Einar Jansen
Einar Jansen (født 27.mars 1893 i Røyken, død 13. desember 1960 i Bergen) var historiker, genealog og arkivmann. Han var statsarkivar i Bergen 1934-1960, og i en årrekke medlem av hovedredaksjonen for Norsk biografisk leksikon.
Familie
Einar Jansen var sønn av sogneprest Jens Jonas Jansen (1844–1912) og Jenny Therese, født Schroeter (1863–1942), og ble gift i Prestenes kirke i Oslo i 1934 med genealog Ebba Martha Lassen, f. Ertsgaard (1893-1966), som var enke etter ingeniør Birger Lassen (1886-1925). Einar Jansen var bror av arkivmannen Jonas Jansen (1900–1975), sjef for Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.
Liv og virke
Einar Jansen ble født i Røyken, der faren var sogneprest. Familien flyttet til Sandvika i Bærum i 1898. Jansen var elev ved Bærums private middelskole fra 1899, til middelskoleeksamen i 1908. Samme år ble han konfirmert i Høvik kirke. Han tok examen artium som privatist i 1911.
Jansen ble cand. philol. med historie hovedfag i 1919. Etter et vikariat i Riksarkivet i 1920 ble Jansen ansatt som arkivar i statsarkivet i Kristiania i 1921. Denne stillingen hadde han til 1934, da han tiltrådte som statsarkivar i Bergen, en posisjon han hadde helt til 1960, få måneder før han døde. Da han gikk av i Bergen skulle han starte på et personalhistorisk verk om den norske geistlighet etter reformasjonen. Han hadde i den forbindelse planlagt å flytte til Oslo, men rakk det ikke før sin død.
Jansen ble tidlig interessert i slektshistorie og personalhistorie. Hans første genealogiske arbeid var en oversikt over en del Larvik-slekter, og ble trykket i første bind av O. A. Johnsens Larviks historie i 1923.
Jansen kom med i redaksjonen av første utgave av Norsk biografisk leksikon i 1924. Han ble etter hvert hovedredaktør sammen med professor Edvard Bull den eldre. Da Bull døde i 1932, ble Jansen eneredaktør, senere støttet av flere medredaktører, blant dem broren Jonas Jansen. Jansen arbeidet med Norsk biografisk leksikon helt fram til sin død.
Einar Jansen hadde en rekke verv, blant annet var han styremedlem i Norsk Slektshistorisk Forening fra starten i 1926 til 1935, og i Landslaget for Bygde- og Byhistorie 1941-1958. Han var viseformann i Arkivarforeningen 1936-1941 og 1945-1947, og medlem av Selskapet til Vitenskapenes Fremme fra 1934 (rådsmedlem 1935-1941).
Ettermæle
I en nekrolog over Einar Jansen i Aftenposten 15. desember 1960, skrevet av riksarkivar Reidar Omang, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Einar Jansen var en kresen - ikke lite kritisk herre, som nødig slapp et manuskript fra seg, før innholdet til bunns var gjennomarbeidet. Han stillet store krav til sin form - både den skriftlige og den muntlige - og kunne til tross for sin hjertens godhet gi sine tanker en meget skarp formulering, når han stod overfor omtrentligheter og uklar tale. Han var riksmålsmann av den gamle skole. Som personlighet virket han markert, men bramfri, - samtidig var han utrustet med en stillferdig indre sikkerhet som vel igjen hadde sammenheng med gammel slektskultur. I vennekretsen ble han det selvfølgelige midtpunkt, "presidenten", hvis autoritet alle bøyet seg for, og hvis sikre form og lune humoristiske sans alltid la både disiplin og varme over forhandlingene. | ||
Einar Jansen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Statsarkivar er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Studentene fra 1911. Bergen. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1911. Utg. (J. D. Beyer A.S boktr.). Bergen. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Arntzen, Jon Gunnar: Einar Jansen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 24. juni 2021 fra https://nbl.snl.no/Einar_Jansen
- Aftenposten 15. desember 1960: nekrolog over Einar Jansen av riksarkivar Reidar Omang