Eikbråten (nordre)
| Eikbråten (nordre) | |
|---|---|
| |
| Eikbråten (nordre) og Eikbråten (søndre) på kart fra 1800. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Bråten, Engen, Nordre Eikbråten |
| Først nevnt: | Før 1800 |
| Utskilt: | Før 1886 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 111/2 |
Eikbråten (nordre) er en tidligere husmannsplass under Nordre Eik på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Gjølstad og Lepengen skolekretser, senere Myrer krets. Plassen lå øst for Haug og lengst nord av Eikbråten-plassene, og den skal ha blitt ryddet noe før 1800. Den er avmerket på kart fra 1800 (se under Eikbråten) og 1806.
Navn til besvær! Det har eksistert flere boplasser i Eikebråten og slik at hver av de tre gardpartene hadde sin bråte i skogkanten opp om Rytjenna. Tre av plassene er gamle, og en av disse (Midtre Eikbråten) fikk senere tre husmenn (plasser), og ble da formelt omdøpt til Engeland. Samtidig fantes en plass nede på lavlandet ved Rya og Rymoen som het Engeland, også omtalt som Engen. Den ble etter hvert nedlagt, samtidig som man i dagligtale og i senere i kilder kunne omtale bråteplassene som Engen og Engeland, til forvirring!
Ole Olsen er ført opp som husmann med jord under Nordre Eik ved tellingen 1801. Han opplyses å være 30 år, kona Anne Johansdatter 43 år, og sammen med dem bor (hennes) døtrene Marthe 18 år og Anne 12 år, samt enken Kari Olsdatter, 46 år og almisselem.
Ole Olsen fra Skasdammen giftet seg i 1794 med Anne som da var i tjeneste på Øyeren. Hun var fra Nytorpet og fikk Marthe i 1782 med Peder Pedersen fra Lystadberget. Anne ble født høsten 1788 og da opplyses Ole Olsen fra Ronketorpet i Sverige som far.
Datteren Marthe blir gift og bosatt på plassen, se under, og omtrent samtidig flyttet moren og Ole til Skasdammen som innerster. Der dør Anne i 1816. Ole gifter seg på nytt og flytter senere tilbake hit hvor han dør som enkemann i 1843, 72 år gammel.
Gunder Hansen, tjenestedreng på Søndre Eik i 1801, gifter seg 1805 med Marthe Pedersdatter (Olsdatter), se foran. De bor først på Hokkåsen hvor sønnen Hans ble født 1806. Han dør i 1807, 1,5 år gammel, og da har familien etablert seg på Bråten og får flere barn: En ny Hans i 1808, Ole i 1811, Eli i 1813, Karen i 1816, Gunder i 1818, Martin i 1820, men han dør i 1824, Peder i 1822, han dør året etter. Maren (Marthe) født 1824 lever kun 3 uker. Så kommer en ny Martin i 1825, Johannes i 1827 og en ny Peder i 1830. Også han dør ung og blir bare vel 4 år.
Med mange barn blir det mange giftemål: Hans Gundersen, født 1808, giftet seg i 1834 med tjenestepiken på Eiksetra, Valborg Larsdatter, født 1812. De bor på Eikbråten når de året etter får Martinius og etablerer seg senere på Eiksetra. Broren Ole Gundersen giftet seg i 1841 med Karen Gundersdatter, født 1820 fra Hofoss, og bosetter seg på en annen bråte-plass.
Søsteren Eli får to barn, Gunerius i 1837 og Peder i 1840, med Peder Pedersen på Haug, før hun i 1842 gifter seg med Hans Larsen, født 1819 fra Eiksetra. Søsteren Karen gifter seg i 1842 med gardmannssønn Lars Hansen, født 1819 fra Skyberg. De er innerster på plassen når de samme år får datteren Maren.
Broren Johannes melder flytting i 1845. Det blir broren Martin som overtar. En tilreisende Gunder Gundersen, født 1826, er skreddersvenn på Eikbråten når han i 1847 blir gift med jomfru Anne Mathea Gjerdrum, født 1819 fra Nordre Tronbøl
Martin Gundersen, født 1825, er ved tellingen 1865 skomaker og husmann uten jord og har verken avling eller husdyr. Kona Johanne Johansdatter er 41 år, og sammen med dem bor to sønner: Gunerius 13 år og Johan 2 år. I 1875 er Gunerius gift med Marthea Olsdatter, født 1848, og de har fått sønnen Marius i 1973. Johan bor fortsatt hjemme og foreldrene er innerster med litt jordbruk. Martin og familien flytter så til Eikerengen hvor de oppholder seg som innerster i 1875. I 1965 bor også en familie til plassen.
Ole Larsen er 40 år og husmann med jord her ved tellingen 1865 og er i tillegg tømmerkjører og bor med familie på plassen. Dette året har han verken avling eller husdyr. Han er gift med Thore Arnesdatter 46 år, og de har hennes barn Olea 13 år og Arne 10 år, begge oppført med Arnesen som etternavn. I 1869 reiser Ole Larsen Egerengen til Milwaukee i Wisconsin sammen med ei Karen, født 1831. De kommer tilbake, og år 1900 bor de på Lunden i Vinger. Nå er Karen oppgitt å være født 1836 i Eidskog.
Olea født 1853 benytter senere Olsdatter som etternavn og skal bli den siste som bor på her. I 1875 er hun tjeneste på Haug bare 300 m unna. I 1900 er hun sysselsatt med husgjerning på Søndre Eik, og i 1910 er hun dagarbeider der. I 1920 er hun imidlertid tilbake på Eikbråten. Hun omtales som husmor med føderåd, er fortsatt ugift, og Paula Pedersdatter, født 1876 i Sør-Odal tar seg av husarbeidet.
Plassen ble deretter nedlagt. I nyere tid er det utskilt to byggetomter omtrent der tunet på den gamle plassen lå, og matrikulert som bnr 111/14 og bnr 111/15.
O. P. Hangaard fikk i 1895 auksjonsskjøte på denne eiendommen. Den gikk i 1920 over til Birger Hangaard, og i 1935 til Audun Hangaard. I 1950 står imidlertid Birger fortsatt som eier, men matrikkel fra 1883 viser at Audun har vært eier fra 1935.
| 2 | Braaten | 1 mark 87 øre | Birger Hangaard |
Se også
- Husmannsordningen i Myrer krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.