Eugenia stiftelse

Eugenia stiftelse kom i stand etter et opprop fra Maria Schandorff i 1823 og startet sin virksomhet i Kristiania 8. november 1827 som "Opdragelses- og Undervisningsanstalt for fattige Pigebørn af Borger- og Almueklassen". Navnet fikk stiftelsen etter dronning Eugénie Désirée. I ulike perioder rommet den barnehjem, barneasyl, folkeskole, middelskole og industri- og husstellskole. Da barnehagen ble innført, var de yngste barna 3 år, og da stiftelsen begynte å ta inn konfirmerte, var de eldste elevene rundt 20.

Mellom 1842 og 1878 holdt stiftelsen til i denne bygningen i Akersveien 2.

Foto: Ukjent fotograf, før 1927.

Fra stiftelsens veveri i Akersveien 2.

Foto: Ukjent fotograf, før 1927.

Bygningen i Bergstien 3 fra 1878, ark. Henrik Thrap-Meyer.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (ca. 1930.).

Undervisning i kjolesøm.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (ca. 1930.).

Undervisning i matlaging.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (ca. 1930.).

Det første året hadde stiftelsen plass til 9 barn, men allerede i 1832 hadde antallet økt til 40. Mellom 1827 og 1841 hadde stiftelsen til sammen hatt 150 forsørgede og 325 med fri undervisning. Fordelingen mellom barn og konfirmerte var i 1880 henholdsvis 25 og 35. Ved 100-årsjubileet hadde i alt 2008 barn og unge jenter bodd eller fått undervisning ved stiftelsen.

Virksomheten startet opp i Teatergata 2, men flyttet i 1842 til en nyoppført bygning i Akersveien 2. Ved gjennombruddet av Thor Olsens gate i 1870-årene måtte en del av bygningen rives, og virksomheten flyttet i 1878 til en nyoppført murbygning i tre etasjer i Bergstien 3, tegnet av Henrik Thrap-Meyer. Denne bygningen ble revet i 1949.

Initiativ og økonomisk grunnlag

I 1823 lanserte Maria Schandorff, som "En Norges Datter til sine Søstre", ideen om en husflidsskole for jenter og unge kvinner, som skulle produsere nyttegjenstander for salg. De skulle rekrutteres dels fra embets- og borgerstanden, dels blant enslige og fattige. For den siste gruppen skulle skolen være gratis. Schandorff, som mislikte samtidens hang til luksus, fornøyelse og mote, mente at jentene gjennom husfliden ville bli innpodet nøysomhet og arbeidsomhet.

Interessen for tiltaket overveldet Schandorff. Mange enkeltpersoner, organisasjoner og offentlige institusjoner, inkludert regjering og kongehus, forpliktet seg økonomisk gjennom engangsbeløp eller årlig støtte. Schandorff følte likevel at hun hadde tatt seg vann over hodet og ble i tvil om formålet. Selv om den nytteorienterte husflidsideologien var i tiden, var det den kristelige oppdragelsen som lå hennes hjerte nærmest. Hun var selv barnløs, men så det som et kall å redde foreldreløse og fattige jenter fra åndelig og materiell fortapelse. Gjennom stiftelsen ville hun gi dem kost, losji og klær, samt den opplæringen de trengte for å kunne bli tjenestejenter, som var en av få realistiske leveveier for jenter fra fattige kår på denne tiden.

Da Schandorff informerte subskribentene om det endrede formålet, trakk noen seg ut, men de fleste ble værende, og nye kom til. Også Schandorffs selv og stiftelsens styremedlemmer bidro økonomisk. Det kom de første årene også inn mat og andre bidrag i naturalia. Stiftelsen hadde dessuten inntekter fra egen gårdsdrift og husflid. Driften var svært sparsommelig de første årene. Det var for eksempel bare de fire håndarbeidslærerinnene som fikk (en beskjeden) lønn. Schandorff prøvde så langt mulig å unngå offentlig støtte, da hun fryktet at det ville legge føringer for den pietistiske retningen hun ønsket å drive skolen i.

