Engrødtopp i Østfold
Engrødtopp er en fremmed art som vokser på åker, veikanter og skrotemark i Østfold. Den likner på strandrødtopp, men er alltid greinet og kraftigere enn denne.
| Engrødtopp | |
|---|---|
| Odontites vulgaris Moench | |
| Snylterotfamilien | |
| |
| Åkerkant ved Stillesby, Marker. Dato: 11.8.2023
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 81 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 190 av 4682 km-ruter | |
| 213 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1890 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Strandrødtopp er en fremmed art innkommet med ballast og muligens grasfrø og er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske- vanlig i 1x1 km-skalaen. Den er vestlig med avtakende frekvens i innlandet og mangler nesten helt lengst i øst[1].
Økologi
Engrødtopp vokser på åker, veikanter, skrotemark og noen ganger på strandeng[2].
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget er samlet av Helga Eide Parr på Jeløya i Moss og er datert den 11.9.1893[3].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Lokalfloraene skiller ikke på eng- og åkerrødtopp. I Bohuslän er engrødtopp mindre vanlig vid havet och vid fjorderna og antall ruter med funn har økt med 20% fra 1950 til 2010[4].
Forvaltningsstatus
Engrødtopp er vurdert til å ha svært høy økologisk risiko (SE) iflg. den norske fremmedartlista[5].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Engrødtopp i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Parr, Helga Eide. Herbarieark av engrødtopp samlet i Moss. Digitalt på GBIF.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. Engrødtopp Odontites vulgaris vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Engrødtopp hos Artsdatabanken