Ella Schmidt (1897–1933)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ella (Molla) Schmidt (født 4. april 1897 i Kristiania, død 10. september 1933 samme sted) var sanger og landets andre "parktante". Hun drev barnepark i blant annet Slottsparken og Frognerparken, den siste sammen med Vera Hansen, som var den aller første parktanten.

Navnet Molla ser ut til å være det hun selv brukte mest, særlig i forbindelse med sangkarrieren. Det gir også flest treff i Nettbiblioteket (april 2025). I dødsannonsen er dette navnet med i parentes.

Familie

Ella var datter av Rebekka Marie Schmidt, f. Strøm (1867–1941) og Sigfried Hans William Schmidt (1861–1916), begge fra Kristiania. Faren var handelsagent med musikalske interesser. Han komponerte flere stykker, blant annet for korps.[1] Mellom 1909 og 1910 var han Kristiania Håndverks og Industriforenings Orkesters første dirigent.[2] Moren var datter av Samuel Strøm d.y., som sammen med Emil Steen drev varemagasinet Steen & Strøm fra 1856. Ellas to år eldre bror, Eyvind, ble i 1939 direktør for magasinet, der han hadde vært ansatt siden 1916.[3]

Bosteder

Da Ella ble født, bodde familien i Niels Juels gate 3. Ved folketellingen 1900 hadde de flyttet til Hansteens gate 4. I husstanden bodde også to søstre fra Modum: 21-årige Thora Wold, som var kokkepike, og Magda på 16, som var barnepike. I 1910 bodde familien i Oscars gate 71, med 20 år gamle Alma Bernardine Johansson fra Sverige som tjenestejente. I samme gård bodde i 1910 også Vera Hansen, som Ella senere drev barnepark sammen med. Det ser ut til at faren eide deler av gården, for i løpet av noen uker i 1901 averterte han i hovedavisene for leiligheter i Oscars gate 71.[4] Faren døde i 1916, og ved folketellingene 1920 og 1923 bodde Ella sammen med moren, broren og tjenestejentene Halldis Blystad (i 1920) og Solveig Olausen (i 1923), begge fra Kristiania, i en leiegård på Olav Kyrres plass 1. Her ble Ella boende fram til hun døde plutselig, bare 33 år gammel.[5]

I 1929 ble en leilighet i Inkognitogaten 14 tinglyst for salg til Ella Schmidt fra Carsten Smith, som en av onklene hennes het.[6]

Virke som parktante

Den første barneparken Schmidt drev, var i Slottsparken. Der var hun alene med 15 barn, og det kunne være tøft: "Verst var det når musikken kom, men det gikk alltid bra allikevel." sa hun i et intervju med Aftenposten i 1928. Da hadde hun, sammen med Vera Hansen, "annektert en haug i Frognerparken, hvor 50 søte små unger boltrer seg i sandkassene om sommeren."[7] Intervjuet var egentlig gjort i forbindelse med Schmidts sangdebut i Aulaen, men store deler av det handlet om hennes virke som parktante.

Virke som sanger

Som sanger er "den unge lovende sangerinde" omtalt da hun gledet Høirekvinders Klub med sin sang under et møte i Handelsstandens festsal i 1926.[8]

To år senere debuterte hun i Aulaen med sanger av Edvard Grieg, Christian Sinding og Sigurd Lie. Dessuten noen mer sjeldne verk av Poldowski (egentlig Régine Wieniawski) og Arthur Bliss. Dagbladet skrev i sin forhåndsomtale av debuten, at Schmidt ved siden av sangstudiene "lenge har vært en elsket parktante i Frognerparken". Dessuten at hun hadde reist verden rundt i ett og et halvt år og blant annet besøkt Egypt og Israel.[9]

Schmidt var mezzosopran og elev av Mimi Hviid.[10] Senere det året hun debuterte, deltok hun også på en elevaften i Aulaen, sammen med andre av Hviids elever.[11] Hun tok også oppdrag på på en basar til inntekt for Frogner gamlehjem.[12]

Andre interesser

I 1922 ble det arrangert en tennisturnering for gjestene på Landåsen turisthotell, der en ved navn Ella Schmidt deltok. Hun kom på første plass i mixed double og andre plass i damesingel.[13] Om dette er "vår" Ella Schmidt, er uvisst. Det samme gjelder den Ella Scmidt som deltok i Aftenpostens bridgeturnering 1929-30.[14]

Fotnoter

  1. Ørebladet 1916.03.16. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Minge, W.. Fra musikklivet i Oslo. Utg. Stranberg. Oslo. 1929. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Næringslivets menn i Norden. Utg. Eckardts bokhandel. Oslo. 1950. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Morgenbladet 1901.10.04. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Morgenbladet 1933.09.12. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Morgenbladet 1929.01.25. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Aftenposten 1928.03.24. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Norges Kvinder 1926.02.20. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Dagbladet 1928.03.26. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Morgenbladet 1928.03.23. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. Aftenposten 1928.10.31. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. Arbeiderbladet 1930.11.04. Digital versjonNettbiblioteket.
  13. Hadeland 1922.08.08. Digital versjonNettbiblioteket.
  14. Aftenposten 1929.10.05. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur