Fjære ungdomsskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Fjære ungdomsskole ble etablert omkring 1967 og ble tatt i bruk ved innføring av niårig grunnskole i Fjære.

Skolen ligger på Bringsvær i Fjære.

Planlegging av den nye ungdomsskolen i Fjære

Spørsmålet om ungdomsskole i Fjære var oppe til drøfting i 1960. Fylkesskolestyret hadde bedt om en vurdering om dette, men Fjæres herredsstyre ville ikke avgi uttalelse såpass tidlig. Det var lansert to hovedalternativ. Det ene gikk ut på at Grimstad, Fjære, Eide og Landvik slås sammen til én skolekrets. Sigmund Olsen var formann i skolestyret. Han sa at mønsteret ville bli 6 + 3 år, uavhengig av om man fant løsninger alene eller i samarbeid. Dette ville også kreve en utbygging av småskolen. For Birketveit skoles del måtte man vurdere å bygge helt nytt.[1]

Fjære skolestyre drøftet skolestruktur og utbygging av Frivold skole i møte 10/11 1964. Skoleinspektør Tormod Øydgard hadde lagt fram en innstilling om utbygging, og dette fikk enstemmig tilslutning i skolestyret. I debatten ble det pekt på muligheten for samarbeid over kommunegrensene. Landvik kommune var ikke interessert i dette, og Grimstad kommune ønsket å vente med avtaler om dette. Skoledirektøren hadde uttrykt at man måtte se bort fra kommunegrensene ved skoleutbygging i distriktet. Det kom også opp uro over at Fjære hadde innført niårig grunnskole for raskt. Dette hadde sammenheng med at Dahlske skole brant og at man da forserte noen valg i Fjære.[2]

I skolestyremøte i januar 1966 orienterte skoleinspektør Øydgard om gjennomføring av niårig skole i Fjære. Konklusjonen var at man våren 1966 hadde mulighet til å starte bygging av niårig skole. Tegningene til skolebygget var kommet tilbake fra departementet. Imidlertid var man ikke blitt enige i prissetting av aktuell tomt, og kommunen måtte derfor gå til ekspropriasjon.[3]

"Vi bør bygge slik at vi blir fornøyd med det både vedlikeholdsmessig og driftsmessig, og jeg synes at det er en så genial planløsning med salen i midten at vi bør gå inn for det, uttalte ordfører J. J. Ugland da Fjære herredsstyre onsdag behandlet forslaget om å bygge Fjæres ungdomsskole på Vik etter Ugland & Thornes reviderte forslag. Prisen vil bli kr 870 pr. kvm. og de totale utgifter vil beløpe seg til kr. 4.400.000.- inklusive grunn-ervervelser, idrettsanlegg, inventar, læremidler etc. Det er regnet med et statstilskudd til bygget på kr. 800.000 og et fylkestilskudd på kr. 300.000.- samt et fylkestilskudd til læremidler på kr. 300.000.- Som byggekomite ble valgt Halvard Kristiansen, Peder Holmberg, Tormod Øydgard, Harald Jørgensen, Ragnar Dalholt og Jac. Bastrup Paulsen.[4] I 1967 tiltrer skolebestyrer Hans Dybfest byggekomite og inventarkomite.[5]

Arkitektfirmaet Ugland & Thorne: "Casavubu"

Ugland & Thornes vinnerutkast 1964
Foto: Lokal avis 31/12/1964

I 1964 ble det klart at arkitektfirmaet Ugland & Thorne vant konkurransen om beste planløsning. De kalte utkastet "Casavubu". Bygget ble tegnet med en samlet golvflate på 3800 kvm. Klasserommene ble planlagt i retning nord-syd. De fleste spesialrommene konsentreres omkring et bibliotek med lesesal. Lysforholdene ble vurdert som svært gode, med høytstilte sidelys og overlys. Ved valg av dette utkastet, omtalt i lokalvisen 31/12/1964, håpet man å ta i bruk skolen høsten 1966.

Bygging av Fjære ungdomsskole

1966: 19/8 1966 ble byggingen av den nye ungdomsskolen lagt ut på anbud
Foto: Agderposten 19/8/1966

Anbudet ble lagt ut ved annonse, bl.a. i Agderposten 19. august 1966. Anbudet baserte seg på at skolen skulle være ferdig til bruk 1. august 1967. Bygget var planlagt i betong og byggevolumet ble satt til 15 500 m3.

Kommunen ønsket anbud på følgende separate entrepriser:

  • Bygningsmessige arbeider
  • Sanitær og ventilasjonsanlegg
  • Elektriske anlegg med varme
  • Gulvbelegg og malerarbeider.

Som konsulenter hadde man:

  • Sanitær/ventilasjon: Ing. H. Feragen, Arendal
  • Elektriske anlegg: Siviling. O. Barexstein, Arendal
  • Bygningsmessige og malerarbeider: Arkitektene Ugland & Thorne, Arendal

Entreprenører og håndverkere

Følgende firma stod for arbeidet ved byggingen[6]:

  • K. E. Løken - hovedentreprenør
  • Johan L. Dahlberg, Arendal, blikkenslagerarbeid
  • F. K. Eskedal & Co - elektriske installasjoner
  • Brødrene Henningsen - Mur, puss og flisarbeid
  • Aases Blikkenslagerverksted - Kanaler og ventilasjonsarbeid
  • Rønnings Rørleggerverksted - Sanitær/varme/gassanlegg
  • A/L SAM-TRE - Dører og beslag
  • Nidelven bruk - Trelast og bygningsartikler
  • Entreprenør Anders L. Nygård - Utgraving og planering

Notater fra planleggingen

Gymnastikksalen ved den nye ungdomsskolen får en samlet gulvflate på 148 kvadratmeter. I planarbeidet justerte man tegningen og flyttet et apparatrom slik at man vant 20 m2.[7] Det var ulike meninger om gymnastikksalen og andre løsninger var gode nok. Reidar Øvensen skrev et lengre leserbrev om saken, og Agderposten spør 8/11 1967 skolestyrets formann og byggekomiteens formann, Hallvard Kristiansen om saken. Kristiansen svarer slik: "Her foreligger en misforståelse. Planen er at ungdomsskolens elever skal benytte gymnsatikksalen på barneskolen - denne er på 200 kvm. Den nye salen skal være aktivitetsrom for barneskolen - og den er 28 kvm større enn minimumskravet for slike rom, som er 100 kvm. I følge idrettskonsulent Ystad vil ikke en slik forandring bli godkjent av de sentrale myndigheter. Man må også anta at idrettskonsulenten og departemenetets fagkonsulenter har de nødvendige forutsetninger til å vurdere dette spørsmålet. Som kjent har disse gitt planene og tegningene sin godkjennelse. Lærerne har vært representert i plankomiteen for ungdomsskolen - og dessuten har skoleinspektøren og en lærer vært med i byggekomiteen. De måtte ha kommet med sine merknader tidligere.[8] I et leserinnlegg 9/11 1967 markerer lærer Martin Katla at "det har ikke vært praktiserende lærer med i plankomiteen for Fjære u.skole" og "Det ville kanskje vært naturlig at plankomiteens formann hadde sørget for at planer og tegninger ble forelagt Fjære skoleråd", som er lærernes forum. Det har ikke skjedd!".[9]

1966: "Burde Fjæres ungdomsskole vært på Fevik?"

I Agderposten 5/9 1966, etter at anbudet for den nye ungdomsskolen på Vik er annonsert, kommer tvil og uenighet om plassering til syne. Disse perspektivene var kompliserte den gang, før storkommunens tid fra 1971. Men dilemmaene peker også fremover mot dilemmaer i mange tiår og inn i et nytt årtusen.

"Det ser ut til at det mindretall som har hevdet at Fjæres nye ungdomsskole bør bygges på Fevik nå får et visst medhold i dette syn av konsulent Iveland ved Skoledirektørens kontor. I konsulentens utredning i forbindelse med den planlagte kommunessmmenslåing uttales blant annet:

«En ser det slik at selv om en skulle ha planlagt utbygging av ungdomsskolen i en «stor-kommune» i dette distrikt, ville det være rett å bygge to skoler i stadet for en. En ungdomsskole med fire klasser på hvert årstrinn regnes for å være en ideell størrelse, både pedagogisk og administrativt. Blir skolene for store oppnår en ikke det intime skolesamfunn som en bør tilstrebe. En ville heller ikke oppnå den kontakt innen elevflokken og mellom styrer, lærere og elever som er så viktig for å oppnå gode resultater. Hva plasseringen av de to skoler angår skal en ikke se bort fra at den mullgens ville ha blitt noe annerledes dersom det hadde vært bare en kommune da planleggingen ble foretatt. En av skolene burde ligge i Grimstad eller i byens umiddelbare nærhet. En kan således si at skolen på Levermyr er rett plassert. Hva skole nr. 2 angår ser en det slik at det ville ha vært en fordel om denne var blitt plassert noe lenger øst i kommunen, f. eks. på Fevik.

Da avstandene i distriktet er små er imidlertid dette neppe noe stort spørsmål. En vil derfor ikke på det nåværende tidspunkt fremme forelag om flytting av ungdomsskolen fra Vik til Fevik. Særlig på bakgrunn av at skolen på Vik trolig vil bli påbegynt allerede høsten 1966.

Under forutsetning av kommunesammenslutning vil det være naturlig at elevene i Frivold krets søker ungdomsskolen på Levermyr på grunn av kortere skolevei. Videre må det samarbeides de to skolene imellom når det gjelder det 10. frivillige skoleår, utveksling sv elever og om svemmehallen. Det 10. frivillige akoleår kan passende legges til skolen på Vik, dersom elevene fra Frivold krets søker skolen på Levermyr.»"

22. august 1967: Første skoledag i et uferdig skolebygg

Agderposten omtaler åpningen av den nye skolen slik:

"VI husker vel alle fra vår barndom hvor vi ergret oss over at det alltid var aå fint vær første skoledag etter den deilige sommerferien. For 254 Fjære-barn var det imidlertid «et plaster på såret» at de kunne innlede et nytt skoleår, riktignok i strålend ettersommervær, men også i et nytt skolebygg.

Fjæres nye, prektige ungdomsskolebygg på Vik er ennå ikke helt ferdig fra håndverkernes hender Det er foreløpig bare klasseromsfløyen som tas i bruk. Spesialromsfløyen vil stå ferdig til neste skoleårs begynnelse, og er allerede påbegynt. Svømmehallen foreligger foreløpig bare som en plan på et papir, men skolens folk håper at også svømmehallen vil komme ganske snart. Inntil så skjer skal Fjære-elevane benytte svømmehallen ved Levermyrskolen i Grimstad.

Klasseromsfløyen som ble tatt i bruk i går — inneholder to klasserom på 60 kvm samt et bibliotek som foreløpig skal brukes som klasserom. I tillegg kommer syv grupperom — hvorav et foreløpig skal benyttes som lærerværelse.

De vel to og et halvt hundre barn som begynner et nytt skoleår ved den nye skolen — er fordelt på fire syvendeklasser og seks åttendeklasser.

Spesialromsfløyen som skal stå ferdig nesle år - vil inneholde gymnastikksal, sløydsal, sløydrom for metall- og tresløyd, formingsrom, håndarbeidsrom og andre spesialrom."

Notater fra de første årene

1967: Skoleinspektøren i Fjære annonserer skolestart og skyssordning ved oppstart av Fjære ungdomsskole. Personalet møter dagen før.
Foto: Agderposten 17/8 1967

Lærebøkene som skulle brukes ved skolen måtte godkjennes av rett organ. I skolestyremøtet for Fjære i august 1968 vedtas det at Fjære ungdomsskole skal bruke engelskverket til A. E. Aasland, "på prøve" i niende klasse.[10]

Det var opprinnelig planlagt at Fjære ungdomsskole skulle ha bibliotekfilial som elevene kunne bruke. I et leserinnelgg i Agderposten 21/10 1967 skriver bibliotekar Bodil Lunden om de problemene som har oppstått. På grunn av plassproblemer for skoledriften i byggeperioden har skolen tatt i bruk bibliotekrommet til undervisning. Samtidig har skoleinspektøren i Fjære (tilsvarende skolesjef) forsøkt å få til en avtale med folkebiblioteket i Grimstad slik at elevene kan bruke dette. Dette er Lunden svært kritisk til.[11] Noe senere fant man en løsning, og i annonse i Agderposten 20/11 annonseres at Fjære folkeboksamling, Vik "er nå flyttet inn på Fjære Ungdomsskole". Åpningstidene var tirsdag 17:30-19:30 og torsdag 14:00-16:00.[12]

Skolebygget var planlagt med et mindre svømmebasseng. Bassenget ble aldri gjort ferdig, og dette førte til en del debatt om prioriteringer og god svømmeopplæring for elevene fra Fjære. I flere år måtte da Fjæres elever bruke bassenget på Levermyr, noe som forutsatte et tilskudd fra Fjære til Grimstad kommune. I 1968 tilbyr Johan Jørgen Ugland seg å yte kommunen lån til dette formålet, noe kommunestyret aksepterte og takket for.[13]