1827–1860: I pietistisk ånd

Kjøpmannsdatteren Maria Schandorff fra Drammen ble stiftelsens første bestyrer fra 1827, en stilling hun hadde i over tjue år. Mannen, københavneren Jacob Christlieb Schandorff, farmasøyt og byråkrat, ble den første inspektøren og regnskapsføreren. Ekteparet tilhørte den pietistiske Brødremenigheten, som kom til å prege stiftelsens første tretti år. Forstanderen for Brødremenigheten, Niels Johannes Holm, hadde stor innflytelse de første årene, både som rådgiver for Schandorff og som kristendomslærer.

I tråd med den pietistiske ånden, isolerte stiftelsen seg fra omverdenen, bortsett fra på søndagene, da barn og voksne gikk i samlet prosesjon til kirken. Jentenes arbeidsdagene var lange, og det var lite rom for atspredelser, utover korte besøk innimellom for dem som hadde familie og slekt i nærheten.

I 1830 fikk stiftelsen fikk egen husholdning, mens barna til da hadde hatt kostdager hos familier i nærheten. Nå kunne elevene også få undervisning i kjøkken- og husstell. Stiftelsen hadde fra starten av hatt undervisning i håndarbeid og grunnleggende teoretiske fag. Da stiftelsen i 1832 anskaffet 12 vevstoler, gjorde også industrien sitt inntog.

I 1838 ble Kristianias første barneasyl, Kong Carl Johans Asyl, åpnet i lokalene til Eugenia stiftelse. Asylet inkluderte også barnehjem. Opprinnelig var det tenkt for 24 barn av begge kjønn, men i planen for stiftelsen fra 1847 ble det åpnet for å ta opp inntil 150 barn, forutsatt at stiftelsen mottok støtte.

Jacob Christlieb døde i 1842. Et par år senere ble Anders Trøan fra Østerdalen ansatt som lærer og senere regnskapsfører. Han hadde også tilsyn med stiftelsens bygninger. Da han sluttet i 1858, hadde han arbeidet sammen med tre forskjellige bestyrere.

Før Maria Schandorff døde i 1848, hadde hun forespurt enken Marie Cathrine Lindeman om å overta som bestyrer, noe hun gjorde i 1850. I mellomtiden fungerte Schandorffs søster, Helene Margrethe Lasson, et par år.

Lindeman var født på Jylland, i Christiansfeld, som på den tiden var et fristed for herrnhuterne. Her virket hun som lærer, før hun reiste hun til Norge og giftet seg med presten og organisten Jacob Andreas Lindeman, som også var herrnhuter og en del av kretsen rundt Schandorffs. En periode underviste han også ved stiftelsen. Ekteparet var barnløse og drev en pensjonatskole for embetsmannsdøtre på Vestlandet, med den strenge skolen i Christiansfeld som forbilde.

Selv om bestyrerperioden til Lindeman var preget av dyrtid og vanskelige økonomiske forhold, løsnet hun litt på de strenge økonomiske rammene. Blant annet økte hun lønningene til lærerinnene. Hun viste ellers stor interesse for landbruket, som hun fikk utvidet i tro på økt fortjeneste. I 1853 hadde stiftelsen 20 kyr og 4 hester. I tillegg dyrket de korn og grønnsaker både til eget bruk og for salg. Gårdsdriften ble opprettholdt til 1887, da den ble forpaktet bort til en gartner og senere oppgitt på grunn av et stadig tettere forgrenet gatenett.

Middelskolen, som Schandorff fikk innført for borgerskapets døtre mot betaling, ble opprettholdt i Lindemans periode. Hun ble i stillingen til 1860.

