Elverød (Hobøl gnr. 31)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Elverud (Hobøl gnr. 31)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
1949 Elverød flyfoto. Widerøe`s Flyveselskap A/S Østfold Fylkesbildearkiv

Elverød er en gård i tidligere Hobøl kommune, nå Indre Østfold kommune. Den hadde gårdsnummer 31 i Hobøl, og ble gnr. 831 i Indre Østfold. Gården var udelt frem til 1860 da husmannsplassen Elverødhytten ble skilt ut og ble gitt navnet Smalopp gnr. 31/2. Elverød fikk da gnr. 31/1.

Beliggenhet, grenser,  gårdsnavn og matrikkel

Elverød ligger på slette øst for veien mellom gårdene Knapstad og Tomter. Elverød grenser til Homlerud i nord, Igsi i øst, Ton i sør og øvre Tomter i vest. Øst for gården ligger Ulvåsen og småbruket Smalopp (tidligere Elverudhytta). Gården er nevnt i et gammelt diplom fra 1557 og viser at Elverud er et gammelt navn. «Elverud skal være din rette odel for Gud og sannhet» (DN 14, brev nr. 674)[1]

Gården er skrevet på mange måter: « Effllerud i 155, Elffuerud 1608, Elffuerød 1608, Elffuerudtt 1610, Elueudt 1611, Elleurudt 1612, Eluerudt 1613, Ellfuerøe 1616, Elffuerød 1624, Elffuerud 1647, Elfuerud 1647, Eluerud 1647, Ellffuerud 1648, Elllffuerødt 1656, Elverød 1723, Elverud 1800, Elverød 1801, Elverud 1808 og 1817, Elverød 1838, Elverud 1886.

1903 Elverød gårdstunet. Hobøl Historielag

Forleddet er mest sansynlig fra mannsnavnet Efli, dvs kraft, styrke, gjøre sterk, makte noe.» «Rud, betyr gjerne rydning.» (Kåre Hoel. Bustadnavn i Hobøl.)[2]

Norgeskart bruker navnet Elverød som blir benyttet i denne artikkelen.

Eiendommer og husmannsplasser under Elverød

Gnr.3/1  Elverød fra 1860

Gnr. 31/2 Smalopp fra 1860

Gnr. 31/3 Norske statsbaner, jernbanenen (5.9.1884 Jernbanen) https://media.digitalarkivet.no/view/20639/143

Gnr. 31/4 Fra Smalopp Bua-Bryggerhus

2025 Gårdskart NIBIO

Gnr. 31/5 Veidal eiendom utskilt og bygget i 1968 ( A87 473m2 14-5-1966)

Gnr. 31/6 Fra Smalopp Jernbanen? (A87 473m2- 25.3.1968)

Fra Smalopp - Fredly gnr. 31/7

Gnr 31/8……….(11.12.2009)

Husmannsplass Kastet

Husmannsplass Elverødhytta/Elverødpl siden selvstendig bruk Smalopp

Areal og skyld

1624 1 skp. tunge

1649 1 skp. tunge

1664 1 skp. tunge

1943 Elverød, fra boka til Sverre Tveten, Slektene Sundbye, Nesting og Haugland

1723: 1 skp. tunge «litt skog til gjerdefang og brenneved; ligger i sol-li og er lett-rint» 1965: 270 da dyrket mark, 270 da skog.

1877 tl 3/12 Pb 15-41.  Ekspropriasjonsskjønn for andel til jernbanen. 

Andel til jernbanen skyldsatt for 17 skill. tl 5/9 1888 Pb 15-386.

1884 Elverud l. nr 46 a, ny skyld 4 dr 13[3] gnr 31/3   5.9.1884 Jernbanen

1981 270 da. dyrket mark, 255 da. produktiv skog.

Hester Storfe Sauer Griser Annet
1657 3 18 12 3
1723 2 8 6
1865 3 12 6
1875
1965 10 + 10 ungdyr 2
1981 Ingen dyr.

