Departementsgården
Departementsgården i Dronningens gate 15 i Christiania var statsmaktenes første bygning i 1814. Hovedstaden hadde ingen regjeringsbygning, parlamentsbygning eller høyesterettsbygning stående klar. Da det ekstraordinære stortinget høsten 1814 skulle samles for å utarbeide en ny konstitusjon tilpasset unionen med Sverige, fant man at Katedralskolen var det best egnede lokalet i Christiania. Sammen med naboeiendommen, Generalitetsgården på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate, utgjorde dette regjeringskontorene etter 1814. Eiendommene ble etter hvert slått sammen til én adresse, og ble kalt Departementsgården.
Stortingsmøtene
De påfølgende storting ble holdt i skolens lokaler, med auditoriet som møtesal. Lagtinget brukte fra 1822 skolens bibliotek, vegg i vegg med auditoriet, som møtesal. Salene fikk samtidig et galleri for publikum. Fra 1854 ble plenumsmøtene flyttet til universitetets nye festlokale. Stortinget fortsatte å bruke bygningen til Odelstingsmøter og Lagtingsmøter inntil stortingsbygningen ble innviet i 1866. Under stortingssesjonene måtte Katedralskolen flytte ut. Stortinget flyttet inn med sine saker og ting, og etter sesjonens avslutning ble auditoriet igjen innredet for skolen. Den stadige flyttingen og ommøbleringen var upraktisk. I 1823 overtok staten bygningen, og Katedralskolen flyttet ut for godt. Værelsene som ikke ble benyttet av Stortinget, ble brukt som departementslokaler.
Høyesterett møttes fra 1814 i samme sal som Lagtinget brukte, skolens bibliotek. I 1821 flyttet Høyesterett til det gamle rådhuset i Nedre Slottsgate 1. Fra 1846 leide man Dronningens gate 18 B. Utleieren, enkefru Bølling, bygde om huset for å imøtekomme leietakers behov. Denne bygningen ble dermed den første formålsbygningen for en av statsmaktene – bygget av en privatperson.
I 1914, da nasjonen feiret hundre år som selvstendig stat, ble Departmentsgården revet for å gi plass til Oslo nye hovedpostkontor. Den tidligere Stortingssalen og Lagtingssalen ble tatt vare på av Norsk folkemuseum, og gjenoppført som utstilling der. Generalitetsgården ble også flyttet til museet.
Den gamle katedralskolen
Det var den danske arkitekten C.F.F. Stanley som i sin sto for tegningene for Den gamle katedralskolen. Han ga skolen en monumental fasade i klassisistisk stil mot Dronningens gate, og et halvsirkelformet auditorium som var rimelig godt egnet for Stortingsmøtene.
Kilder
- Byantikvaren i Oslo.
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |