kåfjord kommune var i mange år en sentral leder.

Læstadianismen kommer til Lyngen

I 1848 ga Lars Levi Læstadius de to predikantene Per Anders Nutti (kalt Antin-Pieti) og Mattis Siikavuopio i oppdrag å reise til Lyngen for å drive kristen forkynnelse blant befolkningen der. De dro først til Skibotn, men der ble de avvist. Da dro de to til Storfjord, hvor fiskerne Mons Monsen og Hans Heiskala ble omvendt. Senere kom predikantene til Pollen, her tok en hel familie imot budskapet. Nå hadde læstadianismen slått rot i Lyngen.

Erik Johnsen

I 1863 kom samen Erik Johnsen med i den læstadianske vekkelsen. Han hadde meget stor bibelkunnskap og ble snart brukt som forkynner på lokale møter i Manndalen. Senere ble han utvalgt til å reise rundt som forkynner, virksomhetsområdet var fra Lofoten til Vadsø.

Sammen med Antin-Pieti drog Johnsen også til Sverige. Der besøkte de Johan Raattamaa, som var blitt leder for den læstadianske vekkelsen etter Læstadius. Det var etter dette tett forbindelse mellom læstadianerne i Lyngen og Raattamaa, fram til han døde i 1899. Erik Johnsen var leder for grupperingen fram til sin død i 1941, etter dette ble Karl Lunde den fremste lederen.

Strid om dåpen

Rundt år 1900 oppstod det en sterk diskusjon mellom Erik Johnsen og andre læstadianske predikanter. Dette gjaldt i stor grad synspunkter omkring dåpen. Johnsen og hans støttespillere hadde etter studier av Bibelen og Martin Luthers skrifter kommet til at dåp var absolutt nødvendig for at et menneske skulle bli frelst. Dette synet kom i konflikt med læstadianismen for øvrig. Johnsen og flokken i Lyngen valgte å bryte forbindelsen med de øvrige predikantene innen bevegelsen. Den læstadianske vekkelsen i Lyngen gikk i stedet inn i et nært forhold til Den norske kirke.

Splittelse

På 1990-tallet ble DLLM splittet i to fløyer. Dette skyldtes uenighet innen teologiske og etiske spørsmål. De to fløyene, som ofte blir omtalt som henholdsvis konservativ og liberal fløy, har atskilte møter. Den liberale utgir bladet Under vandringen en gang i måneden.

Bladet Under Vandringen, november 2016. Foto: Kenneth Kiplesund

Forholdet til Den norske kirke

På sine nettsider beskriver den liberale fløy av DLLM sitt forhold til den norske kirke som "stadig mer utfordrende": "Vi opplever at DNK har beveget seg langt bort fra det felles læregrunnlag vi burde stå fast på. Det betyr blant annet at vi ikke kan støtte den liberaliseringen av flere lærestandpunkt som kvinnelige prester, homofili og synet på ekteskapet."

Litteratur og linker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Den_Luthersk_Læstadianske_menighet&oldid=2535655»