I 1967 var det fortsatt vanskelig å skaffe seg egen bolig i Fjære og Grimstad. Det planlegges å ansette sytten lærere ved ungdomsskolen, og myndighetene arbeidet på ulike måter for å løse boligspørsmålet. En komite med skoleinspektøren, banksjef Nilsen (Fjære sogns sparebank) og kontorsjef Jørgensen i Fjære kommune, arbeidet for å finne en tilfredsstillende løsning. Det vurderes å selge enkelte eldre lærerboliger og å bygge tre nye hus på Vik og fem på Jordene på Fevik. Lærerboligene bygges etter Husbankens normer. Kommunen står som byggherre, men lærerne skal overta dem.[14]

Svømmedag i Osterskilen i september 1967. Her er svært mange kjente navn
Foto: Agderposten 23/9 1967

Rolf Lauritzen var en aktiv lærer. I september 1967 ledet han Fjære ungomdsskoles svømmedag i OsterskilenMarivoll. Agderpostens artikkel gjengir en lang rekke av elevene ved skolen denne første høsten.

Ansatte ved oppstarten i 1967 og de nærmeste årene

Skolestyrer Hans Dybfest 1968
Foto: Agderposten 21/9 1968
  • Hans Dybfest, rektor
  • Bjørg Vagle
  • Anne Mo Grimdalen
  • Alf Somdal
  • Lars Skreien omtales som rådgiver ved skolen høsten 1968.[15]
  • Nils Veggeland. Omtales som samlingsstyrer i fysikk høsten 1968.[16]
  • Tore Johansen. Omtales som samlingstyrer for audiovisuelt utstyr og kartsamling høsten 1968.[17]
  • Jan Olsen. Omtales som samlingsstyrer for elev/lærerbibliotek høsten 1968.[18]
  • Gunnbjørg Olsen, Fevik, tilsettes som vaskehjelp i august 1968[19]

Stillingen som kontorassistent ble først utlyst som halv stilling. Fra 1/1 1969 lyses den ut som full stilling.[20]

Det første skoleåret hadde én vaktmester ansvar for både Vik skole og Fjære ungdomsskole. Men fra 1/7/1968 ble vaktmesterstillingen lyst ut som egen stilling for ungdomsskolen. Stillingen tillegges et vaskeareal på 200 kvm.[21]

I 1971 er Lars Bjørndal konstituert som skolestyrer på Fjære ungdomsskole. Han tilsettes siden fast i stillingen.[22]

Elevtall m.v.

  • Ved planlegging av skolestart høsten 1968 legger en til grunn 3 klasser på syvende trinn, fire på åttende trinn og seks klasser på niende trinn.[23]
  • I to uker sist i mai 1968 er hele åttende trinn, 148 elever i fem klasser, utplassert i arbeidslivet.[24]

Elev- og lærerminner fra de første årene

  • "Jeg begynte som lærer på Fevik skole i 1968. I skoleåret -68/69, eller året etter var ungdomsskolen på Vik der. Jeg hadde med de eldste elevene fra Fevik til Vik, og hadde skolekjøkken med dem på den nye skolen en gang hver uke i en periode." (TBJ)
  • "1953 årgangen av elever var det første kullet som begynte på Vik. Etter å ha begynt på Birketveit, vært med på starten av Fevik skole, gikk vi over til Vik ungdomsskole i 8 de klasse. Mange kom også over dit etter framhaldskolen, 1952 Årgangen. ... En annen tidsalder. Vi måtte fremdeles stille opp utvendig før vi fikk gå inn. Skolegården var nokså uferdig husker jeg. Nesten utmark tett optil, og svært forskjellig fra opparbeidingen ved Nye Fevik skole. All maten måte fortæres ute i store frikvarter, sommer som vinter, og om nødvendig med votter på. Det skulle være sunt og belærende. Gymnastikk hadde vi på den gamle barneskolen." (BA)
  • "Jeg begynte i 8 klasse, vi måtte gå et år ekstra på barneskolen, for skolen var ikke ferdig før. Vi var de første som gikk på ungdomsskole ! Er noen år siden nå gitt." (BH)
  • "Jeg begynte der selv høsten 73. Kom fra Frivoll. Synes det var litt pussig å ta skolebuss fra Kryssen til Risdal, gjennom byen og til Vik. Men det var nok bare en kortere periode. Husker bygget på Fjære med røde murstein. Det hadde en annen aura og respekt enn det gamle trebygget på Frivoll. Jeg hadde Valter Tinderholt som klassestyrer, Bjør Vagle i norsk/skolekjøkken. Lars Bjørndal var rektor og Dagfinn Wold inspektør." (JVE)
  • "Jeg gikk ut av 10. klasse 1972/73 på Fjære Undomskole. Mener Hans Dypfest var rektor i hvert fall 7. og 8. klasse. Jeg hadde Jostein Hetland, Yngvar Pharm og Nils Veggeland som klasseforstander. Finn Larsen var min Tysk lærer. Tore Johansen (TJ) i Norsk. Fru Sætra i Engelsk. Steinar Andersen og Harald Skomedal i gymnastikk. Og ikke å forglemme gode snille Sigvaldsen i forming. ... Husker godt byggingen av Fjære Ungdomskole. Der skolen nå ligger, vis a vis bedehuset, var det en liten bakketopp. Den ble kaldt Kula. Og der lå et gammelt hus, hvor det bodde et eldre ektepar. Dette huset ble revet, pga den nye skolen. Fra Kula og mot Bringsverd, rant vi på rattkjelke om vinteren. Byggingen av den nye skolen var spennende for oss små guttunger." (JT)

