Endre Qvie Berner (1893–1983)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Endre Qvie Berner (1893-1983)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Endre Qvie Berner.
Foto: Ukjent, hentet fra Vi fra NTH. De første ti kull 1910-1919 (1934)

Endre Qvie Berner (født 24. september 1893 i Stavanger, død 30. januar 1983 i Oslo) var kjemiker utdannet fra NTH, en institusjon han også var tilknyttet i flere år som dosent. Senere var han professor i kjemi ved Universitetet i Oslo i nesten 30 år. Han gjorde seg også bemerket som forfatter av den første norske læreboka i organisk kjemi.

Familie

Endre Qvie Berner var sønn av forretningsmann Endre Qvie Berner (1853–1925) og Anna Marie Gjemre (1875–1958). Han ble gift i 1922 med Nathalia Adelaide Weidemann (1896–1930), deretter, som enkemann i 1935, med translatør Erna Gay (1909–2003).

Liv og virke

Endre Qvie Berner vokste opp i Stavanger. Etter middelskoleeksamen hadde han praksis ved Rosenberg Mekaniske Verksted, og i 1911 begynte han på maskinlinjen ved Bergen tekniske skole. Målet var å bli maskiningeniør, men han fattet interesse for kjemi, og skiftet studieretning. I 1913 begynte han derfor på kjemistudiet ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Her tok han avgangseksamen med innstilling i 1918.

Etter eksamen ved NTH ble Berner ansatt som vitenskapelig assistant hos professor Riiber samme sted, og i 1922 fikk han et personlig dosentur her. Han reiste i denne perioden en del i Europa, blant annet opprettet han kontakt med britiske kjemikere som F. G. Donnan og W. Perkin Jr. 1922-1923 hadde dessuten han et studieopphold i München, hvor han samarbeidet med professor R. Willstätter. I 1926 tok han doktorgraden (dr. techn.) ved NTH. Også de kommende årene hadde han flere utenlandsopphold hos ledende tyske og britiske kjemikere.

I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved Universitetet i Oslo, som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter at han gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.

Særlig kjent som kjemiker ble Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin Lærebok i organisk kjemi som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.

Som forsker var Berners tidlige arbeider basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.

Endre Qvie Berner var med på å stifte Høiskolens Chemikerforening (1915) og Den Kemiske Forening i Trondhjem (1923), senere Trondheims avdeling av Norsk Kjemisk Selskap. Han var formann i Trondheimsavdelingen 1931–1933, i Oslo-avdelingen 1939–1940 og president 1946–1950. Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning, var æresmedlem av Norsk Kjemisk Selskap, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1969.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1900 er Endre Qvie Berner oppført på adressen Skagen 38 i Stavanger, sammen med foreldrene og tre yngre søstre. Familien er oppført på den samme adressen ved folketellingen i 1910, med ytterligere to søsken. Ved den kommunale folketellingen for Trondheim for 1925, og i adresseboka for Trondheim for 1925, er Berner oppført på adressen Sverresli A, eller Sverresli gate A (skrevet med denne bruken av stor "A") nr. 35, en vei som i dag har navnet Fridtjof Nansens vei.

I adresseboka for Oslo for 1937 er han oppført i Bjørnveien 20 på Slemdal i Aker, og den samme adressen hadde han i 1950. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er han oppført i Gyldenløves gate 13, og det samme er han i adresseboka for 1980/81.

Ettermæle

Endre Qvie Berner er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I forbindelse med sin 70-årsdag ble Endre Qvie Berner omtalt i Aftenposten 23. september 1963, av Erling Bernatek (utdrag):

Som menneske er professor Berner en godviljens mann, konservativ i ordets beste forstand, men med et åpent blikk for fremtidens muligheter innen sitt fag og med absolutt evne til fornyelse. Hans behagelige og rolige vesen er ikke minst kommet hans studenter og medarbeidere til gode. Det skulle være en meget nervøs eksamenskandidat som ikke ble rolig under Berners vennlige, men allikevel grundige eksaminasjon.

Endre Qvie Berner er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Endre_Qvie_Berner_(1893–1983)&oldid=2021360»