Flesberg kirkegård

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Flesberg kirkegård med muren av oppreiste steinheller.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Steinkors på kirkegården, trolig et gravminne fra middelalderen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Flesberg kirkegård ved Flesberg stavkirke går tilbake til middelalderen. Den er omkransa av en mur av oppreiste steinheller, som er med på et maleri av kirka fra 1701 og altså er eldre enn det.

Kirkegården ble i 1910 utvida mot sør, og steinhellene på den sida ble da fjerna. I 1924 ble den ytterligere utvida mot sørvest. Det er to innganger i vest, med jernporter i sementerte portstolper av nyere dato. I flere av steinhellene er det ringer til tjoring av hester, noen av dem med innskrifter som viser at de tilhørte enkeltgårder. På noen av steinene står årstallet 1661 i en ring, og disse kan være satt opp da. Det står også senere årstall og initialer på noen steiner.

Spesielle gravminner

Det står to uthogde steinkors på kirkegården. Det ene er på 67 x 58 cm og står på en ny fot. Det andre er 85 x 80 cm, og er ifølge tradisjonen satt opp over «skinnbroklensmannen».

På ei steinhelle på 96 x 25 cm er det en utydelig og delvis ødelagt innskrift som tolkes som «Flesberg Sødre gravste OHS Lane fød 1650 anno Død 1751». Dersom denne innskriften er riktig er det altså en 101-åring som er gravlagt der. Det er to personer som ble gravlagt der i 1751 som har riktige initialer: Ole Halesen og Ole Hellichsen.[1] I gårdshistoria for Flesberg bekreftes det at det dreide seg om den sistnevnte. Ole Hellekson Lande bygsla Sønstegård Flesberg, og brukte både den og Lande. Vi vet at han fikk bygselen på Flesberg fra David Gørrisen Klim i 1690, og han må da ha vært en voksen mann. Dessverre er den eldste kirkebokinnføring fra prestegjeldet fra 1688, så vi får ikke bekrefta nøyaktig hvor gammel han var.

Et gravminne fra 1945 ble reist av Hjemmefronten etter krigens slutt over en russisk soldat bare kjent som Rendjok. Den 28. februar 1945 var han på rømmen og søkte ly på Myrvold, der han fikk mat og ei seng. Han tok sitt eget liv i løpet av natta, og ble gravlagt i hemmelighet på kirkegården. Etter at krigen var over ble det arrangert en skikkelig begravelse for ham, og Hjemmefronten bekosta som nevnt gravminnet. Den russiske ambassaden bekoster beplantning av grava.

Galleri

Referanser

Litteratur og kilder