En kort Dict om Osloes vdi Norge Ynckelig forbrendelse
En kort Dict om Osloes vdi Norge Ynckelig forbrendelse er ei vise om bybrannen i Oslo 1624, trykt i København i 1626. Forfatteren er Hans Nielssøn Griis, og visa er bevart i samlinga Peder Rafns visebok.
Trykket
Visa ble trykt som et såkalt skillingstrykk hos Georg Hantzsch i København i 1626. På tittelbladet finner man den fulle tittelen, «En kort Dict om Osloes udi Norge Ynckelig forbrendelse, som skede den 17. Augustj Aar 1624».
Forfatteren er bare angitt som H.N.G., men han skrev inn sitt full navn som et akrostikon; første bokstav i hvert vers danner navnet 'Hans Nielsøn Gris' (sic). Visa er dedikert til hans svigerfar Hans Stampe.
Selv om det står dikt i tittelen, er det angitt at den skal synges til melodi av salmen «Jeg vil mig HErren Loffie / som alle mine Synder baar». Det er usikkert om det fra starten av var meningen å tonesette diktet.
Visa
Visa består av femten vers á åtte linjer. De er skrevet på rim, på formen A-B-A-B-C-D-C-D.
Språket er dansk, med noen norske trekk. Skriftspråket var ikke normert - noe som til tider var nyttig for å få rim og rytme til å gå opp. Bynavnet blir skrevet både som Oslo (v. 1 og 12) og Ansla (v. 11).
Dateringa kan snevres noe inn, da murtvang er omtalt i vers 9. Dette ble innført i mai 1625, så diktet er sannsynligvis skrevet etter det, og senest i løpet av 1626 da de ble trykt.
Teksten, i original form, er slik: 1. HEr er Sorg oc Elende/
Maa vi vel Raabe fast/
Nu kommen oß til Hende/
For Synden met en hast:
Ved Jld oc Brand den stercke
Oslo er Straffet med/
Huor aff vi kunde mercke
Christum at verre Vred.
2.
Aff Exemple vi kunde
Forfare Mangelund
J Bibelen/ den runde
Ja store Guds Miskund;
Wi bleffue ey diß bedre/
Wi slog’ det bort i Vind/
Wi haffde Syndig’ Sedre/
Wi fing’ ey andet Sind.
3.
Nu haffuer Gud oß Plaget
For vor fortiente Løn;
Dog icke slet opdraget:
Men/ som en Fadr’ sin Søn/
Oss Tuctet Maadelige;
Min ven/ Ydmyg du dig/
Saa Naadig oc Barmhiertig
For hand beuiste sig.
4.
Saa raader Jeg tillige
De gambl’ oc Vnge vel/
Baad’ Fattig’ oc de Rige/
Giør’ Pœnitentz met skiel:
Saa vil Gud sig forbarme/
Oc ey saa straffe meer/
Ellers Ladr’ hand sig forharme
At straff’ met Plager fleer.
5.
Naar du meget betracter/
Huuß Gaard oc stor’ Rigdom/
Met Sorg oc Bangheds Facter/
Ved Synd verr’ kommen om;
Betænck/ den Gud noch Leffuer/
Som dig haffr giffuet det:
Hand haffuer Meer til offuer/
Ja Tusindfold til met.
6.
Ick’ saa/ J Spottemuler/
Baad’ Leeg oc Lærd’ iblant/
J komm’ aff eders Huuler/
Oc driffu’ met oß stor gant;
For Gud monn’ eder Spare/
Oc vi er ed’r it Speil:
Vjl ed’r der met Atuare/
Det Slar dog icke feil.
7.
End ville nogn frembære
Kniff/ Bysse eller Spiud/
Det kund ey mere skære
J Hiert’/ end saadan Liud:
Du daare/ veest ey selffuer
Huor snart det gielder dig/
Saa Ryster du oc skelffuer/
Oc ey bedrøffuer mig.
8.
Ladr’ oß nu all’ tillige
Met all Andæctighed
Jndfald’ til Gud/ oc sige:
Hellig Trefoldighed/
Hielp oß nu met din Naade
J denne Siste tid/
War oß fra Angst oc Vaade
J all vor’ Daad oc Jid.
9.
Saa Ladr’ oß icke sture
For Huuße stor oc smaa/
Bliffu’ de ey bygt met Mure
Aff røde Steen oc graa;
Vi maa dog lad’ oß Nøye/
Huer effter formue sin/
Huad Gud vil oß tilføye:
Det skal vær’ Trøsten min.
10.
Ønskendiß oc dislige/
Vi kund’ legg’ vind her paa/
Meer bygge paa Guds Rige/
End paa steen Huuße graa:
Saa vi her kunde Leffue
J denne sørglig Dal/
Vi siden kunde bliffue
J Himmerigs Sal.
11.
Nu vel/ det maa fuldkommiß/
Huad høyg Øffrighed vil/
Gud giffue det maatte frommiß/
Gud giffue Lyck’ der til:
Adi du gode Ansla/
Jeg biud’r dig gode Nat;
Hild vær’ Christiania/
Naar Jeg tager dig fat.
12.
Gjort gierning haffr’ ey vende/
Lyder det gamble Sprock:
Gud oß sin Naade sende/
At fuldende det tog;
Vnd oss den dag at Leffue
J Christiania/
Meer gaat tilsammen prøffue/
End vdi Oslo da.
13.
Roe ynsker ieg saa saare
Oc Erlig Kierlighed/
Gudfryctighed den Klare
Met god samdrectighed:
At Leffue her tilsamen
J Christiania/
Met Lycke Glæd’ oc gammen
Siung’: Deo Gloria.
14.
Inderlig skull’ vi bede
Gud om sin Naad’ oc fred/
At hand oß vil bestede
Retsindig Øffrighed/
Som oß kunde forsuare/
Som vilde være god;
Den fromme vild’ beuare
Fra all Tyranners Mod.
15.
Saa vill’ wi nu beslute
Denn’ ringe Sang oc dict/
Gud Naadig oß beskytte
J Christiania Stict:
Loff Priiß heder oc ære/
Fra nu til euig tid/
Skal dig Gud Fader være
Søn oc hellig Aand blid’.
AMEN.
Kilder og litteratur
- Peder Rafns visebog. København. 1617. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Peder Rafns visebok : en historisk-kritisk utgave. Utg. Nasjonalbiblioteket. Oslo. 2023. Digital utgave fra bokselskap.no.