Johanne Mathea Haslund (1810–1898)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johanne Mathea Haslund.
Foto: Ukjent fotograf, før 1898.

Johanne Madselie Mathea (Thea) Haslund (født Hanck, 21. januar 1810 i Odense, Danmark, død 14. november 1898[1] i Kristiania) var bestyrer for Eugenia Stiftelse i 26 år. Hun hadde trolig guvernanteeksamen.

Familiebakgrunn

Foreldrene var Madseline Antoinette Iversen (1788-1851) fra Odense og Johan Henrik Trützschler (Fridsler) Hanck (1776-1840) fra Kristiania. Faren var utdannet teolog fra København, men virket som tegner, maler, arkitekt, lærer, redaktør og bygningskonduktør. Madseline var datter av en velstående boktrykker, som blant annet ga ut Fyns Stifts Adresse Avis. Moren videreførte trykkeriet etter farens død og trykket blant annet noen av H.C. Andersens tidlige dikt.

Mathea og hennes fem søstre vokste opp i et hjem og i en sosial krets med stor interesse for litteratur, kunst og vitenskap. Søsteren Henriette Hanck ble forfatter, og skrev dikt og romaner. Hennes mangeårige brevveksling med H.C. Andersen er bevart. To andre søstre, Augusta og Charlotte, ble gift med danske tegneren Ludvig Læssøe.

Under et besøk hos sin tante Gunild Maria, født Hanck, og onkel, Niels Haslund, i Kristiania, ble Mathea kjent med sønnen, Frederik Martin (1818-1896). De to ble forlovet i 1837 og giftet seg i 1843. Mathea flyttet da til Kristiania.

Eugenia Stiftelse

Mathea hadde trolig guvernanteeksamen fra Danmark. Hun var tilhenger av grundtvigianismen og sluttet seg til presten Wilhelm Andreas Wexels. Mannen fulgte i hennes religiøse fotspor, som han etter hvert også gjorde i valg av arbeidsplass.

Fredrik Martin var som sin far blitt kjøpmann. Han tok handelsborgerbrev og kjøpte Østre Gade (nå Karl Johan) 13, der han drev kolonial og bakeri fram til kona i 1860 ble ansatt som bestyrerinne for Eugenia Stiftelse. Da ble han inspektør og regnskapsfører samme sted. Eugenia Stiftelse var barnehjem og skole for fattige og foreldreløse jenter, og til stillingen som bestyrerinne hadde det vært 30 søkere. Da valget falt på Mathea, mente Daniel Thrap, som skrev stiftelsens 75-årsberetning, at det hang sammen med presten Wexels tunge stemme i direksjonsstyret.[2]

Mens stiftelsens første bestyrer, Maria Schandorff, hadde vært tilhenger av opplæring til nøysomhet og spartansk livsførsel, innførte Haslund det Thrap kaller "finere Arbejder" i undervisningen, det vil antakelig si håndarbeid uten direkte nytteverdi. I Haslunds bestyrerperiode hadde stiftelsen 50-60 barn og 12-15 ansatte i tillegg til pensjonerte ansatte. Stiftelsen flyttet i hennes periode også fra Akersveien til Bjergstien.

Etter 26 år bestemte ekteparet seg i 1886 for å trekke seg tilbake. De flyttet da til Kirkeveien, senest fra 1891.

Etterkommere

Paret fikk minst fem barn som vokste opp: Johan Henrik (f. 1844, bakermester og kontorist), Ludvig August (f. 1848, gartner og landskapsmaler), Fredrik Wilhelm (1852-1913) (teolog?), Henriette Fredrikke (f. 1869) og Johannes Emanuel (f. 1872). Men flere barn døde som små. Emma Camilla i 1849, bare 2 måneder gammel[3], Carl Theodor Fredrik, 8 måneder, og minst to til. I dødsannonsen til Carl i 1851, står det at ekteparet for fjerde gang har fått "den tunge Lod at miste et elsket Barn".[4]

Parets hadde i tillegg til egne barn tre pleiedøtre: Emma Ansine Hansen (f. ca. 1851 i Kristiania), Anna Walborg Kamilla Hansen (f. 1850 i Kristiania) og Julie Mathilde Nordstrøm (f. 1847 i Moss). Hun giftet seg senere med Ludvig August. I 1875 bodde også to av familiens barnebarn med ved stiftelsen.

Som losjerende ser stiftelsen særlig ut til å ha tatt inn kunstnere. I 1865 bodde billedhuggeren Christopher Borch og kona Thora ved stiftelsen. Maleren Christian Delphin og Gunhild Wexelsen, som senere ble forfatter, losjerte der i 1875. Det gjorde også Gunhilds søstre Mathilde (f. 1847) og Emma Voigt (f. 1857).

På samme adresse som Mathea og Frederik Martin, Kirkeveien, bodde i 1891 også to av sønnene, Johan og Ludvig, med familier. Dessuten Karen og Johan Wilhelm Wentzel.

Fotnoter

  1. ↑ SAO, Uranienborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1880-1901, s. 120
  2. ↑ Thrap, s. 26
  3. ↑ Christiania-Posten 1849, s. 3.
  4. ↑ Christiania-Posten 1851, s. 4.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johanne_Mathea_Haslund_(1810–1898)&oldid=2361725»