Fjære ungdomsskole 1967-2001

Valgfag: Våren 1968 arbeides det med å få "Linje for jord- og skogbruk ved Fjære ungdomsskole". Dette tenkes som et fag med fem timer pr uke. Man tenkte å legge undervisningen til Statens gartnerskole, Dømmesmoen, og rektor Heggdal er velvillig til et samarbeid.[25]

Omkring 1970 fantes det en ordning med et frivillig tiende skoleår. Skoleinspektør Øydgard foreslår i 1968 at Fjære, med forbehold om hvilket elevtall som melder seg, samarbeider med Grimstad kommune om dette tilbudet.[26]

Skolebrann 2001: I september 2001 ble skolen rammet av en omfattende brann og ble omtalt som totaltskadet. Skolen flyttet sin undervisning til midlertidige lokaler i da nedlagte Grimstad barneskole i Storgata i Grimstad. Der holdt Fjære ungdomsskole til i en toårsperiode mens det gamle bygget ble totalrenovert og fornyet. Det fornyede skoleanlegget ble tatt i bruk ved skolestart høsten 2003.

Ved nyåpningen etter brannen fremstod Fjære ungdomsskole som en "ny" skole. Her kan du lese folderen med egenpresentasjon:

Fjære skole 1-10 fra 2005

Fra 1/8 2005 ble Fjære ungdomsskole en del av Fjære skole, sammen med Vik skole.

Fjære ungdomsskole igjen

Etter vedtak i kommunestyret i Grimstad ble 1-10-skolen delt igjen, og Fjære ungdomsskole og Fjære barneskole ble drevet videre som separate skoler.


Skoler i Grimstad


Grunnskoler: Eide skole | Holviga barneskole | Holviga ungomsskole | Langemyr skole | Jappa skole | Grimstad ungdomsskole | Frivoll skole | Landvik skole | Fjære barneskole | Fjære ungdomsskole | Fevik skole | Hesnes montesorriskole | Drottningborg ungdomsskole. Videregående skoler: Dahlske skole | Drottingborg vgs. Annet: Universitetet i Agder.


Tidligere skoler: Birketveit skole (Fjære) | Moy skole (Fjære) | Vik skole (Fjære) | Fjære skole (Fjære) | Håbbestad skole (Fjære) | Hesnes skole (Fjære) | Hesnesøy skole (Fjære) | Kroken skole (Fjære) | Grimstad barneskole | Hagebruksskolen på Lillenes (Fjære) | Statens gartnerskole, Dømmesmoen | xxx


Skolehistorie i Fjære

Referanser

  1. Agderposten 28/10/1960
  2. Agderposten 11/11/1964
  3. Agderposten 20/1/1966
  4. Agderposten 12/11/1965
  5. Agderposten 23/11/1967
  6. Agderposten 21/9/1968
  7. Agderposten 22/11/1967
  8. Agderposten 8/11/1967
  9. Agderposten 11/11/1967
  10. Agderposten 19/8/1968
  11. Agderposten 21/10/1967
  12. Agderposten 20/11/1967
  13. Agderposten 20/5/1968
  14. Agderposten 22/11/1967
  15. Agderposten 8/10/1968
  16. Agderposten 8/10/1968
  17. Agderposten 8/10/1968
  18. Agderposten 8/10/1968
  19. Agderposten 19/8/1968
  20. Agderposten 23/11/1968
  21. Agderposten 22/5/1968
  22. Agderposten 2/9/1971
  23. Agderposten 14/5/1968
  24. Agderposten 24/6/1968
  25. Agderposten 7/6/1968
  26. Agderposten 15/11/1968