Ensliges Parti
Ensliges Parti var et politisk parti som ble grunnlagt i 1973. Det hadde flere navneendringer senere, men det var kun som Ensliges Parti at de stilte opp i valg. Partiet ble i 1988 innlemma i partiet Stopp Innvandringen.
Partiet stilte opp i stortingsvalget 1973, og fikk 5112 stemmer, det vil si 0,2 %. I stortingsvalget 1977 falt de til 2743 stemmer, 0,1 %. Partiet stilte ikke opp i flere valg.
Valget av partinavn førte til problemer for Ensliges Landsforbund, som var en partipolitisk nøytral interesseorganisasjon. De fikk mange klager fra medlemmer, og også en del utmeldelser, fordi mange trodde at partiet var knytta til landsforbundet. Forvirringa var til dels forbundets egen feil, for i 1972 gjennomførte de en undersøkelse nettopp med tanke på å starte det de omtalte som Enslige Parti. Dette fikk ikke støtte fra medlemmene.[1] Da partiet ble grunnlagt var det ikke i regi av landsforbundet, men det er helt rimelig å se for seg at mange som huska undersøkelsen noen år før trodde forbundet sto bak. Landsforbundet måtte bruke mye tid og krefter på å rydde opp i forvirringa som ble skapt.
I 1979 ble navnet endra til Ensliges og Pensjonistenes Parti. Det ble så endra til Folkeavstemningspartiet FAP (tverrpolitisk) i 1981, etter at Ensliges Parti ble slått sammen med Folkeavstemningspartiet som Jack Erik Kjuus hadde grunnlagt året før. Navnet ble endra til For Folkeavstemning (tverrpolitik) i 1983. Siste navneendring kom i 1984, til Upolitisk.
Forhold til andre partier og grupper
Det ble tidlig gjort forsøk fra høyreekstreme på å kuppe partiet. I åra 1975–1978 forsøkte Norsk Front å kuppe Ensliges Parti, etter at de selv ikke fikk stille til valg.[2] Norsk Front plasserte så mange av sine medlemmer i partiet at det var tett på at de lyktes. Planen skal så ha vært å skifte navn på partiet til Nasjonaldemokratisk Parti.[3] Ensliges Partoi fikk de siste åra en stadig mer innvandringsfiendtlig profil, og i 1988 ble de assimilert inn i Stopp Innvandringen. Dette partiet ble i sin tur del av Hvit Valgallianse.
I 1975 ble det også ført samtaler om å innlemme Ensliges Parti i Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det skjedde etter Anders Langes død, da Carl I. Hagen slo sammen utbryterpartiet Reformpartiet med ALP. Det ble ikke noe av at Ensliges Parti også kom inn i det som ble Fremskrittspartiet.[4]
Referanser
- ↑ Bergens Arbeiderblad 1972.05.20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Emberland og Laugerud 1993: 15.
- ↑ Bjørgo 1998: 46 (note).
- ↑ Strømmen 2016: 96.
Kilder og litteratur
- Ensliges Parti på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bjørgo, Tore: Hvorfor går ungdom inn i rasistiske grupper - og hvordan kommer de seg ut igjen?. Utg. Politihøgskolen. Oslo. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Brevig, Alfhild: Sterkest - alene?. Utg. Gyldendal. Oslo. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Emberland, Terje og Henning Laugerud: «Det ytterste høyre i Norge» i Humanist kompendium : rasisme og ny-nazisme : artikler fra Humanist 1988-1993. Utg. Human-etisk forbund. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske organisasjoner. Utg. Tanum-Norli. Oslo. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Strømmen, Øyvind: Anders Lange : en norsk historie. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2016. Digital versjon på Nettbiblioteket.