Utsæd i tønner

Hvete Rug Bygg Havre Poteter Annet
1723 9 t 1/2 t bland.korn

2 set lin og hamp

1865 1/2 t 1 1/2 t 1 t 12 t 10 t

Kulturminner

  • Glimmergrua. «Gruba ligger i delet mellom Elverød, Igsi, og helt inntil delet mot Thon. Den er avmerket som en brønn på det øk. kartet. Gruba er gammel, og ble vel først startet for å ta ut glimmer til "vinduer" i Bjønnovner, og til isolasjon i de første elektriske redskapene som strykejern, kokeplater o.l. Gruba ble nedlagt, da dette behovet ble dekket av andre materialer. Men produksjonen ble tatt opp igjen av tyskerne under siste krig. Glimmeren som ble tatt ut her og på Homlerud, den ble lagt i kasser og sendt fra Knapstad til Askim for oppdeling og sortering. Firmaet "Glimmeren" i Askim hadde lager der hvor det nå var bussterminal. Firmaet hadde glimmergruber mange andre steder, kanskje særlig i bygdene i indre Østfold. Når krigen sluttet ble driften igjen lagt ned, men det ligger enda igjen en trallegang der.» (Notat 18.2.1997 Hobøl Historielag av Ingvar Hoff ). A/S Glimmer ble etablert i 1917 hadde lager ved bussterminalen ved Askim jernbanestasjon. Bygningene på ble kjøpt opp av Askim kommune og ble brukt som yrkesskole en tid, siden til teknisk lager. "Lager Bakke". Alle bygningene her ble revet for å gi plass til nye E18.(Askim Historielag)
  • Elverød stoppested for jernbanen nedlagt i 1988.

Middelalderbrev

Brev nr. 674 (DN 14.) "Elverud skal være din rette odel for Gud og sannhet!" [1]

Utvei og kart

Rodeveien var veien mellom Toon og Tomter/Tomter kirke. Jægerkorpskart av 1804 viser denne. En sør-østlig vei over Smalopp gikk til Igsi og Hollebøl. Her kunne en komme videre inn på «Oldtidsveien» og Almannaveien østover mot Sverige eller nordover til Eikeberg og mot hovedstaden. I 1878 ble det tinglyst veirett for jernbaneanlegget å benytte veien fra Smalopp, over Elverød og opp til «Rodeveien». For dette ble betalt kr 100- [4]

Bygninger

1943 Forsikring Samlet takst for 7 bygninger kr 105.000 Våningshus, stabbur, låve, fjøs, privet,skur og hønsehus, bryggerhus[5]

1955 Forsikring Samlet takst 6 bygninger kr 225.000 Våningshus, stabbur, låve, fjøs, vedskur, bryggerhus[6]


1983 Norske gårder.

Våningshus bygd ca 1700

Kårbygning 1971

Låve bygd 1913

Fjøs 1920

Stabbur 1900

Vognskjul

Hønsehus

Grisehus

Folkene på gården

1618-1630 Hans Fusker var eier av 1 lisp. tg. i Elverud.

1613-1628 Halle (Helge) (Hellof) Elverud er nevnt på Elverød i disse årene. Han eide 8 lisp. i vestre Bråte i Hobøl og 2 lisp. tg. i Heiås i Våler. Senere eier han 8 lisp. tg. i østre Bråte i Hobøl og 2 lisp. tg. i vestre Heiås i Våler. Ikke nevnt om han eide noe i Elverud.

1613-1624 Tollef (Hellie, Helge Hillge, Hellje Halle) Elffuerød (Elffuerudt) oppsitter.

1618 -1630  Hans Fusker eier 1 lpd tg i Elverud.

1624 -1630 Halle (Helie) Elffuerud (Elfuerødt) eide 8 lpd i Vestre Braate i Hobøl og i Heiaas i Våler 2 lpd tg.

1628 Helleff Ellferud var vidtne den 12/8 ved skifte etter Svend Olluffsen Igsi. På Igsi finnes en gravstøtteav jern etter ham. (Krog)

1639-1640 Elluff (Effuin) Elfuerud.


1643  Hellie Elffuerud.

1645 Tjøstel Elverud står som oppsitter under koppskatten dette året. Han bodde her sammen med sin mor og kone.

1649-1657 Hans Alfsen, ca. (1602 -1669) står som bruker og han var  sønn av Alf Røed i Såner. Gift med Eli Olsdatter Torp. Hun var datter av Ragnild og Ole Trondsen Torp, Trøgstad. Hans andre hustru er ukjent, men hun ble andre gang gift med Anders Jonsen Stokstad. Eli Olsdatter hadde tidligere vært gift med Laurits Torgautsen Rom i Askim. Hans Alfsen står som eier av 1⁄2 skp. tg. i Veggerød i Eidsberg 1649 -1657, og 1 1⁄2 skp. tg. i Rom i Askim 1649 -1652.

1657 Under kvegskatten står Hans som oppsitter. Av husdyr hadde han 3 hester, 18 nøt, 3 svin og 12 sauer. Hans er nevnt som lagrettsmann 1649-50. Han flyttet siden til Kråkerud.

1649-1661 Alf Røed i Såner var eier av halve Elverud og eide 1⁄2 skp. tg.

1649 -1661 Birgitte Kisebotn enke fra Våler eier av halve Elverød.

1662 -1669 Hans Kråkerud står som eier av 1⁄2 skp. tg. dvs. den samme halvdelen som Alf tidligere hadde eiet.

1662 - 1669 Bent Unnerud i Spydeberg som var eier av halve Elverød 1⁄2 skp. tg.

Søsteren til Hans Alfsen var Anne Alfsdatter som var gift med Halvor Helgesen Slitu. Han hadde også en bror ved navn Jens Alfsen. Disse tre er nevnt som søskenbarn til Rasmus Ingebretsen Unnerud og True Ingebretsen Skårberg i Spydeberg. På tinget i Askim 1650 lot han tinglyse en kvittering utstedt til ham fra Simen Toresen Grøtvet for det arvegods som var tilfalt Simens kvinne Sissel Larsdatter og hennes søster Åse Larsdatter etter deres far Lars (Laurits) Torgautsen.

1666  Anders Nielsen, Elverud f. ca 1625 var  oppsitter. Gift med N. Rolfsdatter. Hun var datter av Maren og Rolf Svendsen Igsi (1594-1664). Sønnen Niels Andersen, f. 1664 er nevnt. I 1664 var det en sak mellom Arne Bliksland og Anders Elverud angående at Anders`hest hadde «slått et skyd for Arne». Utfallet ukjent.  

1673 er det utstedt et tinglyst pantebrev fra Hans, Svend, Christen og Torer Rolfsønner og deres svoger Anders Elverud til deres svoger Christopher Østensjø på Follo på 13 1⁄2 lisp. i Igsi.

Anders og N.Rolfsdatters barn:

  1. Niels Andersen f.1664
  2. Anne Andersdatter

1674 - 1686 True Ingebretsen (d. ca. 1698) og søsken Skårberg i Spydeberg eier av halve gården,

1674 - 1686 Halvor og Rasmus Slitu er eier av den andre halvdelen.

1687 Anders Elverud fikk 13.8 et kongebrev - benådningsbrev (kongebrev nr 271) etter å ha sendt en søknad for datteren Anne Andersdatter. Hun hadde fått barn med en dragon, som var hennes mors søskenbarn.

1693 og 1700 Major Jacob Mathisen står som eier av hele gården på 1 skp. tg.

1703 Amund Jonsen Vinsnes og hustru Maren Christensdatter i Fet eide Elverød

1711 og i 1723 Aslak Thorersen (Tordsen) (1657 - 1739) var oppsitter her sammen med Fredrich Paulsen (1661 -1735). Om gården i 1723 står følgende: eier Halvor Findstad; ikke nevnt husm.pl. Både Aslak og Fredrich døde på Elverød.

1723 Halvor Finstad eier hele gården i 1723.

1729 er gården nevnt som proprietærgods. Dette tydet på at gården hadde en representativ hovedbygning og var borgelig eid.

1738 - 1741 Halvor Asbjørnsen Årnes i Aremark, Leide ut (bygslet) halve Elverød for livstid til Johannes Hansen (1702 -1742). Hustru ukjent.

Johannes sitt barn:

Arne Johannessen f. 1741

1739 -1742  Rejer Knudsen  (1674 - 1742) fikk bygsel av Halvor Asbiørnsen Aarnæs, Aremark, 10 lpd i Elverød. Reier ble her ikke i mange år. Reier og sønnen Christopher døde begge på Elverød i 1742.