1860–1886: Grundtvigiansk vending

I 1860 kom Johanne Mathea Haslund inn som bestyrer, og mannen, Frederik Martin Haslund, som inspektør og regnskapsfører. Den nye bestyreren var grundtvigianer og tilhenger av pastor Wilhelm Andreas Wexels, som på denne tiden satt i stiftelsens styre, som nødig ville ha en ny pietistisk bestyrer. Haslund kom, i likhet med Lindeman, fra det danske aristokratiet og møtte sin tilkommende under et besøk hos slektninger i Norge. Hun vokste opp i et kulturelt hjem, og innførte musikk, språk og finere håndarbeid i undervisningen, fag som ikke var i tråd med forgjengernes spartanske livssyn. I denne perioden ble elevene også inndelt i klasser og hadde håndarbeid og teoretisk undervisning annen hver dag. Det innkjøpt en symaskin, samtidig som veving, som ble innført som fag i 1830, sluttet å være obligatorisk i 1866. Da hadde de fabrikkvevde stoffene blitt en sterk konkurrent til husfliden.

Selv om blant annet tomtesalg ga bedring i stiftelsens økonomi, så Haslund seg nødt til å inndra friplasser, og betalingsplassene bidro etter hvert til flere elever fra borgerskapet. I et klassedelt samfunn der det var utelukket for borgerdøtre å bli tjenestejenter, kunne ikke undervisningen lenger ensidig legges opp med dette for øye. Dette hadde blitt klart allerede i Schandorffs tid, da stiftelsens plan fra 1837 åpnet for å ta inn konfirmerte jenter i tillegg til barn. For de konfirmerte var husstellskolen ment for kommende tjenestepiker og husflidsskolen (industriskolen) for borgerdøtrene.

Ekteparet Haslund sluttet ved stiftelsen i 1886, etter nesten tretti år.

1886–1929: Indremisjon og reformer

Den neste bestyreren, Laura Lie, var lærerinne, prestedatter og aktiv i kristelig arbeid, blant annet i indremisjonen. Ved ansettelsen ble det lagt føringer for at bestyreren skulle bo sammen med og ha felles husholdning, måltider og andakter med lærerne og barna. Fram til da hadde bestyrerne hatt egen bolig, noe som gjorde det vanskelig å føre tilsyn med barna og ungdommen, og under Haslunds hadde det vært flere utvisninger av elever. Den nye inspektøren, Otto Halvorsen, som ble ansatt samme år som Lie, bodde ikke ved stiftelsen.

Under Lie ble stiftelsen drevet mindre strengt enn tidligere. I husordensregnlene fra 1902 var det lagt inn mer fritid for elevene og frihet til å gå "hvorhen de vil". Fra omkring århundreskiftet ble barna også tatt med på ferie på landet. Lie tillot også noe mer luksus enn tidligere, som gardiner og annen pynt, lagd av elevene selv. Parallelt med utviklingen ellers i samfunnet, fikk veving et nytt oppsving, inkludert avansert damask- og mønsterveving. Husfliden dekket husets behov for klær og andre tekstiler, men ga også inntekter. I 1902 vevde de konfirmerte jentene 632 meter tøy, 44 meter dreil til dekketøy og 5 sengetepper. I tillegg sydde de 10 kåper, 100 kjoler og 586 underplagg. Etter århundreskiftet gikk interessen for veving ned igjen, og i 1912 ble faget nedlagt. Lie så det ellers som en viktig oppgave å få hevet den teoretiske undervisningen opp til samme nivå som allmueskolenes betalingsklasser.

Lie søkte avskjed i 1902, men ble overtalt til å bli til 1908. Halvorsen fratrådte samme år. Da overtok Anette Vogt, som var Laura Lies niese, som bestyrer og ble i stillingen i 22 år, til 1929. Vogt hadde lærerinneeksamen og hadde virket i folkeskolen i Moss og Kristiania. Hun var, som sin tante, engasjert i misjonen, særlig sjømannsmisjonen. Under Vogt ble barna innmeldt i Kristiania folkeskoler (fra 1910), og var da borte fra stiftelsen i skoletiden. Stiftelsens elever fikk samtidig tilgang til Kristianias middelskole. I tillegg til det toårige kurs i husstell og husflid for konfirmerte jenter, fikk stiftelsen i 1912, i likhet med andre lignende skoler, et ettårig kurs. Elevene kunne dette året bo på skolens internat. Samme år ble barneasylet og barnehjemmet nedlagt, etter en periode med stadig færre søkere. Under første verdenskrig ble stiftelsens økonomiske situasjonen forverret, men etter krigen fikk stiftelsen tilskudd fra kommunen.

Etter 1929

Etter Vogt fulgte Magna Sinding-Larsen, som var utdannet lærerinne. Hun ble ved stiftelsen til i hvert fall 1945. Ewa Schwencke er nevnt som bestyrer i 1950 og 1956 for det som da kalles "yrkesskole i husstell".

I 1978 overtok Kirkens Bymisjon stiftelsen, som fikk nye vedtekter, men fortsatt hadde som formål å understøtte vanskeligstilte jenter og unge kvinner. Selve virksomheten ble imidlertid nedlagt. I 2005 inngikk i stiftelsen Kirkens Bymisjon.

Ansatte

Stiftelsen hadde i 1835 fire ansatte lærerinner knyttet til håndarbeid og husarbeid. I de teoretiske fagene var det ikke fast ansatte lærere. I 1881 ansatte stiftelsen egen lærerinne i veving, Karen Mathea Ølstad, som ble ved skolen i 31 år. I 1890 fikk skolen også fagutdannet lærerinne i linsøm og i 1907 i kjolesøm.

Oversikten nedenfor inkluderer alle typer ansatte ved stiftelsen, men er ikke komplett. Utgangspunktet er søk på stiftelsens navn og adresser i folketellingene for 1865, 1875, 1885, 1900 og 1910 (besøkt 13. mai 2018). Føy gjerne til ansatte og korriger data i tabellen.

