Einar Sissener (1897–1968)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Einar Sissener (1897-1968)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Sissener fotografert ca. 1955
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Einar Rasmus Krag Schnitler Sissener (født 21. september 1897 i Kristiania, død 4. mars 1968 i Oslo) var skuespiller, instruktør og teatersjef. Han var særlig kjent som karakterkomiker, blant annet i Holberg- og Molière-roller, og var også en markant revypersonlighet, tilknyttet blant annet Chat Noir og Nationaltheatret.

Familie

Einar Sissener var sønn av apoteker og kjemiker Einar Andreas Sissener (1851–1931) og Ida Cathrine Dorthea Schnitler (1864–1937), og forble ugift. Han var bror av ingeniøren John Sissener (1895-1988) og farmasøytisk direktør Wilhelm Sissener (1901-1977), og onkel til næringslivslederen Einar Wilhelm Sissener (1929-2008).

Liv og virke

Sissener (t.v.) med Wenche Foss og Thorleif Reiss i farsen ChampagnepikenCarl Johan Teatret i 1937.

Sissener tok examen artium ved Frogner gymnas i 1915. Han begynte deretter å studere jus, men tok ikke eksamen. Han var imidlertid aktiv i studentmiljøet, som redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Det norske Studentersamfund, der han var sjef for Samfundsteatret.

Sissener debuterte han som skuespiller i George Bernhard Shaws komedie Man kan aldrig viteCentralteatret i 1919. I 1920 hadde han sin første hovedrolle i farsen Et døgn uten løgn og i 1923 fikk han sitt gjennombrudd som «Gottfried» i Holbergs Det lykkelige Skibbrud. Fra 1924 hadde han suksess i flere omganger i tittelrollen i Molières Scapins skøyerstreker på Nationaltheatret. I to perioder mellom 1933 og 1937 var Sissener dessuten sjef for Det Nye Teater. Han hadde også gjesteengasjementer på andre scener, som Carl Johan Teatret.

Med unntak av sesongen 1938-1939, hvor han var ved Den Nationale Scene, var Sissener mellom 1937 og 1946 tilknyttet Chat Noir som skuespiller, viseforfatter, instruktør og etter hvert kunstnerisk leder. Fra 1947 og livet ut var han ansatt ved Nationaltheatret, der han blant annet hadde flere Holberg-roller. Hans siste av i alt 127 roller ved Nationaltheatret var i Friedrich Dürrenmatts Meteor i 1967.

Faksimile fra Dagbladet 15. februar 1934: annonse for filmen Syndere i sommeren etter Sigurd Hoels roman. Einar Sissener hadde regien, og spilte også en ledende rolle i filmen.

Sissener spilte i flere filmer. Hans filmdebut kom i 1926 i Carl Th. Dreyers stumfilm Glomdalsbruden og samme år hadde han tittelrollen i Baldevins bryllup : folkekomedie i 8 akter, basert på Vilhelm Krags skuespill Baldevins bryllup fra 1910. I 1931 spilte han Harald i Den store barnedåpen, den første norske lydfilmen (som han var med-regissør på, sammen med Tancred Ibsen). Sissener hadde både regi og hovedrolle i Syndere i sommersol (1934).

Med sin merkverdige og sjeldne stemme ble han sentral i radiounderholdningen og ble han kjent for en rekke sketsjer, blant annet i samarbeid med Arild Feldborg hvor skapte de figurene Døren og Doffen på 1950-tallet, hvor Sisseners figur «Doffen» var en kverulantisk guttunge som kunne ergre alle voksne til vannvidd ved å vri og vende på alt som ble sagt.

Einar Sissener var formann i Norsk Skuespillerforbund 1928-1932, og fungerende formann 1941-1945. Han var formann i Kunstnerforeningen fra 1951 til sin død.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Einar Sissener oppført sammen med foreldrene og broren John på adressen Thomas Heftyes gate 36. Den samme adressen hadde familien ved folketellingen samme sted i 1910. Også i adresseboka for Oslo for 1937 er Einar Sissener oppført i Thomas Heftyes gate 36.

I adresseboka for Oslo for 1939 er Sissener oppført i Holmenveien 1 på Vinderen (da i Aker herred). I adresseboka samme sted for 1947 er han oppført i Gabels gate 47b, det samme er han i adresseboka for 1965/66.

Ettermæle

Einar Sissener er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 5.mars 1968 av Odd-Stein Anderssen ble Einar Sissener omtalt slik (utdrag):

Hans særegent pratsomme, lett improviserte spilleform – som hadde så mye av tyve- og tredve-årenes tidspreg – egnet seg forbausende godt i den klassiske komedie. Sissener kunne skifte fra Moliére til Shakespeare og tilpasse sin moderne replikk til renesanssens høydramatiske sprogdrakt. … I Einar Sissener har norsk teater mistet en av sine virkelige enere. Han vil bli savnet på scenen, og han vil bli savnet i kunstneres organisasjonsmiljø – både ved forhandlingsbordet og i de store feststunder. Det var en fest å kjenne ham, og det var en fest å se ham komme med solen i ansiktet en vårdag på Karl Johan.

Sissener var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull, og ble i 1960 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Einar Sissener er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Skuespiller er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Filmannonse for Baldevins bryllup i Stavangeren 29. november 1926.

Eksterne lenker