Rejer sine barn:

  1. Marthe Rejersdtr (1724 -  ) konfirmert fra Elverud i 1741.
  2. Christopher Rejersen (1727-1742)

1741 Goro Olsdatter døde på Elverød dette året, 65 år gammel. Kanskje hustru av Reier?Uklart hvor Reier kommer i fra, men mulig kan han være sønn til Knud Gundersen Vatten i Spydeberg. I 1723 bodde også en Reier Knudsen på Svikebølplass. En Svend Reiersen ble konfirmert fra Brøholt i 1738. Denne Svend får siden en sønn han døper Knud.

1744  - 1754 Hans Tostensen (1708 - 1799) Han var sønn av Tosten Hansen og Guri Christophersdatter Igsi. Gift i 1744 med Ragnild Tostensdatter (1718 - 1806). Hun var datter av Tosten Sjøfarsen og Anne Olsdatter Toen. De fikk kjøpt Elverud av skyld 1 skp. tg. m/ bygsel av Halvor Asbjørnsen Årnes på egne vegne og Petter Halvorsen Årnes på egne vegne, samt Johan Henrich Peders Nøstvedt i Ås på sin hustru Maria Halvorsdatters vegne, for 150 rdl. I handelen var nevnt at Elverøud var selgers odelsgård og de solgte den til den «ærlige og gudfryktige pike Ragnild Tostensdatter Toen».

U.skr. Aarnæs av Halvor Asbiørnsen, Petter Halvorsen, Johan Henrich Pedersen.  Tv Ole Tomter og Svend Homlerud.

Hans og Ragnhild sine barn:

  1. Maren Hansdatter (1745 - 1813) g.m. Hans Thorersen Igsi.
  2. Marthe Hansdatter (1749 - 1754)
  3. Tosten Hansen (1754 - 1754)
  4. Tosten Hansen (1756 - 1756)

1753 - 1755  Hans Larsen Mære (1716 - 1755) fikk kjøpt gården Elverød av Ragnild Tostensdatter Toen i 1753 for 290 rd. Pengene måtte han låne av Henrich Hansen Støttum med pant i gården. Hans og Ragnild flyttet til Igsi. Hans ble gift i Spydeberg i 1748 med Maren Madsdatter Bjaberg (1725 - 1804) Hun var datter av Mads Nielsen og Marie Henrichsdatter. Etter at Hans døde ble enken igjen gift med Ole Andersen Lilleby. Neste bruker

Hans og Maren sine barn:

  1. Maria Hansdatter (1752 - 1752)
  2. Johannes Hansen f. 1753 -

1757 - 1783 Ole Andersen (1733 - 1802). Han var sønn av Anders Pedersen Lilleby og Maren Olsdatter. Gift i 1754 med enken Maren Elverud (1723 - 1804). Barn:

Ole og Maren sine barn:

  1. Hans Olsen f. 1757 -  neste bruker.
  2. Anders Olsen f. 1759 -
  3. Anne Olsdatter (1761 - 1771)
  4. Maria Osen (1762 - 1764)
  5. Maria Olsdatter (1768 - 1855) g.m. Gunild Sørensdatter. Neste bruker

Ole måtte låne av 140 rd. av Svend Tostensen Bjerkeskaug for å innfri Hans Larsens utstedte obligasjon fra Henrich Støttum. Bodde på Elverud fra 1757. I 1783 skjøter han gården til sin sønn Hans med bruksrett på 1⁄4 av gården til seg selv og konen ut deres levetid.  (Pb 3-311)

1783 - 1798 Hans Olsen Nesset.  Hans Nesset (som han da kalte seg)

1798 Mads Olsen (1768 - 1855)  fikk kjøpt Elverød av broren for 1.530 rd. (Pb 4-266).  Elverud var fastsatt til 10 lpd tg. Mads ble gift i Enebakk i 1800 med Gunild Sørensdatter Næss (1778 - 1858) datter av Søren Tollefsen og Helvig Paulsdatter, Enebakk.

1801 Under folketellingen bodde hos Mads og Gunild tjener Abilgal Andersdatter f. 1780 fra Bergpl.  Foreldrene til Mads, Ole (72 år) og Maren (78 år) hadde føderåd.

Mads og Gunild sine barn:

  1. Hans Madsen (1797 - 1874) g.m. Karen Johannesdatter Tomter. Neste bruker.
  2. Marie Madsdatter f. 1801 g.m. Peter Johannesen. Til nedre Tomter.
  3. Helvig Madsdatter (1802 -1866) g.m. John Pedersen Tobbøl, Enebakk. Til Finstad.
  4. Anne Madsdatter (1804 -1808)
  5. Johannes Madsen (1806 -1808)
  6. Johannes Madsen f. 1809 g.m. Marthe Aslaksdatter Perstad. Til Enebakk.
  7. Anne Madsdatter f. 1812 g.m. Johannes Thorersen Rustad, Enebakk.
  8. Syver Madsen f. 1814 g.m. enken Elen Hansdatter Rakkestad. Til Brevik, Enebakk.
  9. Ole Madsen (1816 -1841)
  10. Christine Madsdatter f. 1820 g.m. Samuel Pedersen Bjerke, Kråkstad.

1843 - 1854 Hans Madsen (1807 -1874) fikk dette året kjøpt gården av sin far Mads 1500 spd. Hans ble ble gift i 1829 med Karen Johannesdatter Tomter, f. 1813 Torp. Hun var datter av Johannes Olsen og Johanne Jensdatter. Hans og Karen brukte Homlerud frem til 1843, da han fikk skjøte på Elverud.

Hans og Karen ble i 1850 skilt og det var samme år forlik mellom dem begge angående deling av formue og løseøre. (Pb 10-329.)

Karen flyttet fra Hans og bodde som husbestyrerinne hos sin far på Hagen (Homlerudplass) i 1865. Hagen ligger nord for gårdstunet på Homlerud.

Hans beholdt gården i noen år til før han i 1854 solgte til Brynild Johannesen for 4000 spd. Selv flyttet han til sin sønn Martin på Jahrsdammen.

Hans og Karen sine barn:

  1. Maria Hansdatter f. 1830. Homlerud
  2. Johannes Hansen f. 1832. Homlerud
  3. Hendriche Hansdatter f. 1835. Humlerud. Ble gift med Jørgen Julius Christiansen Sneis.
  4. Ole Hansen (1837 - 1902).[7] Homlerud. Ble gift med Berthe Gulbrandsdatter Bøltorp. Til Østre Dammen
  5. Martin Hansen (1840 - 1901). Homlerud. Ble gift med Anne Cathrine Steffensdatter Strøm. Til Vestre Dammen
  6. Anton Hansen (1843 -1918). Elverud. Ble gift med Anne Petrine Hansdatter Løken,Trøgstad, Sundby Ås.
  7. Johanne Hansdatter (1845 - 1846). Elverud
  8. Edvard Hansen f. 1846. Elverød
  9. Jens Hansen f. 1849. Elverød. Farverdreng på Østre Dammen i 1865.


1854 Brynhild Johannesen fikk kjøpt gård med skjøte fra Hans Madsen for kjøpesum  4.000 spdr og dermed følgende løsøre 1.000 spdr. (Pb 11-89) [8]

1860 Dette året ble det en Skyldsetting av plassen Smalop til 1 ort 2 skill. (tl 2/10 Pb 12-132.

Elverud l. nr 46 A, ny skyld 4 dr 1 ort 6[9]

1860 Johannes Christiansen og Paul Engebretsen får kjøpt skjøte for Smalopp  tl 2/10 Pb 12-129.  fra Brynhild Johannesen for 600 spdr[10]

Smalopp har nå blitt et selvstendig bruk med gnr. 31/2.

Elverud gnr. 31/1

1854 - 1905 Brynild Johannesen (1824 - 1905). Aremark. Han var sønn av Johannes Ingemundsen og Christine Brynildsdatter. Brynild ble gift i 1869 med Anne Helene Simonsdatter, f. 1839 Guslandplass. Hun var datter av Simon Christophersen og Elen Andreasdatter Kongshaugskov. Han fikk skjøte på gården den 10. januar 1854 av Hans Madsen for 4000 spd. Han drev de første årene gården sammen med sin bror Hans.

Brynild og Anne Helene sine barn:

  1. Karoline Brynildsdatter (1869 -1954) g.m. Jens Johannesen Egeberg til Østre Eikeberg/ Vestheim
  2. Emilie Brynildsdatter f. 1871 g.m. Thorvald Johannesen Krøsby.
  3. Janna Brynildsdatter f. 1873
  4. Thea Brynildsdatter f. 1874 g.m. Emil Nilsen Braathe. Til søndre Tolshus
  5. Sofie Brynildsdatter f. 1877
  6. Johannes Brynildsen f. 1879
  7. Ole Brynildsen f. 1881 g.m. Martha Finsrud. Neste eier.

1860 Hans Johannessen f. 1827 Aremark. Han var sønn av Johannes Ingemundsen og Christine Brynildsdatter og bror til Brynild Johannessen. I årene 1862-1865 drev han Elverød for sin bror. Hans var gift med Maren Iversdatter, f. 1831 Aremark.

Hans og Christine sine barn:

  1. Johannes Hansen f. 1859
  2. Jørgine Hansdatter f. 1862
  3. Karoline Hansdater f. 1865

1865 Folketellingen dette året viser at sammen med falilien bodde:

  • Gustav Nielsen (35) fra Sverige, tjenestedreng
  • Anne Olsdatter (26) Våler, tjenestepike
  • Gunnild Andreasdatter (15) Legdsbarn fra Hobøl

1891 Under folketellinga hadde Brynild Johannessen og Anne Helene Simonsdatter, boende hos seg på Elverød seks barn og to tjenere[11]:

  1. Karoline Brynildsdatter 1869 ugift datter, husstell
  2. Emilie Brynildsdatter 1871 ugift datter, hustel
  3. Janna Brynnildsdatter. 1873, ugift datter, husstell og gårdsarb.
  4. Thea Brynildsdatter 1874 ugift datter, husgjerning
  5. Sofie Brynildsdatter 1877 ugift datter
  6. Ole Brynildsen 1881 ugift sønn
  • Karl Johannessen f.1866 Sverige, tjener -jordbruk
  • Anna Olsdatter f. 1825, Våler, Svinndal , tjenenestepige- budeie.



1900 Brynild og Anne Helene bodde på Elverød i følge folketellinga sammen med barna: Emilie, Janna, Sofie og Ole. Hos dem bodde, Karl Johannessen 1866 Sverige, tjener -jordbruk og Anna Olsdatter 1825, Våler, Svinndal , tjenenestepige- budeie.

1905 Brynild Johannesen døde dette året den 7. oktober av «hjertelammelse» 81 år. [12]

1906 Helene Elverød fikk 9. januar dette året bevilling til å sitte i uskiftet bo. (pb 21-225)

1906 - 1919 Ole Brynildsen f. 1881. fikk skjøte fra sine medarvinger Helene Elverød for kr 18.000 den 20. desember.

1910 Folketellinga på Elverød viste at her bodde: Ole Elverød husfader, Janne Elverød hans søster og tjenerene Emma Eriksen og Karl Johansen. På gården bodde også Oles mor Anne Elverød som var enke og rentier og Anne Olsen f. 1821 som var enke med privat understøttelse.

Ole ble gift i 1915 med Martha Ingeborg Finsrud, f. 1889. Skiptvet. Hun var datter av Ole Bernhof Andersen Finsrud. [13]

Ole og Martha sine barn:

  1. Kirsten Helene f. 1917 - g.m. Kristen Johannes Holm, Ødegård.
  2. Bjarne Odvar f. 1918 -

1919 -1933 Hans Kr. Høydahl (ca. 1879 - 1940) Rolvsøy kjøpte Elverød 19. des. 1919 og fikk skjøte av Ole Elverød for kr 90 000 (pb 26-524)[14]

Høydal var fra Rolvsøy hvor han i sine yngre dager hadde hatt en foretning. Han eide en fabrikk i Oslo som fremstilte «Chokolade og konserver» og for å få tilgang på melk ønsket han å kjøpe en gård. Høydahl kjøpte Østre Eikeberg 11. mars 1919, men måtte selge den igjen 26. april samme år til Hobøl kommune benyttet sin lovlige forkjøpsrett. Høydal fikk isteden kjøpe Elverød. Høydal hadde flere eiendommer på Hauketo og han hadde Elverød til 1932.

