Dronningens gate 3 (Larvik)
Dronningens gate 3 (I dagligtale kalt Gamlehjemmet) var en tidligere trebygning på Torstrand. Den var fattighus og gamlehjem.
Historie
På 1830-tallet kom tanken om å oppføre et fattighus for å få hele fattigstellet i nye former. Istedenfor at de voksne fattige skulle få pengebidrag og noen av dem skulle bli satt ut i de fire dårlige husene som kommunen eide, skulle de nå bli samlet i en bygning, der de kunne få forpleining og en kunne benytte dem til arbeid (et arbeidshus for fattige). Representantskapet vedtok i 1839 å oppføre fattighuset. Lt. Høyer påtok seg å utføre arbeidet for 5898 spesiedaler. Bygningen ble levert sist i desember 1841. Gjennom en syns- og taksasjonsforretning 28. desember 1841 ble bygningen taksert til 7000 spesiedaler. Den ble malt med oljefarge «af Steen-culeur». Det ble umiddelbart innredet et arbeidsrom med to vevstoler og andre redskaper til arbeidet.
31. januar 1842 flyttet seksti gamle inn. Det var veving, spinning og strikking, og til sine tider drevplukking, som ble utført på fattighuset. De mannlige beboerne arbeidet mest med vedhogging og andre småjobber i hjemmene i byen. All arbeidsinntekt og inntekt ved salg av varene som ble laget, gikk inn i fattigkassen. De fleste beboerne var for skrøpelige til å gjøre nytte for seg, så egentlig var nok fattighuset helt fra begynnelsen av halvveis et gamlehjem og et hjem for uføre.
Ikke på langt nær alle de voksne som var i behov av hjelp fra fattigkassen kunne få plass på fattighuset. En måtte fortsette å betale direkte pengeundersøttelse til en mengde fattige, ikke minst til arbeidsføre fattige, som ble holdt nede av dårlige tider samt motløshet. I 1844 forsøkte man å avløse pengeunderstøttelsen til disse ved å etablere en bespisningsanstalt i fattighuset.
Fra huset ble åpnet hadde det også to rom til sykestuer og en Sygeopvarterske ble ansatt. Sykepengene var 18 skilling per voksen pasient og 12 skilling for barn under 15 per dag.
Ett av sykerommene ble også av og til anvendt som varmestue for husarme om vinteren, da det var særlig kaldt.
Prost Münster fikk lokale til et «Børneasyl», der barn av syke eller fattige foreldre ble pleid og kledd opp. Det åpnet i slutten av august 1853, men flyttet sist i oktober samme år til Andersens gård på Feierrønningen.
I 1899 ble fattighuset gamlehjem. Fra og med 1. oktober 1900 tok diakonissekomitéen over sykehjemmet, der gjennomsnittsbelegget var fem personer. I tillegg var det som regel tre tuberkuløse på to rom i andre etasje. Sigrid Bull ble bestyrinne av gamlehjemmet i januar 1900.
Senere tok Larvik kommune over institusjonen. I 1959 ble den erstattet av Byskogen sykehjem.
Bygningen, som delvis ble nyttet som realskole på 1960-tallet, ble revet i 1975.
Kilder
- Langeland, A. St.: Larvik bys historie, Bind II, Larvik 1953, s. 528-529 og 567
- Østlands-Posten 12. november 1975: Bygget som palais revet som rønne, s. 3