Erika Lie Nissen (1845–1903)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Erika Lie Nissens gravminne på Vår Frelsers gravlund. Så tidlig på våren ser det ikke så vakkert ut, men på sommeren når plantene er vakrere dekkes det meste av gravminnet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Erika Lie Nissen (født 17. juli 1845Kongsvinger, død 27. oktober 1903 i Kristiania) var pianist og musikkpedagog. Hun var i 1880-åra den eneste nordiske kvinna som ble med i Illustrierte Zeitung sin oversikt over kvinnelig virtuoser.

Slekt og familie

Hun var datter av prokurator Michael Strøm Lie (1807–1852) og Ingeborg Birgitte Møinichen (1801–1862). På farssida tilhørte hun slekta Lie fra Storli, og på morssida Møinichen.

Den 14. april 1874 ble hun gift med lege Oscar Egede Nissen (1843–1911). Ekteskapet ble oppløst i 1895.

Liv og virke

Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera Ida Lie. Da hun var sju år gammel, døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos Halfdan Kjerulf, som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under Theodor Kullak i Berlin. Her traff hun også Rikard Nordraak som hun en kort periode var forlovet med og som tilegnet sin Scherzo Capriccio, også kalt «Fjeldbækken» til henne.

Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, Agathe Backer Grøndahl, og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med Edmund Neupert ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den.

I 1868 reiste hun til Paris for å utvikle seg videre som musiker, og der ble hun kjent som en stor tolker av Chopin. Hun ble også invitert til London, der hun traff sangeren Jenny Lind og innleda et nært samarbeid med henne. Vinteren 1870 var hun lærer på konservatoriet i København. I 1871 spilte hun på en av Europas viktigste musikkscenerm, Gewandhaus i Laipzig, der hun ble fordelaktig sammenlikna med viruosen Clara Schumann av kritikerne.

Etter denne suksessen kom det tilbud fra hele Europa og Amerika. Men i 1874 ble karrieren satt på vent, da hun gifta seg med Oscar Nissen. Familien ble sentral de neste årene, og innen musikken var det med undervisning det ble tid til. I Kristiania holdt hun årlige konsertaftener, men for publikum i den store verden var det ikke mulig å få hørt henne. Hun hjalp også en rekke unge musikere fram ved å assistere dem på konserter. Hennes navn på plakaten sikra publikum. I deler av det kunst- og musikkinteresserte miljøet i Kristiania falt hun i unåde da hun ble venstresympatisør og kvinnesakskvinne tidlig i 1880-åra. Hun holdt åpent hus for fattige en dag i uka, og hadde et stort sosialt engasjement. Erika Nissen forble alltid høyt respektert som musiker, også blant de som mislikte hennes politiske standpunkter.

I 1895 ble ekteskapet med Oscar Nissen oppløst. Økonomisk klarte hun seg greit gjennom dette, for året før hadde hun som første kvinne og første utøvende kunstner fått Statens kunstnerlønn. Etter skilsmissen holdt hun en rekke konserter, mange av dem veldedighetskonserter til fordel for fattige. Sønnen Karl Nissen ble pianist, og i 1899 spilte mor og sønn sammen i Bergen. Som vanlig fikk hun fremragende kritikker.

I 1900 bodde hun sammen med sin søster Ida og barna i Huitfeldts gate 13 i Kristiania.[1]

Hun ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Erika Nissens gate Oslo fikk navn etter henne i 1914. Ellers er Erika Nissens veg i Kongsvinger og Erika Nissens vei i Stavanger oppkalt etter henne.

Referanser

  1. Erika Nissen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder