lokalhistoriewiki.no

Norsk Front

Norsk Front (NF) var et politisk parti som ble grunnlagt i 1975. Det definerte seg som et nasjonalistisk parti, men var i praksis et nynazistisk prosjekt. Partiet forsøkte to ganger å stille opp i stortingsvalg, men lyktes ikke med dette. Det ble nedlagt i 1979 etter at en aktivist fra NF sprengte to bomber retta mot Faglig 1. maifronts demonstrasjon i Oslo på arbeidernes internasjonale kampdag det året.

Etablering av partiet

I 1960-åra hadde Nasjonal Ungdomsfylking (NUF) blitt etablert som en nynazistisk organisasjon, med støtte fra tidligere medlemmer av Nasjonal Samling gjennom Institutt for norsk okkupasjonshistorie. Stiftelsen av Norsk Front skjedde på et styremøte i NUF den 10. oktober 1975. På det første riksmøtet i november 1975 ble Erik Blücher valgt som formann, mens Alf Løken ble nestformann. Bitten Cathrine Lunde, Jan Andersen og Georg Farre ble styremedlemmer, mens Tor Petter Hadland fikk ansvar for partiets ordensvern. Det ble på riksmøtet bestemt at man skulle registrere seg som parti på vanlig møte, og forsøke å vinne mandater på Stortinget på demokratisk vis. Samtidig ble det ikke utelukka at man kunne komme til å bruke utenomparlamentariske virkemidler, herunder vold.

I begynnelsen av stiftelsesprosessen fikk NF støtte fra tidligere medlemmer av Nasjonal Samling, særlig de knytta til avisa Folk og Land. Kort tid senere distanserte denne avisa seg fra NF, men etter hvert fikk medlemmer av NF igjen spalteplass der.

Valgdeltakelse

Den første søknaden til Kommunaldepartementet om å registrere partiet, og dermed få rett til å stille lister, ble sendt inn med 1054 underskrifter. Dette var over kravet på 1000. Departementet avslo allikevel søknaden. Det ene var formaliteter ved stiftelsen. Departementet oppfatta det som en navneendring fra Norsk Ungdomsfylking til Norsk Front, og dette var ikke noe som kunne gjøres på et styremøte. Viktigere var det at det var tvil omkring ektheten av mange av underskriftene. En senere gjennomgang viste at de var ekte. Formalitetene rundt navneendring ble ordna på riksmøtet. Dermed søkte NF igjen i 1976. Men i mellomtida hadde en lovendring trådt i kraft, slik at man nå trengte 3000 underskrifter.

Etter det andre avslaget ga NF opp forsøkene på å stille til valg. Muligens ville de ha kommet tilbake til det senere, etter å ha bygd opp partiet, men senere hendelser skulle føre til at partiet ble oppløst før man kom så langt.

Den underjordiske kampen

Tor Petter Hadland, som leda ordensvernet i NF, omtalte perioden som fulgte som den underjordiske kampen. Blücher ville primært føre kampen for å verne om norsk rase og kultur og å sikre et raserent Norge gjennom parlamentariske kanaler. I medlemsavisa Attakk skrev han samtidig at voldsbruk kunne bli aktuelt under noen omstendigheter.

Høsten 1975 hadde Hadland begynt å opprette ordensvernet, i form av kampgrupper som ble utstyrt med uniformer. Hadland trakk seg nokså raskt ut av partiet, blant annet fordi han mente det ikke var aktivistisk nok. Bitten Cathrine Lunde, som var forlova med ham, gikk også ut. Begge kritiserte Blücher offentlig i aviser og ukeblader. Begge hadde familieforbindelser til NS: De var barnebarn av Andreas Hadland som var NS-utnevnt direktør i Televerket og NS-ministeren Gulbrand Lunde. De to hadde ingen motforestillinger mot å stå fram med sitt politiske syn. De var svært åpne om det de mente var problemer med Blüchers ledelse, med blant annet anklager om falske medlemslister.

Kampgruppene ble erstatta av ei aksjonsgruppe. Det ble stilt krav til medlemmene om at de måtte være med på minst halvparten av aksjonene. Det ble etter en tid splittelse blant medlemmene om aksjonsformer. For en del var det å dele ut løpesedler i postkasser eller på gata, eller å delta i en demonstrasjon, så langt de ville strekke seg. For andre var voldelige aksjoner ønskelig. Splittelsen mellom fløyene vokste, da den mest aktivistisk retta gruppa gikk inn for å rekruttere ungdom uten strenge ideologiske krav; det viktigste ser ut til å ha vært et voldspotensiale. Den andre fløyene ville bygge et nasjonalistisk parti, for å på sikt kunne stille til valg. Det var den aktivistiske fløyen som fikk mest innflytelse. Nynazismen ble tona ned i forbindelse med rekruttering, og man snakke mer om anti-kommunisme. I Attakk ble rasistisk motivert hærverk og vold utført av folk utafor NF nevnt og rost, noe som trakk flere ungdommer inn i partiet. Bombeattentatet mot Oktober bokhandel i Tromsø i mars 1977 ble ikke utført av NF-medlemmer, men Blücher brukte attentatet i sin rekruttering. Dette ble oppfatta som en godkjenning av slike handlinger.

Etter at det ble kasta ei bombe mot 1. mai-toget i Oslo i 1979 ble det raskt klart at gjerningsmannen, Petter Kristian Kyvik, var medlem av Norsk Front. Erik Blücher ble sikta for psykisk medvirkning, men den siktelsen ble henlagt. Flere unge medlemmer ble henta inn til avhør, og en del valgte å forlate partiet. Den 3. mai ble det gjennomført et medlemsmøte for å diskutere hendelsen. Noen mente at dette var å gå for langt, men det ser ut til at flere var negative først og fremst på grunn av den negative oppmerksomheten omkring NF. Trykket fra pressen vokste, og den 26. juli 1979 uttalte Blücher at partiet var oppløst.

Nasjonalt Folkeparti ble oppretta samme år av medlemmer av NF. Ikke alle ble med over, men i praksis var dette mest et navneskifte for å distansere seg fra attentatet.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norsk_Front&oldid=2683625»