Bombeattentatet mot Oktober bokhandel

Politi på plass utafor Oktober bokhandel etter attentatet. Bildet er tatt dagen etter, den 14. mars 1977

Foto: Odd-Einar Kjersem

Det var store skader på bygget etter at bomba gikk av.

Foto: Odd-Einar Kjersem

Bombeattentatet mot Oktober bokhandel i Grønnegata 35 i Tromsø ble utført natt til 13. mars 1977. En kraftig sprengladning ble utløst inne i bygget, på et tidspunkt da to personer oppholdt seg lenger opp i bygget, og to personer nettopp hadde forlatt bokhandelen. To personer ble arrestert for ugjerningen, og fikk straffer som mange oppfatta som svært lave. Det ble fra myndighetenes side lagt liten vekt på at dette kunne dreie seg om politisk terror, og at det hadde vært en reell fare for at menneskeliv kunne gått tapt. Politiet behandling av saken ble møtt med kritikk, og med beskyldninger om at de var mer interessert i å kartlegge det venstreorienterte miljøet rundt bokhandelen enn å ta gjerningspersonene. Dette skulle mange år senere få støtte i Lund-kommisjonens rapport fra 1996.

Bakgrunn

Oktober bokhandel ble åpna den 1. januar 1975, og var eid av AKP (m-l). Navnet viser til oktoberrevolusjonen i Russland i 1917, og henger sammen med partiets utgivervirksomhet gjennom Oktober forlag.

Det ble en rekke ganger utført hærverk mot bokhandelen. Et av de verste tilfellene var natt til 17. mai 1976, da 30–40 personer samla seg utafor og kasta stein gjennom vinduene. I februar 1977 ble en mindre dynamittladning utløst der. Politiet omtalte det som en alvorlig sak, men det ble ikke satt i gang noen tiltak for å sikre bokhandelen. AKP så seg nødt til å ha egne vakter i bokhandelen, og det skal ha vært dette som provoserte gjerningspersonene mest. Fra politiets side ble det sagt at det like gjerne kunne være rampestreker som høyreekstremisme, mens AKP'erne gjorde det klart at de kom til å ta igjen dersom de ble utsatt for vold igjen.

Attentatet

Ladningen som ble utløst den 13. mars 1977 var større enn den i februar. Den ble kasta inn gjennom et knust vindu, og gikk av omtrent kl 01.50. Vinduer på begge sider av gata ble knust, og treverk fløy gjennom lufta med et betydelig skadepotensiale. To personer som hadde vært i bokhandelen eller i et rom nær den hadde nettopp forlatt lokalet. To andre oppholdt seg i loftsetasjen. Heldigvis var det ingen forbipasserende i Grønnegata da bomba gikk av.

AKP sendte raskt ut en pressemelding der de omtalte dette som «et bevisst og grotesk mordforsøk fra nynazistiske elementers side». Daværende politimester Terje Hals ville ikke være like tydelig på at det lå politiske motiver bak, men omtalte det som «en meget alvorlig sak».

Ole Paus ga samme år ut låta «Viser vedr. den nu så bekjente og i alle skikkelige menneskers omdømme afskylige bombbeeksplosjonen i Bokhandelen Oktober i Tromsø by».

Etterforskning og oppklaring

Kripos ble tilkalt for å hjelpe til med etterforskninga, og politiet kom etter noen dager med etterlysning av flere personer som var sett i område, samt av en motorsykkel og en bil. Det skulle gå ganske raskt å sirkle inn gjerningspersonene. Allerede den 21. mars kunne avisene melde at en 20-åring hadde tilstått attentatet og tyveri av 40 kilo sprengstoff. En 23-åring var pågrepet, men hadde ikke tilstått. Motivet ble oppgitt å være et ønske om å hevne seg etter provokasjoner fra og slagsmål med folk i ml-miljøet. 20-åringen sa også at det lå politiske motiver bak. Videre tilsto han at han viste at det bodde to mennesker på kvistloftet. Begge ble varetektsfengsla.

De to tiltalte måtte møte i Hålogaland lagmannsrett høsten 1977, tiltalt for mordbrann, skadeverk og spengstofftyveri. Den yngste, som før rettssaken hadde fylt 21 år, ble sett som hovedmann og fikk en dom på fengsel i ett år og ni måneder. Den andre ble dømt til fengsel i ni måneder for medvirkning. Begge ble frifunnet for tiltalten om brudd på mordbrannparagrafen. Normalt skulle denne ha vært brukt, i og med at det befant seg mennesker i huset da bomba gikk av. Kravet er nemlig, enkelt sagt, at det enten dreier seg om et bolighus (uansett om noen er hjemme eller ikke), eller at det er mennesker til stede når man antenner en brann eller utløser en eksplosjon. I dette tilfellet bodde det folk i huset, og de oppholdt seg også der da det smalt. Erling Folkvord fra AKP uttalte at det var Riksadvokatens tiltate og måte statsadvokaten førte saken på som førte til at de ble frikjent for mordbrann. I og med at straffen for mordbrann er på minimum 2 års fengsel, kunne dette gitt en betydelig høyere straff.

I retten forklarte hovedmannen, omtalt som en som var tilknytta det høyreekstreme miljøet i byen, at han mente at «disse yrkesrevolusjonære må bort fra byen, ellers ødelegger de den».

AKP-miljøet i Tromsø mente at politiet hadde brukt saken til å kunne kartlegge det venstreradikale miljøet i byen. Da Lund-kommisjonen i 1996 la fram sin rapport om de hemmelige tjenester, med kartlegging av venstresida som et viktig tema, påpekte de at politiet hadde interessert seg for kvitteringer og lister med navn på kunder og abonnenter. Disse ble det tatt beslag i, selv om de åpenbart ikke hadde noe med etterforskninga av attentatet å gjøre.

Videre historie

Bokhandelen kunne repareres og drives videre. Den var forsikra, og forsikringspolisen dekka også skader av denne typen. På grunn av tidligere hærverk hadde forsikringssummen også blitt justert opp ikke lenge før attentatet.

Den 25. august 1987 ble bygget påtent av en berusa 63-åring. Det ble begynnelsen på slutten. I mai 1990 bestemte kommunen at huset skulle rives. Det ble så okkupert, noe som utløste motreaksjoner og innbrudd fra høyreorienterte. Den 29. juni 1990 ble bygget revet etter at okkupantene var fjerna.

Litteratur og kilder

• Da bomba smalt i Tromsø, NRK 2017-03-13, lest 2023-02-09.
• Etterforsket av Overvåkingspolitiet, iTromsø 2016-02-18, lest 2023-02-09.
• «Oktober sprengt i filler» i Tromsø 1977.03.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.