Elisabeth Sinding (1846–1930)

Elisabeth Sinding fotografert i München i 1877.

Foto: H. Mathaus/faksimile fra Wichstrøm (2002): Kvinneliv, kunstnerliv.

Elisabeth Augustine Charlotte Sinding (født 16. mars 1846 på Nes på Romerike, død 23. november 1930 i Oslo) var kunstmaler, og er særlig kjent for sine dyremotiver. Hun var også illustratør, og mange ble kjent med hennes arbeid gjennom Nordahl Rolfsens Læsebog for folkeskolen.

Slekt og familie

Hun var datter av sokneprest, senere prost, Otto Ludvig Sinding (1809–1880) fra slekta Sinding og Dorothea Magdalena Lammers (1817–1853). Hun var det femte barnet i søskenflokken, og det ble seks til. Flere av hennes søskenbarn var også kunstnere.

Selv ble hun ikke gift.

Liv og virke

Hun ble født på Nes på Romerike mens faren var prest der, og flytta nokså kort tid etter til Avaldsnes. I 1853 fødte Dorothea Lammers trillinger. Alle de tre overlevde fødselen – og minst to av dem vokste opp – men mora døde kort tid etter.

I 1865 hadde faren blitt sokneprest i Stavanger og bodde der med flere av Elisabeth Sindings søsken, men hun hadde flytta ut. Vi finner henne hos broren Ernst Anton Henrik Sinding (1839–1924) og hans kone i Christiania. Dette året ble hun elev ved Johan Fredrik Eckersbergs malerskole. Året etter fikk hun undervisning hos Siegwald Dahl. Han sørga for at hun i 1869 fikk studert under den tyske dyremaleren Adolf Friedrich i Dresden. Interessen for dyr hadde vært der helt siden hun som barn tegna dyretegninger, og etter disse studiene ble dyr hennes hovedmotiv. De første maleriene ble utstilt både i Dresden og i Christiania Kunstforening. På denne tida var det ofte vanskelig for kvinnelige kunstnere å finne lærere, men hun fikk blant annet anledning til å studere under Otto Seitz og Heinrich von Zügel mens hun 1870 til 1877 bodde i München. Senere underviste hun også selv; blant annet studerte Frida Hansen under henne.

I begynnelsen malte hun også en del interiørmotiver. Men da hun skulle delta på verdensutstillingen i Paris i 1878, presenterte hun seg som dyremaler. Hun presiserte at hun både malte dyr i naturlige omgivelser og små dyr oppstilt nærmest som stilleben. Ofte skinner humoren gjennom i motivene, som ble svært populære. Mens hun i 1870-åra malte mange slags dyr, dominerte hester fra 1880-åra. Da naturlistene kom i strid med Christiania Kunstforening i 1881 var Sinding en av svært få kvinnelige malere som underskrev streikeerklæringa.

I 1891 bodde hun i Eilert Sundts gate i Kristiania. I 1900 finner vi henne på Bjerke i Enebakk. I 1910 var hun tilbake i Kristiania, da i Fearnleys gate 8.

Som illustratør viste hun stor teknisk dyktighet. Kritikeren Andreas Aubert presterte å beskrive det høye nivået som «hendes mandlige Pensel» – ikke gangbar ordbruk i dag, men kraftig rosende ord den gang. Hun fikk en rekke stipender som gjorde det mulig å reise og studere videre. Sinding deltok på Høstutstillingen en rekke ganger, og hadde mange utstillinger i Christiania Kunstforening, Trondheim Kunstforening og Bergen Kunstforening.

Sinding var også aktiv i Dyrebeskyttelsen – hennes kjærlighet til dyr strakk seg lenger enn til å være yndlingsmotivet.

Hun sovnet stille inn den 23. november 1930. Da hun gikk bort var hun bosatt i Neuberggata 3. Hun ble bisatt fra krematoriet den 27. november 1930.

I 1931 ble det holdt en stor minneustilling i Christiania Kunstforening. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har et hestebilde fra 1883 i sine samlinger.

Kilder og litteratur

• Elisabeth Sinding i Historisk befolkningsregister.
• Dødsannonse i Aftenposten 1930.11.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Elisabeth Sinding på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Heggtveit, Jorån: Elisabeth Sinding i Norsk biografisk leksikon.
• Kvinner i kunsten. Utg. Blaafarveværket. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Meyer, Ulla. Norske kvinner : 150 portretter. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Wichstrøm, Anne. Kvinneliv, kunstnerliv. Utg. Gyldendal. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.