Det samiske flagget

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Det samiske flagget.

Det samiske flagget ble offisielt vedtatt på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i 1986, og ble tegna av Astrid Båhl. Det har vertikale felt i rødt, grønt, gult og blått, som er fargene som tradisjonelt brukes i samiske drakter. Over disse feltene ligger en sirkel i blått og rødt. Dette er et gammelt symbol for månen (blått) og sola (rødt), mens sirkelen i seg selv symboliserer samhold. Plasseringa av sirkelen, til venstre for midten, hinter til de nordiske flaggene som har kors plassert på samme måte.

Sámi álbmotbeaivi, Samefolkets dag 6. februar, er offentlig flaggdag i Norge, og det er da tillatt å heise det samiske flagget i tillegg til det norske ved offentlige bygg. I Norge, Sverige og Finland finnes det også lister over offisielle samiske flaggdager (se nedenfor). Flagget brukes også i Russland, men uten samme offisielle anerkjennelse som i de tre nordiske landene. I Norge ble flagget offisielt anerkjent i 2003, og i 2004 vedtok Sametinget forskrifter for bruken.

Historie

Ideen om et samisk flagg ser ut til å ha oppstått i 1960-åra, og i dette og neste tiår ble det levert flere forslag. Et av de første, som ofte omtales feilaktig som det første, forslagene hadde vertikale felt i rødt, gult og blått, med omtrent samme fordeling som dagens flagg (men altså uten grønt felt og sirkelen). Mønsteret ble brukt i en del sammenhenger, og i 1977 foreslo kunststudenten Synnøve Persen fra Porsanger at man skulle bruke dette som et samisk flagg. Senere viste det seg at Marit Stueng hadde laget et likt flagg i 1962, og hadde tatt det i bruk i Karasjok. Året etter at Persen kom med sitt forslag begynte Alta-kampen å tilta i styrke, og flagget ble tatt i bruk i den sammenheng. Dermed fikk det etter hvert status som et uoffisielt flagg for samene.

Tidlig i 1980-åra oppsto et ønske om å gjøre det hele mer offisielt gjennom et vedtak ved en av de nordiske samekonferansene. Det ble utlyst en konkurranse, der det kom inn hele 74 forslag fra 27 forslagsstillere. Ingen av dem foreslo det uoffisielle sameflagget, men det ble naturlig nok også tatt inn som en kandidat. Samerådet nedsatte ei arbeidsgruppe som diskuterte forslagene i forkant av den 13. samekonferansen i 1986.

Forslaget som vant fram kom fra Astrid Båhl fra Skibotn. Hun hadde tatt utgangspunkt i det uoffisielle flagget. Hun beholdt i hovedsak proporsjonene fra dette, men la til ei grønn stripe - den manglende fargen fra drakttradisjonene. Dette gjorde det blå feltet noe mindre, og skapte dermed også bedre balanse i flagget. Hun la også til den delte sirkelen, delvis inspirert av diktet «Solsønnens frieri i jettenes land» og delvis av symboler fra bevarte runebommer. I forslagene var ikke symbolikken forklart, men Båhls forslag ble gjenkjent av arbeidsgruppa, Det ble framheva at en sirkel som symbol på sol og måne finnes i flere andre urfolksflagg. Den grønne stripa var også viktig; rødt, gult og blått er de viktigste fargene i nordsamisk draktskikk, og tillegget av ei grønn stripe gjorde det enklere for andre samiske grupper å identifisere seg med flagget. Et flertall i arbeidsgruppa gikk inn for Båhls forslag, mens et mindretall ville velge det uoffisielle flagget. Disse to ble dermed lagt fram til avstemning, som endte enstemmig til fordel for Båhls forslag.

Samiske flaggdager

De samiske flaggdagene ble vedtatt av den 15. nordiske samekonferansen i 1992, samtidig som sámi álbmotbeaivi ble vedtatt som nasjonaldag. De er felles for Norge, Sverige og Finland. Disse flaggdagene observeres primært i samiske kjerneområder, men særlig på sámi álbmotbeaivi den 6. februar er det mange norske kommuner som velger å bruke det samiske flagget i tillegg til det norske.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Det_samiske_flagget&oldid=1618166»