Flekstveit (Tokke)
Gården Flekstveit i Tokke kommune, høyt opp for Bandak på nordsiden, var i gammel tid den største gården i Vest-Telemark. Flekstveit ligger i Lårdal, men veien mellom Kviteseid og Lårdal gikk forbi. Første gang vi hører om Flekstveit er i 1386. Det ble sagt at det var gjestehus her på 1500-tallet.
Gården med de store viddene var udelt til 1807, da ble den delt mellom Torjus Åsmundssons sønner Knut og Åsmund. De to brødrene drev gården sammen til 1850 da den ble delt i Øvre og Nedre Flekstveit. Senere er gården blitt delt flere ganger og bygninger er blitt flyttet. Selv om det ennå omkring 1800 bare var ett gårdsbruk på Flekstveit, var det mange husmannsplasser under gården. Hele 43 personer er registrert på Flekstveit i folketellingen 1801.
I Oluf Ryghs verk om norske gårdsnavn er gårdens navn angitt som Flekstveit[1] og han gir den følgende forklaringen på navnet:
- «Synes at være *Flekksþveit, sms. med flekkr m., Flek, Plet, ogsaa brugt om et lidet Jordstykke (Fritzner I 438). Gaardnavnet Flekstad i Frosten og i Stod indeholder vel samme Forled, men her efter K. Rygh vel brugt som Mandstilnavn (Bd. XIV S. 64). Om 2det Led þveit se Indl. S. 83. -- Underbruget er nu Brugs-No. 2 (Storestrand).»
Videre gies det flere ulike former av navnet opp igjennom årene, blant disse er Flextued (DN. XI 143, 1436), Fflestwetht (DN. IX 788, 1539), Fluxtued (1585), Fleschtued (1602.1/1), Flegstuedt med Strand (1665) og Flex- tved med Strand store (1723).
Flekstveitstoga
Flekstveitstoga er fra 1600-tallet, påbygd i 1738 med dekorasjoner av Talleiv Målar (1707-1787). Han rosemalte veggene, bjelkene og himlingen i Flekstveitstoga ca 1750.[2] Den er i to etasjer og oppført av grovt tømmer med ni omfar på langveggen. Huset er 9 m. langt og 5 m. bredt. I første etasje er det innvendig fire omfar.
Loftet fra Flekstveit er fra 1700-tallet og ble bygd av Øystein Midtbru i 1790.
Bygningene står i dag på Kviteseid Bygdetun. Bygdetunet er en del av Vest-Telemark museum.
Kilder
- Skaug, Tore: Å byggje eit bygdetun. Kviteseid bygdetun 2007. ISBN 9788299596749
- ↑ Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, bind 7, side 419 (Faksimile 1999)
- ↑ Meyer, Johan: Fortids kunst i Norges bygder, 1908-1942. Nitten distriktsvise bind. (Ny utgave 1977-78 og 1987).