1920- Karl Johansen f. 1866 i Sverige var under Folketellingen 1920 gårdsbestyrer.[15] Han var ugift. På gården bodde ellers:

  • Emma Dorette Eriksen f. 1871 Spydeberg Husholderrske
  • Alfred Bernhard Melquist f. 1880 Idd, ugift muremester
  • Henrik Johannes Westby f. 1904 Hobøl tjener, ugift og gårdsgutt
  • Ragna Olsen f. 1897 Kristiania, tjener , ugift innepike og budeie
  • Karl Norvald Hermansen f. 1889 Trøgstad, ugift tømmerhugger
  • Johan Arnt Hermansen f. 1891 Trøgstad, ugift tømmerhugger

En kostbar fjøsbygning på Elverød var omtalt 28. februar 1922 Romerike, Organ for Norges Bondelag i Akershus.

Etter flere år med økonomiske utfordringer ble gården sogt på tvangsauksjon[16]

Minneord i avisen Sarpen 15. okt 1940.[17]


4. april 1922 obligasjon fra apoteksjef Aage Høydahl kr 30 000

22. mai 1925 obligasjon fra Hans K. Høydahl til Hypotekerbanken kr 180 000

19. juli 1927 Oblgasjon til Kristiania hypotekerbank kr 6000

1928 auksjonsforetning på gjeld- dyr og gårdsredskap

1929 auksjonsforetnig på gjeld til Hobøl e.verk -løsøre

1929 5. mars. Utpantingforetmning - premie til kretssykekassen - utlegg - løsøre

1929 samme

1932 Tvangsauksjon

1933 Auksjonsskjøte gikk til Ole Elverød for kr. 48.000 pb 41-335

1935 - 13 august Einar Veidahl kjøpte gården og fikk skjøte av Ole Elverød for kr. 54 000

1933 - 1935 Ole Elverød kjøpte Elverød på auksjon og fikk skjøte for kr 48.000.- (pb 41-335)

1935 - 1968 Einar Veidal (1902 -1968) kjøpte gården og fikk skjøte av Ole Elverød for kr. 54 000 den 13. august. Einar var sønn av Ole Anton Halvorsen Veidal og Karoline Mathilde Navestad. Einar ble gift i 1934 med Marie Ruud (1906 - 1979). Marie var datter av Jens Martin Antonsen Ruud og Mathea Olsdatter.

Einar og Marie sine barn:

  1. Martin Oddvar Einarsen f.1936 - g.m. Inger Sofie Tollefsrød.
  2. Eivind Einarsen f. 1940 -

I 1965 var det 270 da dyrket jord og 270 da produktiv skog. Våningshuset er bygd ca. 1700. Låve 1913, fjøs 1920 og stabbur 1900. Av dyr på gården var det 10 kyr, 10 ungdyr og 2 griser.

1969 - 2010 Martin Oddvar Veidal, f. 1936. 1969  Martin Veidal f. 1936 kjøpte gården i 1969 og fikk skjøte fra sin mor Marie Veidal for kr 223.600 som satt i uskiftet bo. Martin ble gift i 1971 med Inger Sofie Tollefsrød, f. 1940 datter av Lars Tollefsrød og Gunvor Margaret Fledsberg.

Martin og Inger Sofie sine barn:

  1. Lars Erik Veidal f. 1972 overtok Nordre Stønnerud i Kråkstad.
  2. Asbjørn Veidal f. 1975 neste eier.

Gården hadde ingen dyr i 1981.

Asbjørn Veidal f. 1975  kjøpte gården 2010 fra sine foreldre. Asbjørn ble i 2000 gift med Åsa Elisabeth Renman f. 1975.

Asbjørn og …. sine barn:

Referanser

Kilder

  • Korrespondanse med Hogne Holst
  • Nasjonalbibliotekets arkiv av digitaliserte aviser.
  • Kristian Krog notat til Hobøl Historielag upublisert.
  • Ingvar Hoff notat. Hobøl Historielag upublisert.
  • Lundeby, Einar. Middelalderbrev : om folk, gårder og kirkeliv i Hobøl fra 1210 til 1583. Utg. Hobøl historielag. Hobøl. 2005. Digital versjonNettbiblioteket.

Koordinater: 59.63748° N 11.02538° Ø