Gunhild Wexelsen (1843–1896)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Gunhild Wexelsen (født i Aker 13. november 1843, død 1896) skrev skjønnlitterære og populærastronomiske bøker. Hun var assistent ved Folkeobservatoriet, også kalt Kikkertpaviljongen, i Slottsparken i Kristiania.

Familiebakgrunn

Gunhild var eldste datter av Elisabeth Marie Emerentia Bratt[1] og Hans Jørgen Voigt (1816-1885), som var gardbruker, mølleeier og brennevinskontrollør på Østre Toten. I ministerialbøkene er det registrert tre barn på dette paret. Etter at Elisabeth døde, giftet faren seg i 1852 med Oline Olsdatter[2], som i likhet med Elisabeth var fra Spydeberg. I folketellingen for 1865 er paret oppført med ti hjemmeboende barn på Brustumølle[3], Østre Toten. Ingen av farens tre eldste barn bodde hjemme under tellingen.

Ekteskap med kunstneren Wexelsen

Høsten 1869 giftet Gunhild seg med landskapsmaleren Christian Delphin Wexelsen (1830-83) fra Sukkestad, Østre Toten. Da hadde hun oppholdt seg noen år i Biri, der også hennes tilkommende hadde tilbrakt de siste to somrene. Paret flyttet etter giftermålet til Kristiania, der Christian hadde atelier. I 1875 bodde de i en leilighet i Akersveien 2. Her hadde også Eugenia stiftelse, som var skole og barnehjem for fattige jenter, tilhold. De fleste som var bosatt i nummer 2 ser ut til å ha vært tilknyttet stiftelsen, men tellingen gir ingen opplysninger om en slik tilknytning for paret Wexelsen.

Etter mannens død skrev den 40 år gamle enken et minneskrift over ham, på oppfordring fra vennene deres. Boken har foruten en kort biografisk innledning og et utvalg brev, historier fra parets samliv. Her skildrer hun med skjønnlitterære virkemidler borgerskapets selskapsliv, malerens studiereiser og hans sykeleie og likskue. "I kan tro, at det var et godt Dødsleie at sidde ved; han var sig selv lig til det sidste..." sier hun blant annet. I denne bolken kommer Gunhilds kristne livssyn tydelig fram.

Den siste julaftenen de feiret sammen, inviterte de melkekonen inn og bød henne på både kaker og en liten pakke. Hun undret seg på hvorfor de hadde juletre når de ikke hadde barn. Da svarte Christian: "Vi er selv Børn (...) og har saaledes Glæder fælles med Børnerne."[4]

Skjønnlitterære eksperimenter

I parets kretser var framføring av egne og andres dikt en viktig ingrediens i selskapslivet. I en av historiene i minneskriftet leser Christian et selvskrevet dikt der alle ord begynner på S. Dette får han skryt for, men feier det av med at "Gunhilds Historie på F (...) er meget morsomre, længere og bedre", noe som får deres kunstnervenn, Jens Tasken, til å utbryte: "Kan Du skrive noget Du ogsaa da?" Gunhild legger da følgende ord i sin egen munn: "Aa lidt til Husbehov".[5]

Historien slapp likevel utenfor husets vegger da Gunhild ga ut Frøken Fia Frost på eget forlag. Det er en humoristisk fortelling fra en fødselsdag, og gjennom festlyden får hun kommentert både frossen fisk, fredsbevegelse, forsvarsak og fyrstikkarbeiderstreik. Dagbladet omtalte boken som "et ganske eiendommeligt Kuriosum paa Literaturens Omraade". Andre aviser berømmet henne for språklig fantasi og god flyt til tross for at alle de 1347 ordene altså begynner på F. "... et meget fornøieligt Bidrag til Julebordet", konkluderte Nationaltidende.[6]

Fortellingen må ha blitt populær, for i 1889 kom den ut i nytt opplag på Brøggers Bogtrykkeri. De ga også ut hennes neste bok Sirius som séer, et dikt i fire kapitler på til sammen 32 sider. I denne boken begynner alle ordene på S, men diktet virker mer ambisiøst enn fortellingen i "f-dur". Her legger hun mer vekt på poesien enn på humoren, og samfunnsengasjement knyttes til filosofi og kunst.

Populærastronomisk formidling

Boken om Sirius tok utgangspunkt i stjernebilder og himmellegemer, noe som pekte fram mot hennes neste bok, Besøg på de andre Kloder inden vort Solsystem, som ble skrevet "efter Opfordring og til Retledning for de Besøgende" ved Folkeobservatoriet, der hun var assistent. Wexelsen formidler det kompliserte innholdet nesten i eventyrform. Astronomen Jens Fredrik Schroeter håper i forordet at boken vil "bidrage til at vække interesse for astronomi inden de samfundslag, som forf. mest har havt for øie under sin udarbeidelse."[7]

Også Wexelsens neste bok, Fixstjerner og Stjernebilleder, står i folkeopplysningens tegn. Her kommer hun inn på astronomiens historie og mytologi knyttet til stjernebilder. Boken inneholder ellers mer fysikk og matematiske beregninger enn den første, og var kanskje ment som en fortsettelse av denne for en smalere målgruppe.

Fotnoter

  1. Elisabet Marie Emerentia Brat i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1857-1865 fra Digitalarkivet.
  2. Oline Olsdatter i folketelling 1865 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
  3. Brustumølle med nordre Eng i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
  4. Mindeblade s. 37-38
  5. Mindeblade, s. 20-21
  6. Frøken Fia Frost, baksiden av omslaget
  7. Besøg på andre Kloder..., s. [V]

Utgivelser

  • Mindeblade over Landskabsmaler Christian Delphin Wexelsen : med Portræt og tre xylograferede Billeder efter Studier. Kristiania, 1884. 89 s. Digital versjonNettbiblioteket
  • Frøken Fia Frost : fornøielig Fortælling for fordomsfrie Folk. 2. oppl. Kristiania : A.W. Brøggers Bogtrykkeri, 1889. 23 s. Digital versjonNettbiblioteket
  • Sirius som séer : smaa Stjerneskud, som sendes Stjernevenner. Kristiania : A.W. Brøggers Bogtrykkeri, 1891. 32 s. Digital versjonNettbiblioteket
  • Besøg paa de andre Kloder inden vort Solsystem. Kristiania : [s.n.], 1893. 49 s. Digital versjonNettbiblioteket
  • Fixstjerner og Stjernebilleder : en populær-astronomisk Skildring. Kristiania : I kommission hos Cammermeyers Boghandel, 1895. 291 s. Digital versjonNettbiblioteket

Kilder

Eksterne lenker