Navn	Født/Leveår	Fødested	Yrke	Merknader
Anders Trøan	1812-1872	Østerdalen, Os	Lærer, regnskapsfører	Fra 1844 til 1858.
Annette Vogt	1870-1935		Bestyrer	Fra 1908 til minst 1927
Astri Fosser	1900-1994		Assistent	1931-35
Augusta Bie			Lærerinne	Fra 1921 til etter 1927.
Charlotte Amalie Lund	1797-1890		Tjenestepike for Maria Schandorff?	Bodde ved stiftelsen som pensjonist
Ellen Margrethe Grønneberg	1807	Christiania	Husholderske
Emilie Andresen	1880	Kristiania	Lærerinne (i asylet)
Emma Kristine Holm	1871	Kristiania	Assistentlærerinne	Fra 1903 til etter 1927.
Emma Marie Pedersen	1883	Kristiansund N	Lærerinne
Fredrik M. Haslund	1818	Christiania	Inspektør	Fra 1860 til 1886. Gift med bestyrer Johanne Mathea Haslund.
Hanna Hauff	1855	Kristiania	Lærerinne
Hanna Lundgreen	?	Kongsberg	Husholderske
Helene Margrethe Lasson			Bestyrer	Cirka 1848 til 1850. Maria Schandorffs søster.
Helene Johannesen	1832	Kristiania / Enebakk	Sykepleier	"Tante Helene"? Kom i så fall til stiftelsen som barn i 1846. Senere lærer, sykepleier og pensjonist ved stiftelsen til sin død i 1916.
Inga Bergset			Lærerinne	Fra 1922 til etter 1927.
Ingegjerd Hjørdis Gran (Lüdermann)	1897-1968	Kristiania	Lærer	1919-23
Inger Olsdatter (Pedersdatter?)	1820	Gols Prgj. / Kristiania	Budeie
Jacob Christlieb Schandorff	1775-1842		Inspektør og regnskapsfører
Jenny Holte			Assistentlærerinne	Fra 1924 til etter 1927.
Jenny Karoline Løken	1882	Fet Sund	Medhjelper / tjenestepike (søm og veving)
Johan Hanch Haslund	1844	Kristiania	Kontorist
Johanne Gleditzch	1840	Kristiania	Lærerinne
Johanne Mathea Haslund	1810	Odense, Danmark	Bestyrer	Fra 1860 til 1886. Mer info: HBR
Josephine Wiig	1868	Maasø, Finmarken	Frøken
Julie Øhrn	1858	Kristiania	Lærerinne
Juul Olsen	1812*	Nordre Aurdal, Walders	Arbeidsmann
Jørgen Hansen	1849	Ullensaker	Arbeidsmann
Karen Grindereng	1880	Løyten	Tjenestepike (søm og veving)
Karen Mathea Andersen Ølstad	1853	Røken	Vever, vevlærer (skolens siste)	Fra 1881-1912.
Karine Hansen	1854	Ullensaker	Portner
Karl Andersen			Vaktmester	Fra 1914 til etter 1927.
Kristine Olsdatter	1823*	Hallingdal	Budeie
Laura Lie	1837	Nordfjordeid	Bestyrer	Fra 1886 til 1908. Mer info: HBR
Lovise Johannesen	1838	Hurum	Lærerinne
Ludvig August Haslund	1848*	Christiania	Gartnerlærling
Maria Schandorff	1784-1848		Bestyrer	Fra 1827 til hun døde i 1848.
Marie Lindemann			Bestyrer	Fra 1850-1860.
Margit Ebro			Lærerinne	Fra 1924 til etter 1927.
Magrethe Larsen	1794*	Christiansand	Pensjonist
Maren Hansdatter	1843*	Røkens Prgj.	Vaskepike
Martha Widing	1845-1918	Østre Aker	Sykepleier	Mer info: HBR
Martin Jørgensen	1823*	Asker Prgj.	Gårdsgutt
Mary Tomeson	1850	Nyedalen i Aker	Lærerinne
Mathea Aamodt	1835*	Skien	Lærerinne
Nicoline Johannesen	1870	Horten	Lærerinne (vask og stryking)	Fra 1900 til etter 1927.
Ole Nielsen	1822	Gjerdrum	Fast husmann
Otto Hellen Halvorsen	1840	Vestre Aker	Inspektør, sekretær	Fra 1886 til 1908.
Ragnhild Olsen	1870	Kristiania	Lærerinne (linsøm)
Ragnhild Gansmoe			Lærerinne	Fra 1890 til etter 1927.
Tollef Hansen	1836	Ullensaker	Arbeidsmann
Thea Lorentzen	1841	Kristiania / Asker	Lærerinne

Leger knyttet til stiftelsen

I stiftelsens første periode hadde stadsfysikus Jens Grønbech Døderlein fritt tilsyn fram til han fratrådte i 1863. Mellom 1867 og 1897 var professor og overlege Hjalmar Heiberg knyttet til stiftelsen. Fra omkring 1900 var Francis Harbitz knyttet til stiftelsen noen år. I 1920 ble Kristine Munch ble ansatt som lege ved stiftelsen i 1920 og var det fortsatt ved jubileet i 1927.

Kilder

• Artikler i Lokalhistoriewiki om:
  • Johanne Mathea Haslund
  • Laura Lie
  • Maria Schandorff
• Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse», Tobias 4/97, Oslo kommune, byarkivet
• Eugenia stiftelse i Oslo byleksikon
• «Eugenia stiftelse» i Store norske leksikon
• Eugenia stiftelse gjennem 100 år. Oslo, 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Glambek, Ingeborg. Kunsten, nytten og moralen. Utg. Solum. Oslo. 1988. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Holdt, Jens. Niels Johannes Holm 1778-1845. Utg. Lunde. Bergen. 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Moss Avis 1935.11.04. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Nekrolog over Anette Vogt).
• Schandorff, Maria: Beretning om Eugenias Stiftelse fra dens Oprettelse indtil Aaret 1835. Utg. Trykt hos Chr. Grøndahl. Christiania. 1836. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Thrap, Daniel: Eugenias stiftelse : beretning i anledning 75 aars festen 8. november 1902. Kristiania, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.