Eidkilkanalen
Eidkilkanalen er en kanal som gir en betydelig snarvei i rolig farvann mellom Venneviken i nordvest og Eidkilen i sørøst og deler Skåtøy i to ved at den skiller Ærøy fra resten av øya.
Betydning
Kanalen fikk særlig betydning for beboerne Årsvika, Korset og Rauane, som fikk en betydelig kortere rute til Kragerø og slapp å seile inn Kragerøfjorden i krevende vindforhold som til Kragerø i nordvestvind og tilbake i sørøstvind.
Bygging
Byggingen av kanalen krevde lang forberedelse og det måtte blant annet en lovendring til for å få det til. Arbeidet ble delvis utført som nødsarbeid.
Arbeidene ble påbegynt i 1924, og det ble da oppført en demning i hver ende av det planlagte kanalløpet. Deretter ble traséen gravd og delvis sprengt ut. Arbeidet ble hemmet av vannlekkasje fra demningene og det ble satt ut pumper for å holde vannet ute.
Imidlertid ble presset fra isen så sterk vinteren 1925/1926 at demningen i sørøst ga etter og kanalløpet ble oversvømmet. Slikt åpnet naturen selv kanalen.
Bru
Forbindelsen mellom de to delene av øya er idag opprettholdt da Krikkenveien går i bru over kanalen i 2,8 meter over vannflaten ved høyvann. Denne brua ble utbedret i 1989.
Krikkenveien ble bygget under andre verdenskrig av Wehrmacht ut til Krikken kystfort. Før dette var det også bruforbindelse over kanalen med vei til Vestre Ødegård.
I dag
Kanalen er fire meter bred og har bare vel en meters minimumsdybde ved lavvann. Kanalen ble gjort bredere og dypere i 1977.
Den blir i dag særlig brukt av fritidsbåter, og siden det er trafikk begge veier krever den en viss årvåkenhet fra båtførerne. Langs de utsprengte fjellveggene er det satt på langsgående plankebord for å fendre av fjellveggen.
Kilder
- Sannidal og Skåtøy, side 403. Utg. Nemnda. S.l.. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eidkilkanalen, NAF Reiseplanlegger